Den kinesisk-eide videodelingsappen, TikTok, bruker algoritmer til å undertrykke innhold som avslører Kinas brudd på menneskerettigheter for å forme synspunktene til brukerne, ifølge en ny studie.
Forskere fra Rutgers universitet og Network Contagion Research Institute (NCRI) fant at TikToks algoritmer "aktivt undertrykker innhold som stiller seg kritisk til Det kinesiske kommunistpartiet (KKP), samtidig som de øker pro-kinesisk propaganda og fremmer distraherende, irrelevant innhold", ifølge studien deres.
"Gjennom reiseinfluencere, frontier-livsstilskontoer og andre KKP-tilknyttede innholdsskapere, undertrykker plattformen systematisk sensitive diskusjoner om temaer som etnisk folkemord og brudd på menneskerettigheter."
De siste årene har TikTok blitt utsatt for gransking og beskyldninger om å være en trussel mot rikets sikkerhet, ettersom den utnytter tenåringers sinn. Det Kina-baserte morselskapet, ByteDance, kan bli tvunget av KKP til å utlevere data om amerikanske brukere. USAs National Security Agency har tidligere kalt appen for KKPs "trojanske hest", som truer USAs sikkerhet på lang sikt på grunn av KKPs anti-USA-holdninger, mens enkelte lovgivere har sammenlignet appen med en form for "digitalt fentanyl" som gjør brukerne avhengige.
I april undertegnet president Joe Biden et tverrpolitisk lovforslag som påla ByteDance å selge TikTok eller bli utestengt fra USAs mobilappbutikker og netthotelltjenester. ByteDance og TiKTok har gått til søksmål for å bestride loven.
Rapporten fant også at TikTok hadde gjennomført en "vellykket indoktrinering" av brukerne, særlig storbrukerne, med tanke på endringene i holdningene deres til Kina. Dette resultatet er basert på resultater av en psykologisk undersøkelse.
"Disse brukerne ser ut til ubevisst å absorbere de partiske narrativene gjennom målretting eller informasjonsmiljø som er konstruert for å undergrave ytringsfriheten. Dette fører til en forvrengt forståelse av viktige globale spørsmål", skriver forskerne.
En talsperson for TikTok svarte på funnene og fortalte til Epoch Times via e-post at studien var et "ikke-fagfellevurdert, feilaktig eksperiment ... tydelig konstruert for å oppnå en falsk, forhåndsbestemt konklusjon."
Talspersonen legger til at "tidligere forskning fra NCRI har blitt avkreftet av eksterne analytikere, og denne siste rapporten er like feilaktig".
Rapporten
For å gjennomføre rapporten opprettet forskerne 24 kontoer på TikTok, Instagram og YouTube der de etterlignet 16 år gamle brukere i USA. Kontoene ble brukt til å teste de tre sosiale medieplattformenes algoritmer ved å legge inn fire ulike søkeord som ofte nevnes i forbindelse med KKPs menneskerettighetsbrudd - "Uyghur", "Xinjiang", "Tibet" og "Tiananmen".
Trump- og Biden-administrasjonene har karakterisert KKPs undertrykkelse av uigurene i Xinjiang-regionen, lengst vest i landet, som "folkemord" og "forbrytelser mot menneskeheten". I Tibet har det kinesiske regimet omgjort regionen til en overvåkingsstat og opprettet arbeidsleirer.
Den 4. juni 1989 beordret det kinesiske regimet troppene sine til å åpne ild mot student-demonstranter og ubevæpnede sivile på Den himmelske freds plass i Kinas hovedstad. Det kinesiske regimet benekter å ha tatt initiativ til den voldelige aksjonen, til tross for tusenvis av vitner. Enhver diskusjon om protestbevegelsen er tabubelagt i Kina og Hongkong.
Forskerne samlet inn over 3400 videoer fra søkeresultatene ved hjelp av de fire nøkkelordene og klassifiserte hver video som enten "pro-Kina", "anti-Kina", "nøytral" eller "irrelevant".
Når det gjelder Xinjiang, kan en «pro-Kina»-video blant annet vise minoriteters skikker eller idylliske skildringer av livet på landsbygda, mens en «anti-Kina»-video kan vise uigurenes vanskelige situasjon i Kina eller oppfordre til boikott av produkter produsert i Xinjiang, ifølge rapporten.
Bare 2,3 prosent av søkeresultatene for "Xinjiang" på TikTok ble ansett som «anti-Kina», sammenlignet med 21,7 prosent på YouTube og 17,3 prosent på Instagram, ifølge rapporten.
Mer enn 26 prosent av søkeresultatene for «Tiananmen» på TikTok ble imidlertid ansett som «pro-Kina», mens bare 7,7 prosent av søkeresultatene på YouTube var «pro-Kina», mens det ble 16,3 prosent på Instagram, ifølge rapporten.
Ifølge rapporten kan en "pro-kinesisk" video om Den himmelske freds plass være "fornektelse av massakren og revisjonistiske", "historiske fremstillinger" eller "naturskjønne bilder av plassen som ikke nevner massakren".
Når det gjelder søkeresultater som bruker ordet "Tibet", var det TikTok som inneholdt minst anti-kinesisk innhold (5 prosent) og mest pro-kinesisk innhold (30,1 prosent) på tvers av de tre plattformene, ifølge rapporten.
Rapporten forklarte at en "pro-Kina"-video om Tibet kunne "gjenspeile KKPs narrativ om at Tibet har blitt frigjort", mens en "anti-Kina"-video kunne handle om dekning av tibetanske protester eller "detaljer om KKPs utslettelse av tibetansk kultur".
"Det ser ut til at TikToks algoritmer favoriserer pro-kinesisk innhold når det gjelder antall visninger per "like", uavhengig av det generelle engasjementet. Dessuten er dette funnet betydelig mer uttalt på TikTok enn på YouTube, noe som tyder på en TikTok-spesifikk skjevhet", heter det i rapporten.
Spørreundersøkelse
Forskerne spurte også 1214 amerikanske TikTok-brukere om deres oppfatning av Kina basert på tiden de brukte i appen.
Aktive brukere av TikTok, de som bruker appen i mer enn tre timer per dag, viste en 49 prosent økning i positivitet til KKPs menneskerettighetsarbeid, sammenlignet med ikke-brukere. For de som brukte appen i 15 minutter til 3 timer, var økningen på 36 prosent.
"Derimot viste bruken av YouTube og Instagram ingen signifikant sammenheng med brukernes oppfatning av Kinas menneskerettighetssituasjon", heter det i rapporten.
"Dette tyder på at innholdet på TikTok kan bidra til psykologisk manipulasjon av brukerne, noe som er i tråd med KKPs strategiske mål om å forme gunstige oppfatninger blant unge målgrupper", heter det videre.
Aktive TikTok-brukere viste også en økning på 48 prosent i oppfatningen av at "Den himmelske freds plass er mest kjent som et turiststed".
Forskerne anbefalte å opprette et borgerfond, finansiert av sosiale medieplattformer og offentligheten, for å bidra til å identifisere plattformer som manipulerer brukernes oppfatninger.
"Hvis det viser seg at sosiale mediers algoritmer undergraver selve demokratiene som gir dem frihet til å operere, er de både urettferdige og farlige", heter det i rapporten. "Det må stilles krav om ansvarlighet og korrigerende tiltak for å sikre at plattformene ikke utnyttes av statlige aktører til å undergrave demokratiske institusjoner og verdier."
