Verden venter nå på utviklingen av Israels svar på Hamas' blodige angrep den 7. oktober. Ifølge eksperter er dette en svært hårfin balansegang med mange aktører der både for mye og for lite styrke risikerer å invitere til mer vold.
Etter Hamas sitt angrep på Israel, som angivelig krevde over 1000 menneskeliv, omtaler israelske tjenestemenn hendelsen som landets eget 11. september. Krigen mellom Israel og Hamas risikerer også å få alle de geopolitiske konsekvensene som sammenligningen tilsier.
USA sender ammunisjon og annet materiell til Israel og har flyttet hangarskip til det østlige Middelhavet. I skrivende stund er det ingen planer om at supermakten skal gripe direkte inn i krigen, men den økte tilstedeværelsen kan avskrekke andre aktører fra å bli med i krigen.
Dette alene understreker imidlertid at det siste sammenstøtet mellom Israel og Hamas er på en annen skala enn før. I tillegg til det blodige terrorangrepet er Israel omringet av land som til enhver tid kan velge å støtte ulike terrororganisasjoner som har som mål å utslette landet.
Eksperter hevder at hvis Israel ikke reagerer på riktig måte mot Hamas, risikerer hele Midtøsten å eksplodere inn i en ny æra med islamisme og voldelig ekstremisme, som i årene etter 11. september-angrepene. Denne gangen er det imidlertid lite sannsynlig at styresmaktene i de arabiske landene holder seg utenfor.
En høytstående person i det amerikanske forsvarsdepartementet, som ønsker å være anonym, bekrefter at den amerikanske regjeringen ser angrepet i et helt nytt lys.
– Jeg vil understreke forskjellen mellom denne og tidligere konflikter mellom Israel og Hamas i Gaza. Dette er annerledes. Det er noe vi ikke har sett før. Hamas-krigere har gått rundt i Israel og myrdet barn foran foreldrene sine, massakrert med hemningsløs vold på en musikkfestival og brent ned hus mens familier søker ly i bunkerne sine, forteller han.
I motsetning til rakettangrepene vi har blitt vant til de siste årene, var dette en invasjon som tok den israelske hæren 48 timer å slå tilbake på, og det Hamas etterlot seg, har sjokkert mange israelere dypt. Hamas blir ikke lenger sett på som noe som tidvis truer fred og stabilitet, men som en reell, eksistensiell trussel.
Få eksperter eller politikere tror at Hamas kunne ha utført et slikt angrep på egen hånd. Over 1000 terrorister invaderte israelsk territorium. Det ble brukt droner for å angripe og slå ut israelske observasjonstårn, de fikk massiv cyberstøtte fra utlandet, og siden krigens start har det blitt skutt tusenvis av raketter inn i Israel.
Mange peker på Iran der islamistisk regime har bedt om utslettelse av Israel i flere tiår og som blir sett på som en alliert av Kina og Russland i et forsøk på å utfordre dagens verdensorden.
– Det står en styrende hånd bak alt dette, og det er Iran, sier Michael Doran, seniorforsker ved den konservative amerikanske tenketanken «Hudson Institute».
Doran mener Iran først og fremst ønsker å stoppe normaliseringen av forholdet mellom Israel og Saudi-Arabia, som begynte med avtalene fra Trump-tiden, de såkalte Abraham-avtalene.
Biden-administrasjonen har i stor grad avviklet Trumps politikk overfor Iran og valgt å avslutte en del sanksjoner. De har gjenopplivet Obama-æraens politikk som går ut på å forhandle for å overbevise Iran om å ikke bygge atomvåpen.
Som et resultat av denne politikken ble fem amerikanske fanger i Iran løslatt i september, etter at Biden-administrasjonen frigjorde «frosne iranske midler» verdt mer enn seks milliarder dollar.
Doran mener at hvis USA ønsker å stoppe Hamas' krig mot Israel fra å omfatte hele Midtøsten, må de vise Iran at handlingene deres vil bli kostbare.
– Det er viktig for USA at Israel går seirende ut. Hvis disse terrorhandlingene oppfattes å gi seire til Iran og Hamas, inviterer vi bare til mer av det samme, og før eller siden vil det involvere amerikanske styrker direkte, mener han.
Marerittscenariet for Israel har alltid vært en flerfronts-krig.
- Can Kasapoglu, seniorforsker ved Hudson Institute
En annen bekymring er at et mer utbredt angrep fra nord, fra terrororganisasjonen Hizbollah i Libanon, kan belaste Israels ressurser, som igjen vil invitere til jihad-støtte fra hele regionen.
Et større angrep fra Libanon vil gjøre Israels verste frykt til virkelighet, ifølge Can Kasapoglu, seniorstipendiat ved Hudson Institute
– Marerittscenariet for Israel har alltid vært en flerfronts-krig. Vi skal ikke utelukke ethvert scenario som involverer libanesiske Hizbollah, som prøver å utnytte situasjonen.
Selv små angrep kan ha stor innvirkning i denne sammenhengen fordi de kan binde opp israelske, militære ressurser som ellers kunne blitt brukt til å konfrontere Hamas i Gaza, sier Kasapoglu.
Den tidligere nevnte ansatte ved det amerikanske forsvarsdepartementet bekrefter at dette også er noe USA frykter og jobber for å forhindre.
– Vi er veldig bekymret for at Hizbollah skal ta feil beslutning og velge å åpne en ny front i konflikten. Vi jobber med Israel og våre partnere i regionen for å holde dette begrenset til Gaza.
Saudi-Arabia, som lenge har forsøkt å etablere seg som den mektigste nasjonen i Midtøsten, blir av noen sett på som en joker i konflikten.
Steven Cook, seniorforsker ved «Council on Foreign Relations» tenketank, mener at Hamas' angrep i det minste delvis var rettet mot å undergrave kimen til et forhold som er sådd mellom Saudi-Arabia og Israel.
– Saudierne var et mål. Jeg mener dette helt klart er et forsøk på å undergrave normaliseringsdynamikken som er på gang i regionen. Iranerne har vært tydelige på dette, og Hamas har åpenbart ingenting å tjene på en normalisering av forholdet mellom Israel og Saudi-Arabia, sier han.
Cook bemerker imidlertid i denne sammenheng at normaliseringen var noe som ble presset på ovenfra. Det var noe den saudiske ledelsen ønsket for sine egne formål, men som aldri ble ønsket velkommen av det saudiske folket.
Hvorvidt normaliseringen kan fortsette, avhenger derfor mye av hvor brutalt Israels svar til Hamas blir i Gaza og hvordan dette blir mottatt av opinionen i Saudi-Arabia.
– Det er ikke så lenge siden det ble arrangert tv-gallaer til støtte for Hamas-selvmordsbombere på saudiarabisk fjernsyn. Jeg tror at hvorvidt normaliseringen fullstendig går i stå, vil avhenge av den israelske responsen på Gazastripen.
Det er to andre krefter som opererer i utkanten av denne konflikten, som begge har kompliserte forhold til både Israel og USA.
Qatar på den arabiske halvøya huser den største, amerikanske militærbasen i Midtøsten. Landet er imidlertid også hjemsted til flere av nøkkelpersonene i Hamas-ledelsen og er en ledende eksportør av islamistisk terrorisme. Da Biden-administrasjonen frigjorde de seks milliardene i iranske midler forrige måned, ble de overført til bankkontoer i Qatar.
Qatar har også en representant i Gaza, og etter Hamas' invasjon den 7. oktober, ga regimet en uttalelse der skylden ble lagt på Israel.
Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) er også verdt å holde et øye med. Bare timer etter angrepet kom det en uttalelse om at Israel burde anerkjenne et uavhengig Palestina og slutte å slåss mot de «relevante partene». Samtidig har KKP åpenlyst alliert seg med Iran og Russland i det de presenterer, som et forsøk på å etablere en multipolar verdensorden for å erstatte den unipolare, med USA på toppen, som de mener er rådende nå. Det er sannsynlig at KKP også prøver å utnytte situasjonen for å styrke sin egen innflytelse i Midtøsten.
Alle de involverte styrkene understreker viktigheten av Israels reaksjon, også USA’s respons, i spørsmålet om de skal gå direkte inn i konflikten eller ikke.
Uansett hvordan Israel opptrer i fremtiden, er det forbundet med stor risiko. Går de for hardt ut, risikerer de å pådra seg hevnangrep. Gjør de for lite, risikerer de at det oppleves som en svakhet som inviterer til flere angrep i fremtiden, i likhet med det som nettopp har skjedd. Den nåværende krigen i Gaza ser dermed ut til å kunne få betydning for mye mer enn bare Hamas' skjebne.
