En bonsai-maker streber etter å få et tre til å se gammelt ut så raskt som mulig. Det gjør at de lett kan se alderstegn på trær ute i naturen. De snakker om ulike vekststiler og hva som gir et gammelt tre karakter.
Anna Lindmark i Västerbotten i Sverige har holdt på med bonsaier i over 30 år. Hun forteller at bonsai-makerne streber etter asymmetriske former og et gammelt utseende.
– En bonsai er en tolkning av naturen, nesten som når man maler et maleri eller lager en skulptur. Den skal ikke bare se ut som et tre, men det skal vise at treet har karakter og har vært en del av noe.
Mens noen kanskje har en spesiell interesse for eksotiske vekster eller det japanske, handler det for henne om å strebe etter å forme treet til et bilde av naturen.
– Akkurat som noen som vil male et landskap, kan man skape et bilde med noe som lever. Det blir en ekstra utfordring fordi treet vil forandre seg og er motvillig.
Hun forklarer at det ikke handler om å forsøke å kopiere naturen. I stedet lager man seg et inntrykk av den og fanger opp visse trekk ved treet. Som bonsai-maker får du et øye for å lete etter spesielle egenskaper når du ser trær i naturen.
Et gammelt furutre har en stamme som gradvis smalner av og har tykkere greiner nederst. Det samme utseende etterstrebes hos en liten furu som klippes og formes til en bonsai.
Når du er ute i naturen, kan du se etter denne typiske trekantstilen. Du kan også lete etter ulike alderdomstegn. En gammel eik har en stor omkrets på stammen, en vid trekrone, knudrete greiner og mange forgreininger. Selv døde deler viser alder.
Særlig hos bartrærne er det et alderdomstegn at greinene peker nedover, dette på grunn av tyngden. Hun sammenligner de med juletrær som vi tar inn og som er unge og har greiner som står rett ut.
For å endre utseendet på bonsaitrærne brukes metalltråd. Trådene snurres rundt greinene slik at greinene kan bøyes og skape en annen form. Litt etter litt tar de bort metalltrådene.
– De gjør det kunstig slik at det skal se ut som gamle trær.
Innen bonsai-kunsten er det en rekke typiske stiler som en kan velge å etterstrebe og som en også lærer seg å identifisere i naturen.
– Disse malene beskriver ulike karakterer, ulike måter som trær vokser på.
De har sine forbilder i måten de japanske trærnes vokser, som kan avvike fra de man vanligvis ser i Norden.
De furuene som vi vanligvis ser, er høye og ranke. Stilen kalles strengt oppreist.
Jo eldre furuene blir, jo flatere utseende får de, med en rundere form og mindre markant topp og kalles lutende. Toppen kan vise om furutreet er eldre eller yngre. Hvis den er spiss i toppen, er den ikke så gammel.
En annen stil kalles ledig opprett. Stammen er krokete og svinger først i en retning og så i en annen, men treet har tyngdepunktet over røttene. De fleste bonsai-trærne har den stilen.
Kost-formen er typisk for løvtrær. Stammen deler seg i mange greiner.
Et tre som vokser i en skråning, kan få en voksemåte slik at det henger nedover. Denne stilen kalles vannfall.
Et tre som vokser der det utsettes for mye vind, kan få et forblåst utseende. Treet ser ut til å strekke seg i en retning.
Trær som er svært myke med nedhengende grener, får en form som gråtende pil. Den vanligste japanske stilen kalles literati, intelligent.
- Den har en krokete voksemåte med litt greiner og grønt i toppen.
De kan også skape bonsaier med flere stammer, som en liten skog, en gruppe trær eller bare to-tre trær sammen. Setter de sammen en gruppe med trær, må antallet være et oddetall.
Anna Lindmark forteller at du kan lese av en del av treets historie gjennom å studere det. En lutende furu i naturen kan ha fått sitt utseende fordi litt jord har rast bort på den ene siden av treet en eller annen gang.
– Så har det fulgt med og blitt litt skjevt. Treet har blitt stående der, og greinene har begynt å tilpasse seg skråningen. Dette er en modell for den skjeve bonsai-stilen.
Et tre med en krokete voksemåte avslører en del av treets historie.
– Det kan ha veltet på et tidspunkt. Det døde ikke, men fortsatte å vokse.
Det skal se ut som at treet står stødig og har stått der lenge.
- ANNA LINDMARK Bonsai-maker i Bygdsiljum
Som bonsai-skaper streber man også etter å få en stor og kraftig rot på bonsaien.
– Det skal se ut som at den står støtt og har stått der lenge.
I tillegg til at de klipper til treet sitt, forteller Lindmark at de også kan fjerne bladene. Det resulterer i nye greiner.
– For hvert blad får du et nytt skudd, så hvis du tar bort alle bladene, får du dobbelt så mange greiner det året, sammenlignet med om det feller løvet og får en ny grein neste år.
Noe annet som de vil herme etter naturen, er døde plantedeler. Som eksempel peker hun på hvordan furuene ser ut. Greinene lengst nede er døde, men sitter der fortsatt, men mangler bark.
– Dette bruker vi fordi det er et alderdomstegn.
Skader på treet viser også at det har eksistert en tid. Kanskje har en elg gnagd av en del av barken. Treet forsøker da å reparere dette stedet, og man kan se et arr på stammen, forteller hun.
– Treet er ikke dødt, men vi ser at det har en del uten bark. Dette benytter vi oss av som en del av designet av bonsaiene.
En slik skade på bonsaien kan enten oppstå naturlig eller den gjøres av bonsai-skaperen som da skreller av litt bark.
– Det blir en oppdiktet historie. Den ser kanskje kunstig ut i starten, men etter noen år blir den sølvgrå og fin.
Trær i naturen kan ha en død topp, også det kan man etterligne hos bonsaien.
Selv om du tror at den skal bli på en bestemt måte, så skjer det aldri.
-
ANNA LINDMARK
Anna Lindmark konstaterer at det er mye å lære som bonsai-skaper. Selv har hun nesten 25 bonsaier ute i hagen og et antall inne. Hittil har hun aldri følt seg fornøyd med en bonsai.
– Jeg har ikke kommet til det at "denne er perfekt. Jeg kan ikke gjøre noe mer". Selv om du tenker at den skal bli på en bestemt måte, skjer det aldri.
Du får nye ideer, og det skjer ting man ikke har tenkt seg. Hun forteller også at det er lett å ta bort deler, men det tar tid før det vokser ut igjen. Det krever en del tålmodighet fra en bonsai-maker.
Kontakt journalisten: [email protected]
FAKTA
Bonsai. Vekst i skål
Bonsai betyr bokstavelig talt "vekst i skål" (bon=skål, sai=vekst) og har blitt synonymt med dyrkingsformen av miniatyrtrær i vakre krukker. Bonsai kan sees som hobbydyrking eller en kunstform. Det er også en interesse for den østlige kulturen og mystikken rundt bonsai.
Bonsai-foredling handler om å streve i liten skala etter å gi en visjon av et fullvokst tre. Det brukes ikke noen spesielle plantearter til bonsaier, men vanlige treaktige planter. Arter med små blad og eviggrønne træe gjør det lettere å få et så proporsjonalt tre som mulig. Samtidig kan et uproporsjonalt, stort blad symbolisere en klynge med løv.
Historisk sett tror man at bonsai har sin opprinnelse i Kina. Der er det nevnt i litteraturen på 700-tallet. Dyrkingsformen kom senere til Japan på 1000-tallet der den ble videreutviklet.
Stell: Bonsaier krever veldrenert og porøs jord. De trenger også gjødsel, litt, men ofte. Riktig vanning er viktig. De fleste bonsaier dør av overvanning eller tørke, så man må lære å kjenne sin bonsai.
Kilde: Svenska Bonsaisällskapet
