Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="article-content">
<h3>Sent på kvelden lokal tid den 28. november vedtok det australske senatet "verdens første" lov som forbyr barn under 16 år tilgang til sosiale medier.</h3>
Den nye loven betyr at når den trer i kraft, vil yngre australiere ikke få tilgang til plattformer som Tiktok, Facebook, Instagram, Snapchat, Reddit eller X. Det vil bli benyttet teknikk for å verifisere alder, og de store teknologibedriftene må sørge for at reglene blir fulgt.
Noen sosiale medier vil være tillatt, som Youtube og pedagogiske apper.
Sentrum-venstre-regjering, ledet av Labour, hadde støtte fra sentrum-høyre-koalisjonen av liberale og nasjonalister den siste arbeidsdagen i parlamentet i 2024. Den dagen gikk forbudet gjennom i Underhuset.
– Jeg tror at foreldre trenger hjelp med dette, og det er derfor jeg mener vi kan rettferdiggjøre statlig innblanding, sa den liberale senatoren, Dave Sharma, i parlamentet under avstemmingen.
De Grønne gikk imidlertid imot forslaget. Senator David Shoebridge beskrev det som "svært mangelfullt" og sa at det virket som om loven var utarbeidet av folk som "aldri har vært på internett".
– Dette er en lov for å gjøre (mediemogulen) Rupert Murdoch fornøyd, sa han.
Loven vil tre i kraft i løpet av et år og vil kreve at bedrifter tar "rimelige tiltak" for å sikre at australske barn ikke kan åpne konto der. Overtredelser kan straffes med bøter på opptil 49,5 millioner australske dollar (rundt 350 millioner kroner).
I et notat forklarer regjeringen at man bevisst har satt høye bøter for brudd fordi det kan føre til stor skade, men også for å sende et "sterkt signal om forventningene til at de aldersbegrensende sosiale medieplattformene tar kravene til minstealder på alvor".
X har reist spørsmålet om forbudet er forenlig med australsk lov, blant annet i forhold til den internasjonale menneskerettighetstraktaten som landet har skrevet under på.
</div>
</div>



Sent på kvelden lokal tid den 28. november vedtok det australske senatet "verdens første" lov som forbyr barn under 16 år tilgang til sosiale medier.
Den nye loven betyr at når den trer i kraft, vil yngre australiere ikke få tilgang til plattformer som Tiktok, Facebook, Instagram, Snapchat, Reddit eller X. Det vil bli benyttet teknikk for å verifisere alder, og de store teknologibedrift

Australia forbyr sosiale medier for barn

<h3>Kina sa at USA «leker med ilden» etter at Washington nylig <a href="https://apnews.com/article/china-taiwan-us-military-arms-sales-89a657717d0ef2d0565726d141a530a3">annonserte</a> 866 millioner dollar i forsvarshjelp til Taiwan, inkludert taktiske radiosystemer og feste for våpen.</h3>
Beijings underforståtte trussel fra 22. desember er et forsøk på å hindre slik hjelp. Men den amerikanske bistanden gjør Beijings planer om en invasjon av Taiwan desto vanskeligere. Bistanden vil snarere avskrekke regimet i Beijing enn å «provosere» det, slik det kinesiske kommunistpartiet (KKP) gjerne vil ha oss til å tro. KKPs trussel om «ild» er det spillteoretikere kaller «cheap talk».
I et forsøk på å gi mer kraft til trusselen, pløyer regimet stadig mer av det kinesiske folkets hardt opptjente skattepenger inn i en militær katastrofe som allerede på planleggingsstadiet gjør livet vanskeligere for dem. USAs og EUs tollsatser, sanksjoner og eksportkontroller begrenser Kinas økonomi og sysselsettingsmuligheter. De er et direkte svar på regimets planer om å invadere Taiwan, samt andre lignende aggresjoner.
Hvis en slik invasjon noen gang finner sted, vil de økonomiske mottiltakene gå på høygir. Kinesisk eksport til USA, Europa og Japan - verdens største økonomier i tillegg til Kina - kan nesten helt tørke inn.
Hvor skulle denne eksporten gå?
Hvem skulle Kinas eksportorienterte fabrikker da produsere for?
De to hovedalternativene er 1) det Beijing kaller «det globale sør» og det som tidligere ble kalt «den tredje verden» eller «utviklingsland», og 2) produksjon for innenlandske forbrukere i Kina selv.
Kan Kina opprettholde sine forsvarsutgifter hvis landet gjør om sin nåværende eksportøkonomi til en økonomi som fokuserer på innenlandske forbrukere og eksport til det globale sør?
Det vil helt sikkert medføre betydelige transaksjonskostnader, ettersom disse fattigere forbrukerne har en tendens til å kjøpe mindre luksuriøse varer enn vi gjør i Vesten. Den gjennomsnittlige disponible inntekten per innbygger i Kina er <a href="https://www.stats.gov.cn/english/PressRelease/202402/t20240201_1947120.html">39 218</a> yuan, ifølge regimet. Det er mindre enn 5 400 dollar per måned, rundt 60 000,- norske kroner. Det reelle tallet er sannsynligvis lavere, og medianen er enda lavere. Kinas månedlige <a href="https://www.china-briefing.com/news/minimum-wages-china/">minstelønn</a> er kanskje en bedre indikator på hvordan de fattige i Kina faktisk lever. Den varierer fra provins til provins, men ligger mellom 2410 kroner i Xinjiang og 4225 kroner i Shanghai.
Å tvinge den kinesiske økonomien til å omstille seg til relativt fattigere forbrukere vil medføre store kostnader - enten må kinesiskproduserte luksusvarer for eksport selges til relativt fattige arbeidere til en brøkdel av prisen, eller så må fabrikker som produserer luksusvarer, omstilles til å produsere enklere varer billigere, eller mest sannsynlig litt av begge deler. Kinas BNP ville oppleve negativ realvekst, og regimets skatteinntekter ville lide. Reallønningene vil sannsynligvis gå ned, noe som vil øke den sosiale instabiliteten. For å bøte på dette vil regimet måtte øke de sosiale utgiftene, noe som vil redusere inntektene som er tilgjengelige til militære utgifter.
&nbsp;
Ifølge International Institute for Strategic Studies er de kinesiske militærutgiftene for tiden så høye som <a href="https://chinapower.csis.org/military-spending/"> 319 milliarder dollar</a> årlig. Dette budsjettet kommer fra statlige skatter på <a href="https://chinapower.csis.org/making-sense-of-chinas-government-budget/">10,24 billioner yuan</a> (1,4 billioner dollar). Disse skattene er i sin tur avhengig av Kinas BNP på <a href="https://www.statista.com/statistics/263770/gross-domestic-product-gdp-of-china/"> 18,3 billioner dollar</a>. Et lavere kinesisk BNP betyr mindre skatteinntekter, mindre militærutgifter og dermed lavere sannsynlighet for krig.
Det er derfor fornuftig å rette skytset mot Kinas BNP hvis verden ønsker å bevare freden. Vi bør ikke bare bruke toll, sanksjoner og eksportkontroll som svar på regimets urettferdige handelspraksis. Målet med disse økonomiske mottiltakene bør være å tvinge Kina til negativ økonomisk vekst inntil landet begynner å følge de internasjonale reglene som USA var med på å grunnlegge etter andre verdenskrig.
Budskapet til det kinesiske folket bør være at vi ønsker å støtte dem i deres økonomiske utvikling, men ikke hvis denne utviklingen resulterer i den typen trusler fra KKP som nå er vanlige mot Taiwan og andre naboland til Kina. For å komme ut av KKPs felle må det kinesiske folket i det minste ta kontroll over sin egen fremtid og tvinge regimet til å avslutte sin aggresjon mot utlandet.
Dette kan kreve en kinesisk Gorbatsjov som kan styre Kinas statsskip bort fra en katastrofal kollisjon med Vesten. Dette kan oppmuntres gjennom mer ikke-voldelige protester fra folket selv, både i og utenfor Kina. Ideelt sett bør disse protestene ha en form som gjør at demonstrantene selv slipper straff.
Bevegelsen mot et kinesisk markedsdemokrati trenger ikke flere martyrer. På denne måten kan elitene i Kina og et stort antall vanlige mennesker styre landet i retning av demokratisering og markedsreformer med minimale egne ofre.
<a href="https://global.tuidang.org/">Mer enn 440 millioner</a> kinesere har allerede tatt avstand fra enhver tilknytning til KKP, ifølge Global Service Center for Quitting the Chinese Communist Party, en frivillig organisasjon som hjelper enkeltpersoner med å melde seg ut av partiet og overvåker antallet slike utmeldinger. Det er bemerkelsesverdige 31 prosent av Kinas befolkning. Disse menneskene, som til sammen er mer enn fire ganger så mange som i KKP, kan utgjøre verdens største politiske parti. De leder Kina mot demokratisering og markedsreformer som vil utløse den typen entusiastisk økonomisk åpning fra Vestens side som vil gi de beste resultatene for det kinesiske folkets lommebok og friheter.
Hvis Kina kan bevise sine gode intensjoner overfor Vesten ved å bli et markedsdemokrati, vil Vesten nesten helt sikkert bevise sine gode intensjoner overfor Kina gjennom økonomisk åpning.
Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Kina sa at USA «leker med ilden» etter at Washington nylig annonserte 866 millioner dollar i forsvarshjelp til Taiwan, inkludert taktiske radiosystemer og feste for våpen.
Beijings underforståtte trussel fra 22. desember er et forsøk på å hindre slik hjelp. Men den amerikanske bistanden gjør Beijings planer om en invasjon av Taiwan desto vanskeligere. Bistanden vil snarere avskrekke regim

Mening: Angrip Kinas økonomi for å forhindre invasjon av Taiwan

<h3>I <a style="font-size: 1rem;" href="http://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-1-hvordan-dante-provoserer-til-tenkning">del 1</a> av denne artikkelserien, snakket vi om hvor viktig det er at unge sinn blir eksponert for stor litteratur, selv om dette gjelder for mennesker i alle aldre. Stor litteratur kan gi en motgift mot såkalt "woke"-moral og det den signaliserer. Den kan også bidra med en kontekst der man kan utforske livet, meningen med livet og vårt formål.</h3>
Vi poengterte at klassiske tekster er tekster som har bevist sin verdi gjennom århundrer, ja til og med flere tusen år; ikke de nyeste og mest moderne bøkene som spyr ut klisjéaktige memes. Dante, sa vi, er et godt eksempel på akkurat en slik forfatter som er verdifull å lese og studere. Selv om han døde for sju hundre år siden, er hans verk like aktuelt og relevant nå som den gang.
Kanskje det viktigste området er der Dante viser besluttsomhet og urokkelighet i spørsmålet om menneskets frie vilje. Alt avhenger av dette, og med "alt" mener jeg ikke bare hans "Guddommelige komedie" eller begrunnelsen for diktet, ikke en gang "bare" kristendommen (hvis teologi understreker diktet), men jeg mener selve den vestlige sivilisasjonen.
<h2>Determinisme eller fri vilje?</h2>
Den britiske forfatteren A.N. Wilson sier det slik i boken sin, "Dante in Love": Historien til den kristne teologien, og man kan si hele historien om vestlig tenkning, har vært en evig kamp mellom determinisme og et forsøk på å erklære en tro på vår frihet til å ta moralske valg. Hvis vi ikke er mer enn summen av vårt DNA eller ikke mer enn det de materialistiske kreftene i historien har villet gjøre oss til, eller ikke mer enn produktet av vårt sosiale miljø, da er rettssalene, for ikke å snakke om helvete, monstrøse maskiner av urettferdighet. Hvordan kan noen stilles til ansvar dersom alt er forutbestemt?
Er ikke det å bli stilt til ansvar for sine handlinger eller ikke, ett av de viktigste spørsmålene i tiden nå i USA?
Konsekvensene av ikke å opprettholde den grunnleggende troen på fri vilje, er over alt rundt oss. For å tro på den frie viljen (William James, "faren" til amerikansk psykologi, <a href="https://www.informationphilosopher.com/solutions/philosophers/james/">uttrykte</a> dette vidunderlig i sin aforisme: "Min første handling av den frie viljen skal være å tro på den frie viljen) er å ta personlig ansvar for sin egen skjebne og situasjon. Mens det motsatte er konsekvensen av determinisme.
<figure id="attachment_3588894" aria-describedby="caption-attachment-3588894" style="width: 527px" class="wp-caption alignnone"><a style="font-weight: bold; font-size: 0.8125rem; font-style: italic;" href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/11/22/12_1_William_James_b1842c.jpg" target="_blank" rel="noopener"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-3588894 size-full" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/11/22/12_1_William_James_b1842c.jpg" alt="William_James" width="527" height="675" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/11/22/12_1_William_James_b1842c.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-3588894" class="wp-caption-text">William James. Houghton Library, Harvard University. Foto: Offentlig eie</figcaption></figure>
Determinisme leder til hjelpeløs håndsrekning, unnvikelse og overbevisning om at man er et offer for omstendighetene. Dette er aller tydeligst i den økende enigheten om at kriminelle ikke er kriminelle, at de ikke kan noe for sine kriminelle handlinger og derfor trenger hjelp snarere enn korreksjon og at en derfor må la være å dømme dem eller atferden deres.
Som forfatter Theodore Dalrymple bemerket i boken "Vår kultur, hva som er igjen av den": "Når unge mennesker ønsker å rose seg selv, beskriver de seg som 'ikke-dømmende'. For dem er den høyeste form for moral det samme som amoralitet.
Denne holdningen manifesterte seg ved opptøyene i Amerika, og til og med i Storbritannia beskrev media opprørerne som "fredelige" og ville bagatellisere tanken om at de er skyldige i skadene de påfører. De protesterer jo rettmessig mot sosial urettferdighet, sier mediene!
&nbsp;
Som Robert Oulds, direktør for The Bruges Group, sier i sin “Moralitis: A Cultural Virus” når han kommenterer: [Denne holdningen] skader selve de sosiale rettferdighetssakene som var ment å hjelpe, fordi den har forlatt virkeligheten til fordel for en følelsesladet og irrasjonell fenomenologi av klage. I stedet for "klage" kan vi tydelig lese "offerstatus".
For å være klar på dette, sier jeg ikke at vi må være katolikker, slik Dante var, og ikke en gang kristne for å tro på den frie viljen, men det er essensielt at vi tror på den frie viljen. Den berømte ateisten, Edvard Gibbon (som <a href="https://www.goodreads.com/quotes/3952-in-the-end-more-than-freedom-they-wanted-security-they">sitert</a> av Margareth Thatcher) skal ha sagt om de atenske grekerne: "Mot slutten ønsket de trygghet mer enn frihet. Da atenerne til slutt ikke lenger ønsket å gi noe til samfunnet, men at samfunnet i stedet skulle gi til dem den friheten de ønsket, sluttet Athen å være fritt."
Denne uttalelsen er en dypsindig observasjon som fremdeles er sann og betyr at imperier og sivilisasjoner ikke erobres utenfra, men innenfra. Hva kan ellers være et tydeligere vitne om vår nåværende fare?
<h2>Besatt av virkelighet</h2>
Selv om idéene om den frie viljen og det personlige ansvaret ikke er Dantes egne, utforsker diktet hans på en kraftfull måte konsekvensene av den. Den tredelte strukturen med helvete, skjærsilden og paradiset viser det som skjer når mennesker bruker viljen sin eller ignorerer dens realitet.
Tenk først på vårt forhold i virkeligheten. I boken “What’s My Type: Use the Enneagram” skrev forfatter Kathleen V. Hurley: "Vi vil forstå at virkeligheten ligger ikke i det vi kan se eller berøre og eie, men heller i hva som er usynlig, ikke lar seg røre og heller ikke kan eies av noen. Virkeligheten begynner faktisk å eie oss."
Slik sett er "Den guddommelige komedie" en dyp kommentar til våre livsvalg og til romanforfatteren Ayn Rands oppfatning om at "vi kan unndra oss virkeligheten, men vi kan ikke unndra oss konsekvensene av å unndra oss virkeligheten." Våre handlinger, våre tanker, vår motivasjon er viktige og innhenter oss til slutt; om ikke i dette livet, så i det neste.
<figure id="attachment_3588903" aria-describedby="caption-attachment-3588903" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/11/22/12_1_Ayn_Rand_1943.jpg" target="_blank" rel="noopener"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-3588903 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/11/22/12_1_Ayn_Rand_1943-600x728.jpg" alt="Ayn_Rand_1943" width="600" height="728" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/11/22/12_1_Ayn_Rand_1943-600x728.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-3588903" class="wp-caption-text">Romanforfatter Ayn Rand i 1943. Foto: Offentlig eie</figcaption></figure>
Det er et gripende og kraftfullt øyeblikk mot slutten av vers 29 i "Inferno" der Capocchio, en alkymist og forfalsker av natur, tilstår til Dante (i følge Clive James sin løselige, men uttrykksfulle oversettelse): "Mitt yrke/Var å forfalske naturen. Jeg gjorde det bra/i livet. Men alt er virkelighet i helvete." Konsekvensene av virkeligheten kan ikke unngås. Vi tar beslutninger, men så vil beslutningene, som i Hurleys vers, besette oss.
<figure id="attachment_3588583" aria-describedby="caption-attachment-3588583" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-3588583 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/11/21/12_1_Dores-Capocchio-600x493.jpg" alt="Dore's Capocchio" width="600" height="493" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/11/21/12_1_Dores-Capocchio-600x493.jpg" /><figcaption id="caption-attachment-3588583" class="wp-caption-text">Helvetes pinsler gjennomlides av Capocchio i en illustrasjon av Gustave Doré til Dantes "Inferno". Foto: Offentlig eie</figcaption></figure>
Det "Den guddommelige komedie" avslører, er at det finnes tre nivåer når beslutninger tas.
<h2>Avhengighetens psykologi</h2>
Det første nivået, helvete, er for dem som ikke tar noe som helst ansvar for sine handlinger. De fordømmes for all evighet til å gjenta sin dysfunksjonelle atferd, sine selvmedlidende ord og sine gjentatte tvangstanker. De klarer ikke å frigjøre seg fra de valgene de har tatt i sitt jordiske liv, og dypest sett ønsker de heller ikke å gjøre det.
Kanskje den beste parallellen vi kan finne til denne type atferd i våre liv, er avhengighet. De som er avhengige, vet ofte at narkotika, alkohol, pengespill, sex eller hva som helst som de er besatt av, er dårlig for dem eller har dem i sin makt. Likevel klarer de ikke å frigjøre seg fra avhengigheten.
Keith Humphreys, en ledende professor innen psykologi om avhengighet, uttrykte det på en morsom måte da han <a href="https://wstale.com/lifestyle/anyone-crazy-enough-to-pay-2-50-for-cup-of-foam-asking-to-be-milked/">sa</a>: "Eksistensen av Starbucks er bevis for at mennesket er et irrasjonelt vesen." Selv om kaffe ikke truer livet på samme måte som narkotika, har til og med kaffe makt til å få oss til å drikke det; også når vi vet at den femte koppen er alt for mye!
Helvete er altså et sted vi ikke kan bryte ut av fordi vi ikke ønsker det.  Vi foretrekker å være i helvete; det er vårt valg, vårt frie valg. Som A.N. Wilson sier "Ingen er i helvete som ikke på sett og vis har valgt å være der." Eller som Dorothy L. Sayers uttrykker det mer positivt i “A Matter of Eternity”: "Helvete er å nyte sin egen vei i all evighet."
Vi får det vi ønsker oss, men ikke mer; ikke noe paradis og ingen endringer fra den elendigheten vi selv har valgt.
For lenge siden, i 1912, skrev den lærde Edmund Garratt Gardner: "La hele helvete, hele verden, til og med alle himmelens hærskarer komme sammen og forene seg om denne ene tingen. De vil ikke være i stand til å fremtvinge den frie viljen til noe som ikke er villet."
Makten ligger i vår vilje til å bestemme. Ikke en gang Gud kan overstyre denne friheten. Friheten er faktisk fundamentet for selve kjærligheten, slik Dantes diktverk gjør det klart, for kjærlighet kan ikke være kjærlighet hvis den ikke gis frivillig.
<h2>Å forsømme sjelen</h2>
Den irske poeten, Thomas Moore, setter alt dette i sekulære og psykologiske termer: "Når sjelen neglisjeres, forsvinner den ikke bare, den dukker opp symptomatisk i form av tvangstanker, avhengighet, vold og tap av mening." Hvilken strålende måte å tolke problemet på. Sjelen eller det vi i dag kaller selvet, neglisjeres."
Vi ser dette svært klart hos de som er avhengige; den manglende oppmerksomheten på seg selv og den manglende stoltheten over seg selv. Alt de har, blir til slutt underordnet en eneste ting; en ny "fiksing". Og "fiksingen" er de selv.
Men kriminell atferd er også en slags "fiksing" som Dante avslører bare så alt for godt. Som vi til slutt oppdager i helvetets dype dyp, er for eksempel Satan "fikset" der nede sammen med historiens tre største forrædere: Cassius, Brutus og Judas Iskariot.
Fortidens mennesker tenkte det samme. Krishna i de indiske skriftene snakker om de som gjør ondt, uvitende menn hvis lidenskap for begjær, sinne og grådighet er en tredelt vei til helvete, som forklart i Donald A. Mackenzies “Indian Myth and Legend.” Det er interessant at Krishna identifiserer tre av de største syndene vi finner hos Dante: begjær, sinne og grådighet.
Den moderne vestlige verden liker ikke engang tanken på helvete, liker ikke at Gud er "dømmende" og forsøker å underminere helvetets troverdighet. Dante er en nyttig påminner om at frihet er godt, faktisk vårt ultimate mål. Likevel har misbruket av frihet alvorlige og evige konsekvenser.
<figure id="attachment_3028966" aria-describedby="caption-attachment-3028966" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-3028966 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2019/08/03/315342029e7a7e47a07c640a150313c3-600x411.jpg" alt="“Dante and Virgil in the Ninth Circle of Hell" width="600" height="411" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2019/08/03/315342029e7a7e47a07c640a150313c3-600x411.jpg" /><figcaption id="caption-attachment-3028966" class="wp-caption-text">"Dante og Virgil i den niende krets i helvete" fra 1861 av Gustave Doré. Olje på lerret, 3 meter x 4,7 meter. Foto: Brou Museum, Bourge-en-Bresse. Offentlig eie</figcaption></figure>
Den store poeten W.B. Yeats sa: "Fantasien har en måte å kaste lys over sannheten på, som sannheten ikke har ..." Dette er nettopp dette vi har i Dantes utrolige dikt og hans fremstilling av helvete, sannheten.
Hvis dette er helvete, hva skjer da i skjærsilden og i paradiset? På hvilken måte er de forskjellige, og hvilke sinnstilstander gjør hele forskjellen slik at en kommer dit i stedet for i helvete? Dette er temaene i vår neste artikkel.
Vennligst se også "Mer Dante nå, takk! (<a href="http://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-1-hvordan-dante-provoserer-til-tenkning">Del 1</a>): Hvordan Dante provoserer til tenkning.
James Sale er en engelsk forretningsmann som driver selskapet Motivational Maps Ltd. og opererer i 14 land. Han er forfatter av over 40 bøker om ledelse og utdanning utgitt av store, internasjonale forlag, inkludert Macmillan, Pearson, og Routledge. Som poet har han vunnet førsteprisen i konkurransen i 2017 til Society of Classical Poets, og i juni 2019 talte han på gruppens første symposium arrangert i New Yorks Princeton Club.

Litteratur

I del 1 av denne artikkelserien, snakket vi om hvor viktig det er at unge sinn blir eksponert for stor litteratur, selv om dette gjelder for mennesker i alle aldre. Stor litteratur kan gi en motgift mot såkalt "woke"-moral og det den signaliserer. Den kan også bidra med en kontekst der man kan utforske livet, meningen med livet og vårt formål.
Vi poengterte at klassiske tekster er tekster som

Mer Dante nå, takk! (Del 2): La oss høre om den frie viljen!

<h3>Venezuelas høyesterett har bøtlagt Tiktok med 10 millioner dollar tilsvarende 113 millioner kroner, etter virale utfordringer som myndighetene sier har ført til tre dødsfall blant barn.</h3>
Dommeren, Tania D'Amelio,  kritiserer den populære videoappen  for uaktsomhet ved ikke å ha iverksatt "nødvendige og hensiktsmessige tiltak" for å begrense utfordringer på nettet. Hun sier at selskapet har fortalt retten at de "forstår alvoret i saken".
Tiktok som eies av det kinesiske selskapet Bytedance har blitt beordret til å åpne et kontor i det Søramerikanske landet slik at man kan følge lokale lover.
Virksomheten får åtte dager på seg til å betale bøtene. Ifølge D'Amelio skal pengene brukes til å "skape et Tiktok-fond for ofre".
Ifølge venezuelanske myndigheter døde tre mindreårige og 200 ble forgiftet på skoler rundt i landet etter å ha inntatt kjemiske stoffer som en del av "utfordringer" på sosiale medier.
Landets leder, Nicolas Maduro, beskylder selskapet for å ha forårsaket en 12-årig jentes død etter at hun deltok i en utfordring om å ta beroligende tabletter uten å sovne.
Utdanningsminister Hector Rodriguez oppgir at en 14-åring døde etter en Tiktok-utfordring med å sniffe kjemiske stoffer.
Ytterligere et tredje barn koblet til videoappen døde den 21. november ifølge Venezuelas riksadvokat.

Venezuelas høyesterett har bøtlagt Tiktok med 10 millioner dollar tilsvarende 113 millioner kroner, etter virale utfordringer som myndighetene sier har ført til tre dødsfall blant barn.
Dommeren, Tania D'Amelio,  kritiserer den populære videoappen  for uaktsomhet ved ikke å ha iverksatt "nødvendige og hensiktsmessige tiltak" for å begrense utfordringer på nettet. Hun sier at selskapet 

Venezuela bøtlegger Tiktok etter tre dødsfall blant barn

<h3>Afrika har fått en større geopolitisk rolle de siste årene, mens USAs innflytelse over kontinentet har avtatt under Joe Bidens presidentskap. Trumps administrasjon må bli tøffere, mener analytikere og tidligere tjenestemenn.</h3>
Nå tar blant annet Afrika-eksperter fra USA bladet fra munnen og snakker om det de oppfatter som en fiasko for Biden-administrasjonen når det gjelder USAs rolle i Afrika. De sier at USA har mistet både diplomatisk og militær kontroll i viktige regioner. De har gitt plass til Kinas voksende tilstedeværelse, tapt terreng til Russland og ikke klart å sikre tilstrekkelig og stabile forsyninger av viktige mineraler.
<blockquote>USA må bli tøffere under Trump.
- Herman Wasserman, Mediaekspert. Stellenbosch University, Sør-Afrika</blockquote>
De mener også at Biden-administrasjonen ikke har tatt tak i underbemanningen på USAs ambassader og at de har mistet kontroll over Afrikas informasjonsmiljø, som nå domineres av kinesisk og russisk propaganda som sprer antiamerikanske budskap. De har heller ikke gjort nok for å bekjempe jihadistiske grupper.
Chris Isike, direktør for Africa Centre for the Study of the United States i Johannesburg i Sør-Afrika, sier at den avtroppende demokratiske administrasjonen har «blitt mindre årvåken» når det gjelder Afrika. De har fokusert på krigene i Gaza og Ukraina, samt på Kinas militære opptrapping mot Taiwan. Dette har gjort det mulig for Beijing og Moskva å «ta over» i Afrika.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/12/2gettyimages-1005541206-144430184-2174.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Brics-lederne i Johannesburg i 2023. Ifølge en Gallup-undersøkelse har USA mistet «myk makt» i Afrika til fordel for Russland og Kina. Foto: Gianluigi Guercia/POOL/AFP.</figcaption></figure>
- Offisielt har Biden-administrasjonen gitt Afrika det de fortjener. I praksis har mye av de fine ordene likevel kun forblitt ord, med unntak av noen få handelsavtaler her og der, sa han til Epoch Times.
Isike nevner for eksempel at Biden lovet å drive lobbyvirksomhet for å få Afrika inn i FNs sikkerhetsråd. Dette har ikke skjedd.
- I Afrika føler de skuffelse over Biden.
Forholdet til kontinentet var i utgangspunktet godt. Biden har sagt at han føler et spesielt bånd til kontinentet, som tidligere anti-apartheid-aktivist og leder av afrikanske kongresskomiteer i Capitol, som ung senator.
I desember 2022 inviterte han afrikanske ledere fra 49 land til et toppmøte i Washington. Det ble sett på som et tegn på at USA var klar for å utfordre Kinas innflytelse på kontinentet. Han kunngjorde bistands- og handelspakker på flere milliarder dollar og understreket at de globale utfordringene ikke kan løses uten afrikansk lederskap.
- Når Afrika lykkes, lykkes USA og verden. USA er forpliktet til Afrikas fremtid, sa Biden og høstet applaus.
Eksperter sier imidlertid at de fleste av de økonomiske løftene ikke har blitt innfridd, og Isike sier at Afrika fortsatt kommer i andre rekke, etter USAs andre prioriteringer. Samtidig har Kina økt sine investeringer og handel på kontinentet.
Ifølge USAs strategi for Afrika sør for Sahara fra 2022, vil kontinentet være verdens tettest befolkede region og ha verdens yngste befolkning innen 2050. Afrika har de mineralressursene som trengs for å drive en moderne verden og økonomi og har nok stemmer i globale institusjoner til å gi kontinentet en betydelig rolle i internasjonale beslutningsprosesser.
Den tidligere CIA-analytikeren, Cameron Hudson, som har arbeidet med Afrika som spesialområde i både demokratiske og republikanske regjeringer, sier at Bidens strategi «inneholdt de riktige tingene», men at få av dem ble gjennomført.
- Biden-administrasjonen var den første til å skape en moderne, strategisk og mangfoldig visjon for Afrika som ikke er preget av veldedighet eller geopolitikk, sa han.
Men nå anser afrikanerne Bidens løfter om å prioritere deres kontinent «for det meste som tom retorikk».
- Biden lovet å fremskynde viktige utvekslinger med Afrika. Det eneste som kom ut av det, var samtaler på relativt lavt nivå mellom USAs og afrikanske tjenestemenn.
Moeletsi Mbeki, en sørafrikansk forsker i internasjonale relasjoner, sa at Biden har hatt en «merkelig måte» å vise den iveren etter å engasjere seg i Afrika, som han så ut til å ha i starten.
- Han lovet å besøke Afrika flere ganger og brøt disse løftene flere ganger, sa Mbeki til Epoch Times.
Biden avla nylig sitt første statsbesøk i Angola i det sørlige Afrika, som er kjent for olje og mineraler.
- Det er først nå han reiser, nå når perioden hans er på hell. Det er meningsløst, som å krysse av på en liste, og forsterker bildet at Afrika alltid vil være lavt på prioriteringslisten til amerikanske ledere. Det ser ikke bra ut.
&nbsp;
Chad Thomas, en uavhengig sørafrikansk sikkerhetsanalytiker, sa at svekkelsen av USAs posisjon i Sahel, som styres av militære juntaer støttet av Russland, var «utilgivelig».
- Mali, Niger og Burkina Faso er land som har opplevd en økning i terrorisme de siste årene. Grupper knyttet til Den islamske staten (IS) og andre globale terrornettverk har vokst seg sterke. USAs Afrika-kommando hadde omfattende kontroll over dette fordi de hadde en betydelig drone- og spionbase i Niger, sa Thomas.
- Da Biden-administrasjonen tok et standpunkt og fordømte kuppet i Niger, likte åpenbart ikke de militære lederne det. De tvang USAs militære å forlate landet, og Mali og Burkina Faso gjorde det samme.
Hudson mener at noen av administrasjonens strategiske feilgrep skyldes mangel på ressurser og ansatte.
- Mye henger igjen fra den første Trump-administrasjonen, som innførte ansettelsesstopp i 2017. Tomrommet det forårsaket, ble aldri håndtert.
Dette støttes av flere rapporter fra det amerikanske utenriksdepartementet. American Foreign Service Association (AFSA), som er fagorganisasjonen for amerikanske diplomater, sier at mangel på mellomledere, byråkrati og andre organisatoriske problemer har bidratt til utfordringene.
I 2023 publiserte USA's fredsinstitutt (USIP) en forskningsrapport som tar for seg landets strategiske sårbarhet når Kina dominerer verdens forsyningskjeder av kritiske mineraler. Kina står for 60 % av produksjonen og 85 % av foredlingskapasiteten. Landet er også ledende innen raffinering og videreforedling.
Analytikerne Edward Burrier og Thomas Sheehy skriver i rapporten:
«Disse metallene er grunnleggende for den moderne økonomien. Vi trenger dem til mobiler, elektriske kjøretøy, satellitter og mye mer. Ifølge prognosene vil verden trenge mye mer kobolt, kobber, litium og mangan de kommende tiårene enn det som produseres i dag.»
Kinas massive utbygging av infrastruktur i Afrika, som startet i 2012 som en del av landets store BRI-program (Den nye silkeveien), har banet vei for kinesiske statseide selskaper å kjøpe afrikanske gruver.
Vi finner en tredjedel av verdens mineralressurser i Afrika. Bare i Den demokratiske republikken Kongo (DRC), der 70 % av verdens kobolt finnes, er kinesiske selskaper eiere av eller medeiere i nesten alle landets produserende gruver.
«Beijing har nylig trappet opp kjøpene. Kinesiske gruve- og batteriselskaper har investert 4,5 milliarder dollar i litiumgruver de siste to årene og står bak mange afrikanske litiumprosjekter i land som Namibia, Zimbabwe og Mali. Kina vil snart eie en tredjedel av verdens litiumgruve-kapasitet innen 2025», ifølge studien.
Litium er en nøkkelkomponent i oppladbare batterier til mobiltelefoner, bærbare datamaskiner, digitalkameraer og elbiler.
Som svar på dette har Biden godkjent bygging av Lobitokorridoren, en jernbane mellom Kongo-Kinshasa, Angola og Tanzania. Prosjektet vil legge til rette for transport av viktige mineraler til den angolanske havnen Lobito for videre forsendelse til USA og Europa, men jernbanen forventes ikke å være ferdig før i 2030.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/12/3gettyimages-2173475810-1447165-5484.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">USAs utenriksminister, Antony Blinken, taler på et møte om Lobito i september. Foto: Frank Franklin II/POOL/AFP.</figcaption></figure>
- Moskvas økende popularitet i Afrika gjenspeiler det faktum at Russland er i ferd med å vinne informasjonskrigen. Kampanjen for å tvinge amerikanske og franske tropper ut av Sahel skyldes i stor grad sosiale medier, sier Emma Sadleir, administrerende direktør i Digital Law Company, som analyserer informasjonsmiljøer over hele Afrika.
Russland finansierer afrikanske influensere på sosiale medier og etablerer, i likhet med Kina, nyhetskanaler over hele kontinentet for å spre propaganda.
Herman Wasserman, leder for medievitenskapelig avdeling ved Stellenbosch University i Sør-Afrika, sier at USA ikke har reagert på dette.
-[Han] lovet kun støtte til uavhengige afrikanske medier, men det meste av dette ble aldri realisert.
- USA må bli tøffere under Trump, ellers vil USAs image i Afrika svekkes enda mer. Jeg sier ikke at USA må begynne å betale influensere eller opprette propagandakanaler. Jeg håper likevel den påtroppende administrasjonen vil ta finansiering av uavhengig journalistikk mer på alvor for å få USAs budskap ut til afrikansk offentlighet.
Peter Pham, som var en av de øverste ansvarlige for Afrika under den første Trump-administrasjonen, sier at han håper den påtroppende presidenten vil ha en «mer forretningsmessig og praktisk tilnærming».
- Vi vil helst ikke se kupp eller konflikter i Afrika. Realiteten er likevel at det skjer og det betyr at USA noen ganger må inngå samarbeid med partere som kanskje ikke har gjort det så bra, for å beskytte amerikanske interesser», sa Pham.
- USAs innsats for å motvirke Kina og Russland i Afrika kan ikke bare handle om menneskerettigheter og demokrati.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/12/siffragettyimages-1449453499-144843800-5764.jpg" alt="" width="1360" height="957" /><figcaption class="wp-caption-text">Dette er Sør-Afrikas president, Cyril Ramaphosa, Angolas president, João Lourenço, og Kenyas president, William Ruto. Biden har blitt kritisert for at han ikke har ringt så ofte til afrikanske statsoverhoder og for at han ikke har hatt personlige møter med flere av dem under toppmøtet mellom USA og Afrika i 2022, som dette bildet er fra. Foto: Kevin Dietsch/Getty Images</figcaption></figure>

Afrika har fått en større geopolitisk rolle de siste årene, mens USAs innflytelse over kontinentet har avtatt under Joe Bidens presidentskap. Trumps administrasjon må bli tøffere, mener analytikere og tidligere tjenestemenn.
Nå tar blant annet Afrika-eksperter fra USA bladet fra munnen og snakker om det de oppfatter som en fiasko for Biden-administrasjonen når det gjelder USAs rolle i Afri