Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>USA må endre cyberstrategi fra en rent defensiv til en offensiv strategi, og USAs teknologibedrifter kan hjelpe til, ifølge Mike Waltz (R-Fla.), den påtroppende nasjonale sikkerhetsrådgiveren i Trump-administrasjonen.</h3>
<p>"Vi må endre atferd heller enn bare å få en økning i angrep fra dem, og vi må styrke vårt forsvar", sa Walts på CBS' “Face the Nation”  den 15. desember.</p>
<p>Waltz sa at den valgte presidenten, Donald Trump, og valget av den statlige sikkerhetssjefen, senator Marco Rubio (R-Fla.), er enige når det gjelder å "påføre den andre kostnader for å få dem til å slutte med dette".</p>
<p>USAs tjenestemenn og politimyndighet har ved flere anledninger utpekt det kinesiske kommunistregimet som en vedvarende og alvorlig cybertrussel mot USA.</p>
<p>Waltz pekte på flere høyprofilerte <a href="https://www.theepochtimes.com/us/china-backed-salt-typhoon-hacking-group-remains-embedded-in-us-telecommunications-5774029" target="_blank" rel="noopener">hendelser,</a> som løsepengevirus-angrep og “<a href="https://www.theepochtimes.com/focus/volt-typhoon" target="_blank" rel="noopener">Volt Typhoon</a>“-kampanjen, der FBI sier at kinesisk statsstøttede hackere har fått tilgang til kritisk infrastruktur, som energinett og vannsystemer</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/folkekunstens-skriftsprak" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Folkekunstens skriftspråk</h3>
<p><img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/09/Jo%CC%88gge_Sundqvist_info%CC%88r_utsta%CC%88llningen_Stay_Sharp_pa%CC%8A_Gotlands_Konstmuseum_2017kopia-141422883-6546987-141441693-4983721-1130x664.jpg" alt="Jögge Sundqvist er håndverker og folkekunstner i Kasamark i Umeå. Hans nye bok «Karvsnitt - mönsterskärning på trä» kom ut i oktober 2021 og handler blant annet om folkekunst. Foto: surolle" <a href="https://www.epochtimes.no/folkekunstens-skriftsprak" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/studie-mork-sjokolade-kan-vaere-bra-for-oynene" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Studie: Mørk sjokolade kan være bra for øynene</h3>
<p><img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/09/id5718968-shutterstock_1308799894_dark_chocolate_cocoa-1080x720-1-1080x664.webp" alt="Foto: New Africa/Shutterstock" <a href="https://www.epochtimes.no/studie-mork-sjokolade-kan-vaere-bra-for-oynene" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a></p>
<hr>
<p>Med storstilte kampanjer, slik som Volt Typhoon og en  lignende “Salt Typhoon” der kinesiske statsstøttede hackere fikk tilgang til USAs telenettverk for å stjele meldinger fra utvalgte enkeltpersoner, har hackerne likevel fortsatt tilgang.</p>
<p>Walts sa at USA må  gjøre mer enn å styrke forsvaret.</p>
<p>"Vi må gå offensivt til verks og begynne å innføre høyere kostnader og konsekvenser", sa han.</p>
<p>"Den private sektoren har også en rolle å spille", sa Waltz.</p>
<p>"Vi har en fremragende privat sektor", sa han. "Teknologibransjen vår kan gjøre mye godt for å hjelpe oss med å forsvare (USA), men også ved å gjøre motstanderne våre sårbare".</p>
<p>Eksperter har på samme vis anbefalt en sterkere cyberrespons. Senatet arrangerte  en <a href="https://www.theepochtimes.com/china/security-experts-call-for-stronger-us-response-to-counter-chinas-cyber-espionage-5775976" target="_blank" rel="noopener">høring</a> om kinesisk cyberspionasje den 11. desember der eksperter pekte på at USA ikke har straffet utenlandske aktører for deres ondsinnede cyberaktivitet.</p>
<p>Avtroppende FBI-sjef, Christopher Wray, som slo alarm om Volt Typhoon-kampanjen i 2023 og siden har informert internasjonalt om saken og vitnet for Kongressen om den kinesiske cybertrusselen, sa at selv om FBI klarte å <a href="https://www.theepochtimes.com/china/fbi-director-wray-sounds-alarm-over-ccps-cyber-threat-to-critical-us-infrastructure-5590783">fjerne</a> den skadde Volt Typhoon fra kritiske systemer, er hackere fortsatt klar til å gjøre omfattende skade. Han vitnet også om at antall kinesiske cyberaktører er 50 ganger <a href="https://www.theepochtimes.com/us/wray-chinas-hackers-outnumber-fbi-50-to-1-post-5627214">større</a> enn antall FBI-ansatte.</p>
<p>Etterretningstjenesten og private selskaper har også bemerket at når det kinesiske regimet benytter seg av hele statsapparatet for å angripe USA, arbeider amerikanske bedrifter og myndigheter uavhengig av hverandre. I noen tilfeller <a href="https://www.theepochtimes.com/us/us-dismantles-ccp-malware-that-threatened-physical-safety-of-americans-5577737">fokuserer</a> de kinesisk statsstøttede kampanjene på sivile mål.</p>
<p>I forrige uke satte utenriksdepartementet opp en dusør på <a href="https://rewardsforjustice.net/rewards/foreign-malicious-cyber-activity-against-u-s-critical-infrastructure/" target="_blank" rel="noopener">10 millioner dollar</a> for informasjon som fører til at man finner personer som har deltatt i skadelige cyberaktiviteter rettet mot USAs kritiske infrastruktur i regi av en utenlandsk regjering.</p>


"USA må pålegge utenlandske kriminelle aktører reelle kostnader", sa Mike Waltz, den påtroppende nasjonale sikkerhetsrådgiveren.

USA må endre cyberstrategi fra en rent defensiv til en offensiv strategi, og USAs teknologibedrifter kan hjelpe til, ifølge Mike Waltz (R-Fla.), den påtroppende nasjonale sikkerhetsrådgiveren i Trump-administrasjonen.

"Vi må endre atferd heller enn bare å få en økning i angrep fra dem, og vi må styrke vårt forsvar", sa Walts på CBS' “Face the Nation”  den 15. desember.

Waltz 

Representant Walz: "USA må gå til cyber-angrep"

<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/serie-fra-den-franske-revolusjonen-til-lenin-del-1" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Serie: Fra den franske revolusjonen til Lenin (del 1)</h3>
<p><img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2022/04/Fra-den-franske-revolusjonen-til-Lenin.jpg" alt="Stormingen av Bastillen i Paris den 14. juli 1789. En ikonisk innledende fase av den franske revolusjonen. Foto: offentlig eie" <a href="https://www.epochtimes.no/serie-fra-den-franske-revolusjonen-til-lenin-del-1" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a>
<a href="https://www.epochtimes.no/ydmykhet-jordens-markens-og-guddommelighetens-dygd" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Ydmykhet - Jordens, markens og guddommelighetens dygd (1/7)</h3>
<p><img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2023/09/Ydmykhet.-Jordens-markens-og-guddommelighetens-dygd.jpg" alt="Jesus vasker disiplenes føtter" <a href="https://www.epochtimes.no/ydmykhet-jordens-markens-og-guddommelighetens-dygd" target="_blank" width="150px" height="150px" rel="noopener"></a></p>
<hr>


Uncategorized


Les mer
Serie: Fra den franske revolusjonen til Lenin (del 1)

TEST! IKKE PUBLISER! KODE FOR "LES MER" SPALTE REDIGERT AV THOMAS, OPPRINNELIG FRA ET SE.

<h3><span style="font-size: 1rem;">Basert på den tidligste overlevende historiske kilde om </span>Alexander den store<span style="font-size: 1rem;">, Diodorus Siculus (90</span><em style="font-size: 1rem;">–</em><span style="font-size: 1rem;">30 før Kr.), har vi sett på de </span><a style="font-size: 1rem;" href="http://www.epochtimes.no/hvordan-aleksander-den-store-ble-stor-del-2">definerende karaktertrekkene</a><span style="font-size: 1rem;"> som gjorde Alexander stor i løpet av mesteparten av hans korte liv. Dette var hans egenskaper i forhold til å bygge brorskap med sine menn, å vise god oppførsel - selv overfor de han erobret - og å ha tro på gudene. Nå skal vi se hvordan disse egenskapene utspilte seg i de siste kapitlene av heltens ekstraordinære liv.</span></h3>
<div class="article">
<div class="article_body">
<div class="post_content">
<h3>Alexanders nedgang og død</h3>
<p>Alexander døde 32 år gammel, ikke lenge etter hjemkomsten fra sine erobringer. Det er en stor betydning ved hans tidlige bortgang. Det var som om han ble sendt til jorden på grunn av sine erobringer, fullførte sitt oppdrag, og avgikk ved en tidlig død på en svært lignende måte som det Jesus Kristus gjorde, som også døde i 32 års alderen.</p>
<p>Aller viktigst, samstemmer Alexanders død med hans overtredelse av alle hans tre edle dyder: hans omfavnelse av brorskap, gode manerer og tro. Da han hadde beseiret den persiske herskeren Darius III og effektivt beseiret det persiske herredømmet, endret Alexanders karakter seg gradvis til det verre.</p>
<p>Hele Alexanders liv hadde dreid seg om dette ene formålet - å erobre verden - ved fullførelsen av dette, så han ingen grunn til å la være å slappe av og nyte livet. Det eneste problemet var at det ikke syntes å være noen tvingende grunn til å stoppe å nyte tilværelsen.</p>
<p>Fellesskapet han hadde med sine kampfeller makedonierne og grekerne, ble brutt da han bestemte seg for å erobre landområder lenger inn i India. Dette gjorde han for å samle større ære for det persiske riket han nå hersket over, men det førte til at han tok mennene sine enda lenger vekk fra hjemmene sine.</p>
<div>
<div>
<div id="sy_special_ad"></div>
</div>
</div>
<figure id="attachment_4153196" class="wp-caption aligncenter" data-wp-editing="1">
<figure id="attachment_4153196" aria-describedby="caption-attachment-4153196" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_Alexander_troops_beg_to_return_home_from_India-1200x923.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4153196 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_Alexander_troops_beg_to_return_home_from_India-600x461.jpg" alt="Alexander_troops_beg_to_return_home_from_India" width="600" height="461" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_Alexander_troops_beg_to_return_home_from_India-600x461.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4153196" class="wp-caption-text">Alexanders tropper trygler om å få vende hjem fra India, i en illustrasjon av Antonio Tempesta av Firenze i Italia. Foto: PD-US</figcaption></figure>
</figure>
<p>Han prøvde også å selge inn sin nye tittel, "Ammons sønn"‚ som betyr "Guds sønn". Dette hadde ikke noen betydning for hans egne menn, bare for perserne.</p>
<p>Diodorus forklarer: «Makedonerne hadde ikke bare gjort mytteri da de ble beordret til å krysse Ganges-elven, men de var ofte uregjerlige når de ble kalt inn i en forsamling og latterliggjorde Alexanders overbevisning om at Ammon var hans far».</p>
<p>I dette eksempelet ser vi også en overflod av gode manerer for å bli likt av hans persiske tilhengere som nå gjerne ville smigre ham.</p>
<figure id="attachment_4153184" class="wp-caption aligncenter">
<figure id="attachment_4153184" aria-describedby="caption-attachment-4153184" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_Alexander-the-Great-praying-in-Persia.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4153184 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_Alexander-the-Great-praying-in-Persia-600x672.jpg" alt="Alexander the Great praying in Persia" width="600" height="672" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_Alexander-the-Great-praying-in-Persia-600x672.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4153184" class="wp-caption-text">Mot slutten lot Alexander være å ære sin ungdoms guder. Det episke, persiske diktet “Shahnameh” (skrevet mellom circa 977 og 1010) beskriver Alexander den store i Persia. I denne 16-hundretalls-utgaven av boken, ber han ved Kaba. Foto: Khalili Collections/CC BY-SA 4.0</figcaption></figure>
</figure>
<p>Disse overdrivelsene demonstrerte nedgangen i Alexanders karakter, og var i sin effekt, lik vekst av kreftceller eller av mugg - det vil si en negativ vekst. Han hadde gått fra å stå for god oppførsel, og å respektere skikkene til de han erobret til til slutt å ta dem til seg som sine egne, og kaste vrak på de greske skikkene som hadde næret ham i størstedelen av livet hans. Diodorus klargjør endringene, fra å begynne å bære persiske klær til å fremme persere fremfor grekere, til å ta 360 konkubiner til å bruke seg på.</p>
<p>"Det virket for Alexander som om han hadde oppnådd målet sitt og nå hersket over sitt rike uten noen konkurranse, og han begynte å imitere den persiske luksusen og den ekstravagante fremtoningen til de asiatiske kongene. Først innsatte han overordnede av asiatisk herkomst i hoffet sitt, deretter beordret han de mest fremstående personene til å opptre som vaktene hans; blant disse var Darius' bror Oxathres. Så satte han på seg det persiske diademet, og kledde seg i den hvite kjortelen og det persiske 'sash'. ... Han ga kapper med purpur-kanter til de som fulgte ham, og lot hestene bære persisk seletøy. I tillegg til alt dette, tok han til seg flere konkubiner på lignende vis som Darius, i et antall ikke mindre enn dagene i året og av uvanlig skjønnhet, idet de var plukket ut blant alle kvinner i Asia. Hver kveld paraderte disse rundt sofaen til kongen, slik at han kunne velge den han ville ligge med den natten. ... Mange bebreidet ham dette, men han stilnet dem med gaver."</p>
</div>
</div>
<div class="article_body">
<div class="post_content">
<p>I det han sank ned i bunnløs nytelse og hva som må ha fremstått som degenerasjon for mennene hans, sto Alexander nå overfor konspirasjoner og skarp kritikk innenifra. Ved et tilfelle, i drukkent raseri, drepte han en gammel soldat som het Cleitus, som en gang hadde reddet livet hans. Cleitus hadde åpent kritisert Alexander for hans da manglende ledelse.</p>
<figure id="attachment_4153192" class="wp-caption aligncenter">
<figure id="attachment_4153192" aria-describedby="caption-attachment-4153192" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_The_killing_of_Cleitus_by_Andre_Castaigne_.jpg" target="_blank" rel="noopener noreferrer"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4153192 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_The_killing_of_Cleitus_by_Andre_Castaigne_-600x931.jpg" alt="The_killing_of_Cleitus_by_Andre_Castaigne_" width="600" height="931" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_The_killing_of_Cleitus_by_Andre_Castaigne_-600x931.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-4153192" class="wp-caption-text">I drukkent raseri, drepte Alexander Cleitus som hadde reddet livet hans seks år tidligere. "Drapet på Cleitus," 1898–1899, av André Castaigne. Foto: PD-US</figcaption></figure>
</figure>
<p>Situasjonen ble så ille at Alexander tok til seg en armé på 30.000 persere, i tilfelle han trengte å stå imot sine egne makedoniere.</p>
<h3>Tap av tro</h3>
<p>Til slutt ble Alexanders tro og fromhet ødelagt på lignende måte, og følgelig tapt. Mot enden av hans reiser døde hans nærmeste venn Hephaestion, og han bestemte å holde en utrolig ekstravagant begravelse som endte med at han kommanderte alle til å ofre til Hephaestion som til en gud, noe han var i stand til å få godkjent av en lokal prest:</p>
<p>"Alexander sluttet med å befale at alle skulle ofre til Hephaestion som en assistent til gudene. Faktisk så skjedde det akkurat på denne tiden at Philip, en av vennene, kom med et svar fra Ammon at Hephaestion skulle tilbes som en gud. Alexander ble meget glad at guden hadde godkjent hans egen mening, og var selv den første til å ofre."</p>
<p>Legg merke til at Alexander allerede var i ferd med å erklære at hans venn skulle tilbes, da nyhetene kom, at erklæringen var godkjent. En nærmere lesing avslører at han ikke egentlig brød seg om det kom en godkjenning eller ikke. Alexander hadde nå gitt slipp på nesten enhver ydmykhet overfor de himmelske kreftene han tidligere hadde æret.</p>
<p>Da han nærmet seg den store byen Babylon mot slutten av sin lange reise, fikk Alexander råd av kaldeerne om at dersom han gikk inn i byen, kom han til å dø der. Kaldeerne var kjente for sin dyktighet i å lese varsler. Aleksander tok vanligvis dette svært seriøst:</p>
<p>«Da Aleksander fikk høre om kaldæernes profetier fra Nearkos, ble han skremt og mer og mer urolig jo mer han tenkte på disse menneskenes dyktighet og gode rykte. Etter å ha nølt litt, sendte han de fleste av sine venner inn i Babylon, men endret sin egen rute slik at han unngikk byen og slo opp sitt hovedkvarter i en leir to hundre kilometer unna.»</p>
<p>Imidlertid ble Alexander til slutt overtalt av greske filosofer, antakelig for å tilfredsstille det som syntes behagelig og det allmenheten mente, å gå inn i Babylon der han virkelig døde.</p>
<p>Diodorus antyder sterkest at det var forgiftning fra dem som hatet Aleksanders styre som var den egentlige årsaken. Hvis det var en malariabærende mygg som tok livet av ham, bør vi også legge merke til at det var overdreven drikking og festing som sannsynligvis svekket immunforsvaret hans og gjorde det så sannsynlig at han døde av det til tross for at han var så ung og sterk.</p>
<div class="article-widget-p"></div>
<figure id="attachment_4153226" class="wp-caption aligncenter">
<figure id="attachment_4153226" aria-describedby="caption-attachment-4153226" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-4153226 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_Alexander_after_being_poisoned-600x529.jpg" alt="Alexander_after_being_poisoned" width="600" height="529" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2021/12/12/12_21_Alexander_after_being_poisoned-600x529.jpg" /><figcaption id="caption-attachment-4153226" class="wp-caption-text">En 15-hundretalls-fortelling, "Historien om slagene til Alexander" forteller om forgiftningen av Alexander. Ovenfor sitter han sammen med dronningen sin, og under bruker han en fjær for å forsøke å få til å bli kvitt giften. National Library of Wales. Foto: PD-US</figcaption></figure>
</figure>
<p>I alle fall, når man ser på helheten, kan vi fra mesteparten av Alexanders liv lære om brorskap, god oppførsel og tro. Disse kraftfulle egenskapene kan lede mennesker inn i ting som tidligere var utenkelige, og kan plante pilarer under taket for en strålende sivilisasjon.</p>
<p>I den siste fjerdedelen av Alexanders liv, etter at han hadde nådd målet sitt, ser vi klart en feilslåtthet i forhold til hans tidligere liv. Men ved på tragisk vis å la komme til syne det uunngåelige utkommet av å overtre dydene ved brorskap, god oppførsel og tro, fremtrer dydene i seg selv enda mer lysende og opphøyde.</p>
<p>Når man ser på Alexanders liv på denne måten, får man det fyldigste og mest sammenhengende bildet av hvem han var, og hvordan han ble stor. Dette, i all korthet, er historien til Alexander den store.</p>
<p><em>Alle sitater er fra Diodorus Siculus.</em></p>
<p><em><a href="http://www.epochtimes.no/hvordan-aleksander-den-store-ble-stor-del-1">Del 1</a> av “Hvordan Aleksander den store ble stor», ser på Aleksanders store gjerninger.</em></p>
<p><em><a href="http://www.epochtimes.no/hvordan-aleksander-den-store-ble-stor-del-2">Del 2</a> av "Hvordan Alexander den store ble stor" ser på Alexanders dyder.</em></p>
</div>
</div>
</div>


Det bratte fallet til en dydig leder

Basert på den tidligste overlevende historiske kilde om Alexander den store, Diodorus Siculus (90–30 før Kr.), har vi sett på de definerende karaktertrekkene som gjorde Alexander stor i løpet av mesteparten av hans korte liv. Dette var hans egenskaper i forhold til å bygge brorskap med sine menn, å vise god oppførsel - selv overfor de han erobret - og å ha tro på gudene. Nå skal vi se 

Hvordan Alexander den store ble stor. Del 3

<div>
<h3>Den 17. desember sa det kinesiske kommunistregimet at det ville fortsette å samarbeide med Russland, etter at EU svartelistet flere enkeltpersoner og enheter som angivelig støtter Moskvas krigsinnsats.</h3>
<p>Det europeiske råd, institusjonen som definerer den generelle politiske retningen og prioriteringene i Den europeiske unionen (EU), lanserte den 16. desember et nytt sett med sanksjoner mot Russland på grunn av den pågående krigen i Ukraina. Pakken, som representerer den 15. runden med slike tiltak, omfatter sanksjoner mot Nord-Koreas forsvarsminister, samt sju enkeltpersoner og enheter fra Kina.</p>
<p>«Den normale utvekslingen og samarbeidet mellom kinesiske og russiske bedrifter bør ikke forstyrres eller påvirkes», sa Lin Jian, en talsperson for Kinas utenriksdepartement, på et informasjonsmøte i Beijing. Regimet vil «iverksette de nødvendige tiltakene for å besluttsomt beskytte de kinesiske bedriftenes rettmessige og legitime rettigheter og interesser», sa hun.</p>
<p>EU-kommisjonen, EUs utøvende organ, sa i en <a href="https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/es/ip_24_6430">uttalelse</a> at dette er første gang det innføres fullverdige sanksjoner, inkludert reiseforbud og frysing av eiendeler, mot kinesiske aktører.</p>
<p>«Kommisjonen ønsker Rådets vedtak av den 15. sanksjonspakken mot Russland velkommen», uttalte Kommisjonen. «Fokuset i denne pakken er å fortsette å slå ned på <a href="https://www.theepochtimes.com/world/eu-agrees-to-new-sanctions-on-russia-targets-shadow-fleet-5774583">Russlands skyggeflåte</a>, samt å bekjempe omgåelse av sanksjonene.»</p>
<p>Blant de sanksjonerte var én person og to enheter som angivelig skal ha bidratt til å omgå EUs sanksjoner. Fire selskaper på det kinesiske fastlandet og i Hongkong ble satt på svartelisten, angivelig for å ha levert «sensitive dronekomponenter og mikroelektroniske komponenter» til støtte for den russiske forsvarsindustrien.</p>
<p>Kaja Kallas, EUs nyutnevnte utenrikspolitiske sjef, <a href="https://www.eeas.europa.eu/eeas/foreign-affairs-council-press-remarks-high-representative-kaja-kallas-press-conference_en">sa</a> at denne handlingen sendte et budskap: «Å hjelpe Russland i denne krigen har også en kostnad for Kina.»</p>
<p>«Vi må være veldig tydelige på dette, for vi bør ikke gjøre den samme feilen som vi har gjort med Russland», sa Kallas til journalister etter møtet mellom EUs utenriksministre i Brussel.</p>
<p>Kallas nevnte at hun under et besøk i Ukraina fikk høre at satellittene til de russiske dronene «er levert av kineserne».</p>
<p>«Jeg har ikke sjekket om det er sant, men det er dette ukrainerne sier», sa Kallas. «Så jeg tror vi må jobbe med det, og være veldig tydelige på at det å ha denne rollen i krigen, eller å bidra til å føre krigen, har en pris for dem som hjelper [til med] dette.»</p>
<p>Blant dem som nå står på EUs svarteliste, er Li Xiaocui, en kinesisk forretningsmann som er knyttet til flere selskaper i Kina og Hongkong. EU anklager Li for å ha eksportert varer til Unimatik, en stor aktør i Russlands forsvarssektor som har blitt ilagt sanksjoner, ifølge listen som er publisert i EUs <a href="https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=OJ:L_202403182">Official Journal</a>.</p>
<p>Lis selskaper, Shijiazhuang Hanqiang Technology Co., en produsent av steinullmaskiner med base i den nordkinesiske provinsen Hebei, og ARCLM International Trading Co. Ltd., som ligger i Hongkong, ble også inkludert på sanksjonslisten.</p>
<p>På svartelisten finner vi også Asia Pacific Links Ltd., et Hongkong-basert selskap som EU har identifisert som «den største leverandøren av mikroelektroniske komponenter til russiske selskaper» siden konflikten mellom Russland og Ukraina begynte. Disse komponentene skal ha blitt brukt til å produsere «Orlan-droner» for det russiske militæret, ifølge EU-tidsskriftet.</p>
<p>Tre andre kinesiske selskaper som er nevnt i den siste sanksjonspakken er; Juhang Aviation Technology Shenzhen Co. Limited, Redlepus TSK Vektor Industrial (Shenzhen) Co. Ltd. og Xiamen Limbach Aviation Engine Co. Ltd., en produsent av dronemotorer. Disse ble anklaget for å ha kanalisert forsyninger gjennom en mellommann til et datterselskap av Almaz-Antey, en statseid russisk våpenprodusent. Forsyningene av komponenter skal angivelig ha blitt brukt til å produsere langtrekkende angrepsdroner til krigføring.</p>
<p>EUs beslutning om å innføre sanksjoner mot kinesiske aktører ble hilst velkommen av enkelte europeiske lovgivere.</p>
<p>Den slovakiske lovgiveren Miriam Lexmann skrev i et <a href="https://x.com/MiriamMLex/status/1868617018561515556">innlegg</a> på X at det kinesiske regimet har fått «rikelig med muligheter til å slutte å muliggjøre den russiske aggresjonen mot Ukraina», og kalte EUs sanksjoner et «begrenset, men ikke desto mindre, viktig skritt».</p>
<p>Engin Eroglu, medlem av Europaparlamentet (MEP), applauderte tiltaket som «riktig og viktig».</p>
<p>«En systemisk rival utgjør en systemisk risiko, og EU må forberede seg på dette. EU bør nå handle raskt på andre områder også, for eksempel gjennomgangen av screening [av utenlandske direkteinvesteringer] eller eksportkontroll», sa Eroglu i en <a href="https://x.com/EnginEroglu_FW/status/1868616916165656764">uttalelse</a> på X.</p>
</div>


EU har innført de første fullverdige sanksjonene - inkludert reiseforbud og frysing av eiendeler - mot kinesiske aktører som angivelig støtter Moskvas krigsinnsats.


Den 17. desember sa det kinesiske kommunistregimet at det ville fortsette å samarbeide med Russland, etter at EU svartelistet flere enkeltpersoner og enheter som angivelig støtter Moskvas krigsinnsats.
Det europeiske råd, institusjonen som definerer den generelle politiske retningen og prioriteringene i Den europeiske unionen (EU), lanserte den 16. desember et nytt sett med sanksjoner mot Ru

Kina signaliserer fortsatt støtte til russisk krigføring etter sanksjoner fra EU

<h3 class="article-content">Begrepet "woke" kom opprinnelig fra USA og rettet seg mot behovet for at fargede skulle være våkne for dagens rådende sosiale realiteter, inkludert risikoen for undertrykkelse.  Nå brukes begrepet i en bredere betydning og retter seg mot en generell kamp mot urettferdighet og ulikhet.</h3>
<p>Woke innbefatter det som ofte kalles identitetspolitikk og politisk korrekthet og inkluderer aktuelle spørsmål som antirasisme, kvinners rettigheter, klima og problematisering av begrensende normer rundt identitet, seksualitet og kjønn.</p>
<p>I løpet av de siste årene har synet på denne typen politikk forandret seg. Det har ført til at også tidligere sterke talspersoner nå distanserer seg fra begrepet. Budskap koblet til woke oppfattes så negativt av en stor del av befolkningen, at reklamekampanjer som formidler disse verdiene, ofte kan regne med omfattende økonomiske problemer.</p>
<p><strong>Det handler likevel</strong> ikke at støtte til rasisme, sexisme eller miljøødeleggelse har tatt plassen. Det vi ser, er snarere en protest mot de uttrykkene som begrepet woke nå representerer. Politisk korrekthet oppfattes ofte som selvforherligende og moraliserende, basert på høyst tvilsomme meritter.</p>
<p>Å hevde at heteroseksuelle mennesker er onde, har aldri vært et særlig samlende budskap. Å demonisere debatten om migrasjonens konsekvenser har ikke hindret negative konsekvenser fra å oppstå. Å pøse på skattepenger over prosjekter med "klima" i navnet, har ikke vært en snarvei til fremgang med mindre teknikken og økonomien har vært på plass. Det finnes utallige eksempler på disse politiske eksperimentene som har blitt påtvunget offentligheten.  Dette har ført til negative konsekvenser og halvhjertede politiske retretter i etterkant.</p>
<p><strong>Det er nok ikke</strong> tilfeldig at sosialdemokratene i Sverige legger fram et nytt partiprogram kort tid etter valget i USA. Røster innen partiet har uttrykt uro over at Sosialdemokratene befinner seg i en lignende situasjon som de amerikanske Demokratene. I dag er det et stort politisk fokus innen begge partiene på en verdikonflikt med kritikk av den populistiske høyresiden.  Dette viste seg ikke å være en resept på fremgang i USA, noe Sosialdemokratene i Sverige virkelig bør dra lærdom av foran det kommende valget i Sverige.</p>
<blockquote><p>Politisk korrekthet oppfattes ofte som selvforherligende og moralisering basert på høyst tvilsomme meritter.</p></blockquote>
<p>At partiet nå distanserer seg fra det engelske låneordet "woke", samtidig som de tar opp deler av Sverige-demokratenes partiprogram, betyr ikke nødvendigvis at de faktisk tar avstand fra den politisk korrekte mentaliteten. Den ser ut til å være altfor dypt forankret i det offentlige rom til at man enkelt kan avskrive den uten videre.</p>
<p><strong>Vi ser tegn på</strong> dette både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringer har i den senere tiden gitt støtte til en liberalisering av loven om kjønnsidentitet. Man har tilsynelatende bekreftet deler av venstresidens perspektiv på illegale migranter som oppholder seg i velferdssystemet. I internasjonale medier har det blitt gitt uttrykk for håp om at den kinesiske lederen, Xi Jinping, kan ta over lederrollen i den globale klimakampen, nå som USA snart blir ledet av Donald Trump.</p>
<p>Det er vanskelig å forstå dette resonnementet med tanke på dagens utslippsstatistikk. Den naiviteten vi ser her, er etter alt å dømme ingen tilfeldighet. Politisk korrekthet fremstår som en ideologi som kan få både individer og institusjoner til å se bort fra både fornuft og kritisk tenkning for i stedet å imøtekomme visse politiske behov. Det var det George Orwell tenkte på da han snakket om partiets evne til å erklære at to pluss to er fem.</p>
<p><strong>Det som i</strong> dag kalles "woke", ligner ofte et bevisst selvbedrager. Det bør likevel understreks at det samtidig finnes eksempler på genuint politisk engasjement for rettferdighet og menneskerettigheter. Dette må ikke forveksles med politisk korrekthet. Distinksjonen kan oftest gjøres gjennom å notere hvorvidt selvmotsigende resonnement, ideologi og symbolpolitikk er veiledende, snarere enn jakten på positive resultater.</p>
<p>Vi ser altså en politisk bevegelse som ikke lengre representerer våkenhet i forhold til aktuelle realiteter, men snarere uvitenhet om dem. Det er derfor Ikke overraskende at dette i det lange løp  har blitt et vanskelig konsept å selge og har nå utviklet seg til en politisk belastning.</p>


Begrepet "woke" kom opprinnelig fra USA og rettet seg mot behovet for at fargede skulle være våkne for dagens rådende sosiale realiteter, inkludert risikoen for undertrykkelse.  Nå brukes begrepet i en bredere betydning og retter seg mot en generell kamp mot urettferdighet og ulikhet.
Woke innbefatter det som ofte kalles identitetspolitikk og politisk korrekthet og inkluderer aktuelle spørs

Mening: Woke - trenden som ble til en byrde

<div class="article-title">
<h3><strong>Det blir dyrere å produsere energi med vind- og solkraft enn med konvensjonelt drivstoff når man betrakter hele verdikjeden, ifølge en ny studie.</strong></h3>
<p><a href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=4000800">Studien</a> som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet «Journal of Management and Sustainability» som gis ut av «Canadian Center of Science and Education», ser på en rekke ulike faktorer, blant annet konstruksjon, drivstoff, drift, transport, utslipp, gjenvinning, utstyrets levetid, plass som kreves, samt materialforbruk med mer.</p>
<blockquote><p>Vind- og solenergi har null karbondioksid, men hvorfor? Det er fordi at under forbrenningen produserer de ikke karbondioksid. Når man imidlertid ser på hele verdikjeden, produserer de likevel en hel del karbondioksid.</p>
<p style="text-align: right;">– <strong>Lars Schernikau</strong>, energiekonom</p>
</blockquote>
<p>Forskerne understreket betydningen av å ta hensyn til strømproduksjonens reelle kostnader for å kunne velge og prioritere våre fremtidige energisystemer. Under et seminar i mai understreket Lars Schernikau som er energiøkonom og studiens leder, viktigheten av å ta hensyn til hele verdikjeden.</p>
<p>«Når vi ser på energisystemets miljøpåvirkning, må vi se på hele verdikjeden», sa han og konstaterte at når man for eksempel sier at vind- og solenergi ikke har kulldioksidutslipp, så har man ikke gjort dette.</p>
<p>«Vind- og solenergi har null karbondioksid, men hvorfor? Det er fordi at under forbrenningen produserer de ikke karbondioksid. Når man derimot ser på hele verdikjeden, produserer de likevel en hel del karbondioksid.</p>
<p>Forskerne så også at det krevdes betydelig mer materiale til sol-, vann- og vindkraft sammenlignet med kjernekraft, kull og naturgass.</p>
<figure style="width: 416px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2022/07/material-input-electricity-generation-113528297-8395221.png" alt="" width="416" height="188" /><figcaption class="wp-caption-text">Et diagram fra studien viser hvor mye materiale som kreves for å produsere en terawattime elektrisitet med ulike energikilder.</figcaption></figure>
</div>
<div class="article-title">
<p>Studien så også på EROI-verdien (energy retur non investment) som måler et energisystems energieffektivitet. De mener at vårt moderne liv krever en EROI-verdi på minst 5-7, med henvisning til Euan Mearns forskning. Studien viser imidlertid at de fleste sol- og vindkraftverkene har en lavere verdi enn dette, og de er dermed ikke tilstrekkelig effektive for å forsyne vårt moderne samfunn.</p>
<p>Den store utfordringen for vind- og solkraft er deres periodiske (ujevne) energiproduksjon og lave energitetthet, ifølge forskerne. Dette innebærer at de krever støtte fra en annen stabil energiproduksjon eller lagringsmuligheter, noe som øker systemkostnadene.</p>
<p>Lars Schernikau anser ikke at veien mot mer vind- og solenergi er miljømessig bærekraftig og mener at disse energikildene er de minst energieffektive.</p>
<p>«Hvis verden i dag skulle satse 100 prosent på vind, sol og biobrensel, ville vi ikke lengre sittet her. Vi ville havnet i energimangel, noe som er akkurat det vi begynner å se i markedet», sier han.</p>
<p>Studien er avsluttet med et forslag til en revidert energipolitikk. Den mente at energipolitikken ikke bør favorisere noen spesifikk energikilde, men bør støtte alle energisystemer for å unngå energimangel eller energibrist. Den etterlyste også investeringer i grunnforskning om energiomstilling og investeringer i konvensjonelle energisystemer.</p>
<p>Studien er ekspert-gransket.</p>
<p><em>Kontakt gjerne journalisten: malin.nordstrand@epochtimes.se</em></p>
</div>



Det blir dyrere å produsere energi med vind- og solkraft enn med konvensjonelt drivstoff når man betrakter hele verdikjeden, ifølge en ny studie.
Studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet «Journal of Management and Sustainability» som gis ut av «Canadian Center of Science and Education», ser på en rekke ulike faktorer, blant annet konstruksjon, drivstoff, drift, transp

Studie viser at vind- og solenergi er dyrere enn andre energikilder