Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="article-content">
<h3>Sent på kvelden lokal tid den 28. november vedtok det australske senatet "verdens første" lov som forbyr barn under 16 år tilgang til sosiale medier.</h3>
Den nye loven betyr at når den trer i kraft, vil yngre australiere ikke få tilgang til plattformer som Tiktok, Facebook, Instagram, Snapchat, Reddit eller X. Det vil bli benyttet teknikk for å verifisere alder, og de store teknologibedriftene må sørge for at reglene blir fulgt.
Noen sosiale medier vil være tillatt, som Youtube og pedagogiske apper.
Sentrum-venstre-regjering, ledet av Labour, hadde støtte fra sentrum-høyre-koalisjonen av liberale og nasjonalister den siste arbeidsdagen i parlamentet i 2024. Den dagen gikk forbudet gjennom i Underhuset.
– Jeg tror at foreldre trenger hjelp med dette, og det er derfor jeg mener vi kan rettferdiggjøre statlig innblanding, sa den liberale senatoren, Dave Sharma, i parlamentet under avstemmingen.
De Grønne gikk imidlertid imot forslaget. Senator David Shoebridge beskrev det som "svært mangelfullt" og sa at det virket som om loven var utarbeidet av folk som "aldri har vært på internett".
– Dette er en lov for å gjøre (mediemogulen) Rupert Murdoch fornøyd, sa han.
Loven vil tre i kraft i løpet av et år og vil kreve at bedrifter tar "rimelige tiltak" for å sikre at australske barn ikke kan åpne konto der. Overtredelser kan straffes med bøter på opptil 49,5 millioner australske dollar (rundt 350 millioner kroner).
I et notat forklarer regjeringen at man bevisst har satt høye bøter for brudd fordi det kan føre til stor skade, men også for å sende et "sterkt signal om forventningene til at de aldersbegrensende sosiale medieplattformene tar kravene til minstealder på alvor".
X har reist spørsmålet om forbudet er forenlig med australsk lov, blant annet i forhold til den internasjonale menneskerettighetstraktaten som landet har skrevet under på.
</div>
</div>



Sent på kvelden lokal tid den 28. november vedtok det australske senatet "verdens første" lov som forbyr barn under 16 år tilgang til sosiale medier.
Den nye loven betyr at når den trer i kraft, vil yngre australiere ikke få tilgang til plattformer som Tiktok, Facebook, Instagram, Snapchat, Reddit eller X. Det vil bli benyttet teknikk for å verifisere alder, og de store teknologibedrift

Australia forbyr sosiale medier for barn

<h3>Kina sa at USA «leker med ilden» etter at Washington nylig <a href="https://apnews.com/article/china-taiwan-us-military-arms-sales-89a657717d0ef2d0565726d141a530a3">annonserte</a> 866 millioner dollar i forsvarshjelp til Taiwan, inkludert taktiske radiosystemer og feste for våpen.</h3>
Beijings underforståtte trussel fra 22. desember er et forsøk på å hindre slik hjelp. Men den amerikanske bistanden gjør Beijings planer om en invasjon av Taiwan desto vanskeligere. Bistanden vil snarere avskrekke regimet i Beijing enn å «provosere» det, slik det kinesiske kommunistpartiet (KKP) gjerne vil ha oss til å tro. KKPs trussel om «ild» er det spillteoretikere kaller «cheap talk».
I et forsøk på å gi mer kraft til trusselen, pløyer regimet stadig mer av det kinesiske folkets hardt opptjente skattepenger inn i en militær katastrofe som allerede på planleggingsstadiet gjør livet vanskeligere for dem. USAs og EUs tollsatser, sanksjoner og eksportkontroller begrenser Kinas økonomi og sysselsettingsmuligheter. De er et direkte svar på regimets planer om å invadere Taiwan, samt andre lignende aggresjoner.
Hvis en slik invasjon noen gang finner sted, vil de økonomiske mottiltakene gå på høygir. Kinesisk eksport til USA, Europa og Japan - verdens største økonomier i tillegg til Kina - kan nesten helt tørke inn.
Hvor skulle denne eksporten gå?
Hvem skulle Kinas eksportorienterte fabrikker da produsere for?
De to hovedalternativene er 1) det Beijing kaller «det globale sør» og det som tidligere ble kalt «den tredje verden» eller «utviklingsland», og 2) produksjon for innenlandske forbrukere i Kina selv.
Kan Kina opprettholde sine forsvarsutgifter hvis landet gjør om sin nåværende eksportøkonomi til en økonomi som fokuserer på innenlandske forbrukere og eksport til det globale sør?
Det vil helt sikkert medføre betydelige transaksjonskostnader, ettersom disse fattigere forbrukerne har en tendens til å kjøpe mindre luksuriøse varer enn vi gjør i Vesten. Den gjennomsnittlige disponible inntekten per innbygger i Kina er <a href="https://www.stats.gov.cn/english/PressRelease/202402/t20240201_1947120.html">39 218</a> yuan, ifølge regimet. Det er mindre enn 5 400 dollar per måned, rundt 60 000,- norske kroner. Det reelle tallet er sannsynligvis lavere, og medianen er enda lavere. Kinas månedlige <a href="https://www.china-briefing.com/news/minimum-wages-china/">minstelønn</a> er kanskje en bedre indikator på hvordan de fattige i Kina faktisk lever. Den varierer fra provins til provins, men ligger mellom 2410 kroner i Xinjiang og 4225 kroner i Shanghai.
Å tvinge den kinesiske økonomien til å omstille seg til relativt fattigere forbrukere vil medføre store kostnader - enten må kinesiskproduserte luksusvarer for eksport selges til relativt fattige arbeidere til en brøkdel av prisen, eller så må fabrikker som produserer luksusvarer, omstilles til å produsere enklere varer billigere, eller mest sannsynlig litt av begge deler. Kinas BNP ville oppleve negativ realvekst, og regimets skatteinntekter ville lide. Reallønningene vil sannsynligvis gå ned, noe som vil øke den sosiale instabiliteten. For å bøte på dette vil regimet måtte øke de sosiale utgiftene, noe som vil redusere inntektene som er tilgjengelige til militære utgifter.
&nbsp;
Ifølge International Institute for Strategic Studies er de kinesiske militærutgiftene for tiden så høye som <a href="https://chinapower.csis.org/military-spending/"> 319 milliarder dollar</a> årlig. Dette budsjettet kommer fra statlige skatter på <a href="https://chinapower.csis.org/making-sense-of-chinas-government-budget/">10,24 billioner yuan</a> (1,4 billioner dollar). Disse skattene er i sin tur avhengig av Kinas BNP på <a href="https://www.statista.com/statistics/263770/gross-domestic-product-gdp-of-china/"> 18,3 billioner dollar</a>. Et lavere kinesisk BNP betyr mindre skatteinntekter, mindre militærutgifter og dermed lavere sannsynlighet for krig.
Det er derfor fornuftig å rette skytset mot Kinas BNP hvis verden ønsker å bevare freden. Vi bør ikke bare bruke toll, sanksjoner og eksportkontroll som svar på regimets urettferdige handelspraksis. Målet med disse økonomiske mottiltakene bør være å tvinge Kina til negativ økonomisk vekst inntil landet begynner å følge de internasjonale reglene som USA var med på å grunnlegge etter andre verdenskrig.
Budskapet til det kinesiske folket bør være at vi ønsker å støtte dem i deres økonomiske utvikling, men ikke hvis denne utviklingen resulterer i den typen trusler fra KKP som nå er vanlige mot Taiwan og andre naboland til Kina. For å komme ut av KKPs felle må det kinesiske folket i det minste ta kontroll over sin egen fremtid og tvinge regimet til å avslutte sin aggresjon mot utlandet.
Dette kan kreve en kinesisk Gorbatsjov som kan styre Kinas statsskip bort fra en katastrofal kollisjon med Vesten. Dette kan oppmuntres gjennom mer ikke-voldelige protester fra folket selv, både i og utenfor Kina. Ideelt sett bør disse protestene ha en form som gjør at demonstrantene selv slipper straff.
Bevegelsen mot et kinesisk markedsdemokrati trenger ikke flere martyrer. På denne måten kan elitene i Kina og et stort antall vanlige mennesker styre landet i retning av demokratisering og markedsreformer med minimale egne ofre.
<a href="https://global.tuidang.org/">Mer enn 440 millioner</a> kinesere har allerede tatt avstand fra enhver tilknytning til KKP, ifølge Global Service Center for Quitting the Chinese Communist Party, en frivillig organisasjon som hjelper enkeltpersoner med å melde seg ut av partiet og overvåker antallet slike utmeldinger. Det er bemerkelsesverdige 31 prosent av Kinas befolkning. Disse menneskene, som til sammen er mer enn fire ganger så mange som i KKP, kan utgjøre verdens største politiske parti. De leder Kina mot demokratisering og markedsreformer som vil utløse den typen entusiastisk økonomisk åpning fra Vestens side som vil gi de beste resultatene for det kinesiske folkets lommebok og friheter.
Hvis Kina kan bevise sine gode intensjoner overfor Vesten ved å bli et markedsdemokrati, vil Vesten nesten helt sikkert bevise sine gode intensjoner overfor Kina gjennom økonomisk åpning.
Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.

Kina sa at USA «leker med ilden» etter at Washington nylig annonserte 866 millioner dollar i forsvarshjelp til Taiwan, inkludert taktiske radiosystemer og feste for våpen.
Beijings underforståtte trussel fra 22. desember er et forsøk på å hindre slik hjelp. Men den amerikanske bistanden gjør Beijings planer om en invasjon av Taiwan desto vanskeligere. Bistanden vil snarere avskrekke regim

Mening: Angrip Kinas økonomi for å forhindre invasjon av Taiwan

<h3>I <a style="font-size: 1rem;" href="http://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-1-hvordan-dante-provoserer-til-tenkning">del 1</a> av denne artikkelserien, snakket vi om hvor viktig det er at unge sinn blir eksponert for stor litteratur, selv om dette gjelder for mennesker i alle aldre. Stor litteratur kan gi en motgift mot såkalt "woke"-moral og det den signaliserer. Den kan også bidra med en kontekst der man kan utforske livet, meningen med livet og vårt formål.</h3>
Vi poengterte at klassiske tekster er tekster som har bevist sin verdi gjennom århundrer, ja til og med flere tusen år; ikke de nyeste og mest moderne bøkene som spyr ut klisjéaktige memes. Dante, sa vi, er et godt eksempel på akkurat en slik forfatter som er verdifull å lese og studere. Selv om han døde for sju hundre år siden, er hans verk like aktuelt og relevant nå som den gang.
Kanskje det viktigste området er der Dante viser besluttsomhet og urokkelighet i spørsmålet om menneskets frie vilje. Alt avhenger av dette, og med "alt" mener jeg ikke bare hans "Guddommelige komedie" eller begrunnelsen for diktet, ikke en gang "bare" kristendommen (hvis teologi understreker diktet), men jeg mener selve den vestlige sivilisasjonen.
<h2>Determinisme eller fri vilje?</h2>
Den britiske forfatteren A.N. Wilson sier det slik i boken sin, "Dante in Love": Historien til den kristne teologien, og man kan si hele historien om vestlig tenkning, har vært en evig kamp mellom determinisme og et forsøk på å erklære en tro på vår frihet til å ta moralske valg. Hvis vi ikke er mer enn summen av vårt DNA eller ikke mer enn det de materialistiske kreftene i historien har villet gjøre oss til, eller ikke mer enn produktet av vårt sosiale miljø, da er rettssalene, for ikke å snakke om helvete, monstrøse maskiner av urettferdighet. Hvordan kan noen stilles til ansvar dersom alt er forutbestemt?
Er ikke det å bli stilt til ansvar for sine handlinger eller ikke, ett av de viktigste spørsmålene i tiden nå i USA?
Konsekvensene av ikke å opprettholde den grunnleggende troen på fri vilje, er over alt rundt oss. For å tro på den frie viljen (William James, "faren" til amerikansk psykologi, <a href="https://www.informationphilosopher.com/solutions/philosophers/james/">uttrykte</a> dette vidunderlig i sin aforisme: "Min første handling av den frie viljen skal være å tro på den frie viljen) er å ta personlig ansvar for sin egen skjebne og situasjon. Mens det motsatte er konsekvensen av determinisme.
<figure id="attachment_3588894" aria-describedby="caption-attachment-3588894" style="width: 527px" class="wp-caption alignnone"><a style="font-weight: bold; font-size: 0.8125rem; font-style: italic;" href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/11/22/12_1_William_James_b1842c.jpg" target="_blank" rel="noopener"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-3588894 size-full" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/11/22/12_1_William_James_b1842c.jpg" alt="William_James" width="527" height="675" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/11/22/12_1_William_James_b1842c.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-3588894" class="wp-caption-text">William James. Houghton Library, Harvard University. Foto: Offentlig eie</figcaption></figure>
Determinisme leder til hjelpeløs håndsrekning, unnvikelse og overbevisning om at man er et offer for omstendighetene. Dette er aller tydeligst i den økende enigheten om at kriminelle ikke er kriminelle, at de ikke kan noe for sine kriminelle handlinger og derfor trenger hjelp snarere enn korreksjon og at en derfor må la være å dømme dem eller atferden deres.
Som forfatter Theodore Dalrymple bemerket i boken "Vår kultur, hva som er igjen av den": "Når unge mennesker ønsker å rose seg selv, beskriver de seg som 'ikke-dømmende'. For dem er den høyeste form for moral det samme som amoralitet.
Denne holdningen manifesterte seg ved opptøyene i Amerika, og til og med i Storbritannia beskrev media opprørerne som "fredelige" og ville bagatellisere tanken om at de er skyldige i skadene de påfører. De protesterer jo rettmessig mot sosial urettferdighet, sier mediene!
&nbsp;
Som Robert Oulds, direktør for The Bruges Group, sier i sin “Moralitis: A Cultural Virus” når han kommenterer: [Denne holdningen] skader selve de sosiale rettferdighetssakene som var ment å hjelpe, fordi den har forlatt virkeligheten til fordel for en følelsesladet og irrasjonell fenomenologi av klage. I stedet for "klage" kan vi tydelig lese "offerstatus".
For å være klar på dette, sier jeg ikke at vi må være katolikker, slik Dante var, og ikke en gang kristne for å tro på den frie viljen, men det er essensielt at vi tror på den frie viljen. Den berømte ateisten, Edvard Gibbon (som <a href="https://www.goodreads.com/quotes/3952-in-the-end-more-than-freedom-they-wanted-security-they">sitert</a> av Margareth Thatcher) skal ha sagt om de atenske grekerne: "Mot slutten ønsket de trygghet mer enn frihet. Da atenerne til slutt ikke lenger ønsket å gi noe til samfunnet, men at samfunnet i stedet skulle gi til dem den friheten de ønsket, sluttet Athen å være fritt."
Denne uttalelsen er en dypsindig observasjon som fremdeles er sann og betyr at imperier og sivilisasjoner ikke erobres utenfra, men innenfra. Hva kan ellers være et tydeligere vitne om vår nåværende fare?
<h2>Besatt av virkelighet</h2>
Selv om idéene om den frie viljen og det personlige ansvaret ikke er Dantes egne, utforsker diktet hans på en kraftfull måte konsekvensene av den. Den tredelte strukturen med helvete, skjærsilden og paradiset viser det som skjer når mennesker bruker viljen sin eller ignorerer dens realitet.
Tenk først på vårt forhold i virkeligheten. I boken “What’s My Type: Use the Enneagram” skrev forfatter Kathleen V. Hurley: "Vi vil forstå at virkeligheten ligger ikke i det vi kan se eller berøre og eie, men heller i hva som er usynlig, ikke lar seg røre og heller ikke kan eies av noen. Virkeligheten begynner faktisk å eie oss."
Slik sett er "Den guddommelige komedie" en dyp kommentar til våre livsvalg og til romanforfatteren Ayn Rands oppfatning om at "vi kan unndra oss virkeligheten, men vi kan ikke unndra oss konsekvensene av å unndra oss virkeligheten." Våre handlinger, våre tanker, vår motivasjon er viktige og innhenter oss til slutt; om ikke i dette livet, så i det neste.
<figure id="attachment_3588903" aria-describedby="caption-attachment-3588903" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><a href="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/11/22/12_1_Ayn_Rand_1943.jpg" target="_blank" rel="noopener"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-3588903 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/11/22/12_1_Ayn_Rand_1943-600x728.jpg" alt="Ayn_Rand_1943" width="600" height="728" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/11/22/12_1_Ayn_Rand_1943-600x728.jpg" /></a><figcaption id="caption-attachment-3588903" class="wp-caption-text">Romanforfatter Ayn Rand i 1943. Foto: Offentlig eie</figcaption></figure>
Det er et gripende og kraftfullt øyeblikk mot slutten av vers 29 i "Inferno" der Capocchio, en alkymist og forfalsker av natur, tilstår til Dante (i følge Clive James sin løselige, men uttrykksfulle oversettelse): "Mitt yrke/Var å forfalske naturen. Jeg gjorde det bra/i livet. Men alt er virkelighet i helvete." Konsekvensene av virkeligheten kan ikke unngås. Vi tar beslutninger, men så vil beslutningene, som i Hurleys vers, besette oss.
<figure id="attachment_3588583" aria-describedby="caption-attachment-3588583" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-3588583 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/11/21/12_1_Dores-Capocchio-600x493.jpg" alt="Dore's Capocchio" width="600" height="493" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2020/11/21/12_1_Dores-Capocchio-600x493.jpg" /><figcaption id="caption-attachment-3588583" class="wp-caption-text">Helvetes pinsler gjennomlides av Capocchio i en illustrasjon av Gustave Doré til Dantes "Inferno". Foto: Offentlig eie</figcaption></figure>
Det "Den guddommelige komedie" avslører, er at det finnes tre nivåer når beslutninger tas.
<h2>Avhengighetens psykologi</h2>
Det første nivået, helvete, er for dem som ikke tar noe som helst ansvar for sine handlinger. De fordømmes for all evighet til å gjenta sin dysfunksjonelle atferd, sine selvmedlidende ord og sine gjentatte tvangstanker. De klarer ikke å frigjøre seg fra de valgene de har tatt i sitt jordiske liv, og dypest sett ønsker de heller ikke å gjøre det.
Kanskje den beste parallellen vi kan finne til denne type atferd i våre liv, er avhengighet. De som er avhengige, vet ofte at narkotika, alkohol, pengespill, sex eller hva som helst som de er besatt av, er dårlig for dem eller har dem i sin makt. Likevel klarer de ikke å frigjøre seg fra avhengigheten.
Keith Humphreys, en ledende professor innen psykologi om avhengighet, uttrykte det på en morsom måte da han <a href="https://wstale.com/lifestyle/anyone-crazy-enough-to-pay-2-50-for-cup-of-foam-asking-to-be-milked/">sa</a>: "Eksistensen av Starbucks er bevis for at mennesket er et irrasjonelt vesen." Selv om kaffe ikke truer livet på samme måte som narkotika, har til og med kaffe makt til å få oss til å drikke det; også når vi vet at den femte koppen er alt for mye!
Helvete er altså et sted vi ikke kan bryte ut av fordi vi ikke ønsker det.  Vi foretrekker å være i helvete; det er vårt valg, vårt frie valg. Som A.N. Wilson sier "Ingen er i helvete som ikke på sett og vis har valgt å være der." Eller som Dorothy L. Sayers uttrykker det mer positivt i “A Matter of Eternity”: "Helvete er å nyte sin egen vei i all evighet."
Vi får det vi ønsker oss, men ikke mer; ikke noe paradis og ingen endringer fra den elendigheten vi selv har valgt.
For lenge siden, i 1912, skrev den lærde Edmund Garratt Gardner: "La hele helvete, hele verden, til og med alle himmelens hærskarer komme sammen og forene seg om denne ene tingen. De vil ikke være i stand til å fremtvinge den frie viljen til noe som ikke er villet."
Makten ligger i vår vilje til å bestemme. Ikke en gang Gud kan overstyre denne friheten. Friheten er faktisk fundamentet for selve kjærligheten, slik Dantes diktverk gjør det klart, for kjærlighet kan ikke være kjærlighet hvis den ikke gis frivillig.
<h2>Å forsømme sjelen</h2>
Den irske poeten, Thomas Moore, setter alt dette i sekulære og psykologiske termer: "Når sjelen neglisjeres, forsvinner den ikke bare, den dukker opp symptomatisk i form av tvangstanker, avhengighet, vold og tap av mening." Hvilken strålende måte å tolke problemet på. Sjelen eller det vi i dag kaller selvet, neglisjeres."
Vi ser dette svært klart hos de som er avhengige; den manglende oppmerksomheten på seg selv og den manglende stoltheten over seg selv. Alt de har, blir til slutt underordnet en eneste ting; en ny "fiksing". Og "fiksingen" er de selv.
Men kriminell atferd er også en slags "fiksing" som Dante avslører bare så alt for godt. Som vi til slutt oppdager i helvetets dype dyp, er for eksempel Satan "fikset" der nede sammen med historiens tre største forrædere: Cassius, Brutus og Judas Iskariot.
Fortidens mennesker tenkte det samme. Krishna i de indiske skriftene snakker om de som gjør ondt, uvitende menn hvis lidenskap for begjær, sinne og grådighet er en tredelt vei til helvete, som forklart i Donald A. Mackenzies “Indian Myth and Legend.” Det er interessant at Krishna identifiserer tre av de største syndene vi finner hos Dante: begjær, sinne og grådighet.
Den moderne vestlige verden liker ikke engang tanken på helvete, liker ikke at Gud er "dømmende" og forsøker å underminere helvetets troverdighet. Dante er en nyttig påminner om at frihet er godt, faktisk vårt ultimate mål. Likevel har misbruket av frihet alvorlige og evige konsekvenser.
<figure id="attachment_3028966" aria-describedby="caption-attachment-3028966" style="width: 600px" class="wp-caption aligncenter"><img class="lazy ll-init ll-loadstarted ll-loaded wp-image-3028966 size-medium" src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2019/08/03/315342029e7a7e47a07c640a150313c3-600x411.jpg" alt="“Dante and Virgil in the Ninth Circle of Hell" width="600" height="411" data-src="https://img.theepochtimes.com/assets/uploads/2019/08/03/315342029e7a7e47a07c640a150313c3-600x411.jpg" /><figcaption id="caption-attachment-3028966" class="wp-caption-text">"Dante og Virgil i den niende krets i helvete" fra 1861 av Gustave Doré. Olje på lerret, 3 meter x 4,7 meter. Foto: Brou Museum, Bourge-en-Bresse. Offentlig eie</figcaption></figure>
Den store poeten W.B. Yeats sa: "Fantasien har en måte å kaste lys over sannheten på, som sannheten ikke har ..." Dette er nettopp dette vi har i Dantes utrolige dikt og hans fremstilling av helvete, sannheten.
Hvis dette er helvete, hva skjer da i skjærsilden og i paradiset? På hvilken måte er de forskjellige, og hvilke sinnstilstander gjør hele forskjellen slik at en kommer dit i stedet for i helvete? Dette er temaene i vår neste artikkel.
Vennligst se også "Mer Dante nå, takk! (<a href="http://www.epochtimes.no/mer-dante-na-takk-del-1-hvordan-dante-provoserer-til-tenkning">Del 1</a>): Hvordan Dante provoserer til tenkning.
James Sale er en engelsk forretningsmann som driver selskapet Motivational Maps Ltd. og opererer i 14 land. Han er forfatter av over 40 bøker om ledelse og utdanning utgitt av store, internasjonale forlag, inkludert Macmillan, Pearson, og Routledge. Som poet har han vunnet førsteprisen i konkurransen i 2017 til Society of Classical Poets, og i juni 2019 talte han på gruppens første symposium arrangert i New Yorks Princeton Club.

Litteratur

I del 1 av denne artikkelserien, snakket vi om hvor viktig det er at unge sinn blir eksponert for stor litteratur, selv om dette gjelder for mennesker i alle aldre. Stor litteratur kan gi en motgift mot såkalt "woke"-moral og det den signaliserer. Den kan også bidra med en kontekst der man kan utforske livet, meningen med livet og vårt formål.
Vi poengterte at klassiske tekster er tekster som

Mer Dante nå, takk! (Del 2): La oss høre om den frie viljen!

<h3>Venezuelas høyesterett har bøtlagt Tiktok med 10 millioner dollar tilsvarende 113 millioner kroner, etter virale utfordringer som myndighetene sier har ført til tre dødsfall blant barn.</h3>
Dommeren, Tania D'Amelio,  kritiserer den populære videoappen  for uaktsomhet ved ikke å ha iverksatt "nødvendige og hensiktsmessige tiltak" for å begrense utfordringer på nettet. Hun sier at selskapet har fortalt retten at de "forstår alvoret i saken".
Tiktok som eies av det kinesiske selskapet Bytedance har blitt beordret til å åpne et kontor i det Søramerikanske landet slik at man kan følge lokale lover.
Virksomheten får åtte dager på seg til å betale bøtene. Ifølge D'Amelio skal pengene brukes til å "skape et Tiktok-fond for ofre".
Ifølge venezuelanske myndigheter døde tre mindreårige og 200 ble forgiftet på skoler rundt i landet etter å ha inntatt kjemiske stoffer som en del av "utfordringer" på sosiale medier.
Landets leder, Nicolas Maduro, beskylder selskapet for å ha forårsaket en 12-årig jentes død etter at hun deltok i en utfordring om å ta beroligende tabletter uten å sovne.
Utdanningsminister Hector Rodriguez oppgir at en 14-åring døde etter en Tiktok-utfordring med å sniffe kjemiske stoffer.
Ytterligere et tredje barn koblet til videoappen døde den 21. november ifølge Venezuelas riksadvokat.

Venezuelas høyesterett har bøtlagt Tiktok med 10 millioner dollar tilsvarende 113 millioner kroner, etter virale utfordringer som myndighetene sier har ført til tre dødsfall blant barn.
Dommeren, Tania D'Amelio,  kritiserer den populære videoappen  for uaktsomhet ved ikke å ha iverksatt "nødvendige og hensiktsmessige tiltak" for å begrense utfordringer på nettet. Hun sier at selskapet 

Venezuela bøtlegger Tiktok etter tre dødsfall blant barn

<h3>Afrika har fått en større geopolitisk rolle de siste årene, mens USAs innflytelse over kontinentet har avtatt under Joe Bidens presidentskap. Trumps administrasjon må bli tøffere, mener analytikere og tidligere tjenestemenn.</h3>
Nå tar blant annet Afrika-eksperter fra USA bladet fra munnen og snakker om det de oppfatter som en fiasko for Biden-administrasjonen når det gjelder USAs rolle i Afrika. De sier at USA har mistet både diplomatisk og militær kontroll i viktige regioner. De har gitt plass til Kinas voksende tilstedeværelse, tapt terreng til Russland og ikke klart å sikre tilstrekkelig og stabile forsyninger av viktige mineraler.
<blockquote>USA må bli tøffere under Trump.
- Herman Wasserman, Mediaekspert. Stellenbosch University, Sør-Afrika</blockquote>
De mener også at Biden-administrasjonen ikke har tatt tak i underbemanningen på USAs ambassader og at de har mistet kontroll over Afrikas informasjonsmiljø, som nå domineres av kinesisk og russisk propaganda som sprer antiamerikanske budskap. De har heller ikke gjort nok for å bekjempe jihadistiske grupper.
Chris Isike, direktør for Africa Centre for the Study of the United States i Johannesburg i Sør-Afrika, sier at den avtroppende demokratiske administrasjonen har «blitt mindre årvåken» når det gjelder Afrika. De har fokusert på krigene i Gaza og Ukraina, samt på Kinas militære opptrapping mot Taiwan. Dette har gjort det mulig for Beijing og Moskva å «ta over» i Afrika.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/12/2gettyimages-1005541206-144430184-2174.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">Brics-lederne i Johannesburg i 2023. Ifølge en Gallup-undersøkelse har USA mistet «myk makt» i Afrika til fordel for Russland og Kina. Foto: Gianluigi Guercia/POOL/AFP.</figcaption></figure>
- Offisielt har Biden-administrasjonen gitt Afrika det de fortjener. I praksis har mye av de fine ordene likevel kun forblitt ord, med unntak av noen få handelsavtaler her og der, sa han til Epoch Times.
Isike nevner for eksempel at Biden lovet å drive lobbyvirksomhet for å få Afrika inn i FNs sikkerhetsråd. Dette har ikke skjedd.
- I Afrika føler de skuffelse over Biden.
Forholdet til kontinentet var i utgangspunktet godt. Biden har sagt at han føler et spesielt bånd til kontinentet, som tidligere anti-apartheid-aktivist og leder av afrikanske kongresskomiteer i Capitol, som ung senator.
I desember 2022 inviterte han afrikanske ledere fra 49 land til et toppmøte i Washington. Det ble sett på som et tegn på at USA var klar for å utfordre Kinas innflytelse på kontinentet. Han kunngjorde bistands- og handelspakker på flere milliarder dollar og understreket at de globale utfordringene ikke kan løses uten afrikansk lederskap.
- Når Afrika lykkes, lykkes USA og verden. USA er forpliktet til Afrikas fremtid, sa Biden og høstet applaus.
Eksperter sier imidlertid at de fleste av de økonomiske løftene ikke har blitt innfridd, og Isike sier at Afrika fortsatt kommer i andre rekke, etter USAs andre prioriteringer. Samtidig har Kina økt sine investeringer og handel på kontinentet.
Ifølge USAs strategi for Afrika sør for Sahara fra 2022, vil kontinentet være verdens tettest befolkede region og ha verdens yngste befolkning innen 2050. Afrika har de mineralressursene som trengs for å drive en moderne verden og økonomi og har nok stemmer i globale institusjoner til å gi kontinentet en betydelig rolle i internasjonale beslutningsprosesser.
Den tidligere CIA-analytikeren, Cameron Hudson, som har arbeidet med Afrika som spesialområde i både demokratiske og republikanske regjeringer, sier at Bidens strategi «inneholdt de riktige tingene», men at få av dem ble gjennomført.
- Biden-administrasjonen var den første til å skape en moderne, strategisk og mangfoldig visjon for Afrika som ikke er preget av veldedighet eller geopolitikk, sa han.
Men nå anser afrikanerne Bidens løfter om å prioritere deres kontinent «for det meste som tom retorikk».
- Biden lovet å fremskynde viktige utvekslinger med Afrika. Det eneste som kom ut av det, var samtaler på relativt lavt nivå mellom USAs og afrikanske tjenestemenn.
Moeletsi Mbeki, en sørafrikansk forsker i internasjonale relasjoner, sa at Biden har hatt en «merkelig måte» å vise den iveren etter å engasjere seg i Afrika, som han så ut til å ha i starten.
- Han lovet å besøke Afrika flere ganger og brøt disse løftene flere ganger, sa Mbeki til Epoch Times.
Biden avla nylig sitt første statsbesøk i Angola i det sørlige Afrika, som er kjent for olje og mineraler.
- Det er først nå han reiser, nå når perioden hans er på hell. Det er meningsløst, som å krysse av på en liste, og forsterker bildet at Afrika alltid vil være lavt på prioriteringslisten til amerikanske ledere. Det ser ikke bra ut.
&nbsp;
Chad Thomas, en uavhengig sørafrikansk sikkerhetsanalytiker, sa at svekkelsen av USAs posisjon i Sahel, som styres av militære juntaer støttet av Russland, var «utilgivelig».
- Mali, Niger og Burkina Faso er land som har opplevd en økning i terrorisme de siste årene. Grupper knyttet til Den islamske staten (IS) og andre globale terrornettverk har vokst seg sterke. USAs Afrika-kommando hadde omfattende kontroll over dette fordi de hadde en betydelig drone- og spionbase i Niger, sa Thomas.
- Da Biden-administrasjonen tok et standpunkt og fordømte kuppet i Niger, likte åpenbart ikke de militære lederne det. De tvang USAs militære å forlate landet, og Mali og Burkina Faso gjorde det samme.
Hudson mener at noen av administrasjonens strategiske feilgrep skyldes mangel på ressurser og ansatte.
- Mye henger igjen fra den første Trump-administrasjonen, som innførte ansettelsesstopp i 2017. Tomrommet det forårsaket, ble aldri håndtert.
Dette støttes av flere rapporter fra det amerikanske utenriksdepartementet. American Foreign Service Association (AFSA), som er fagorganisasjonen for amerikanske diplomater, sier at mangel på mellomledere, byråkrati og andre organisatoriske problemer har bidratt til utfordringene.
I 2023 publiserte USA's fredsinstitutt (USIP) en forskningsrapport som tar for seg landets strategiske sårbarhet når Kina dominerer verdens forsyningskjeder av kritiske mineraler. Kina står for 60 % av produksjonen og 85 % av foredlingskapasiteten. Landet er også ledende innen raffinering og videreforedling.
Analytikerne Edward Burrier og Thomas Sheehy skriver i rapporten:
«Disse metallene er grunnleggende for den moderne økonomien. Vi trenger dem til mobiler, elektriske kjøretøy, satellitter og mye mer. Ifølge prognosene vil verden trenge mye mer kobolt, kobber, litium og mangan de kommende tiårene enn det som produseres i dag.»
Kinas massive utbygging av infrastruktur i Afrika, som startet i 2012 som en del av landets store BRI-program (Den nye silkeveien), har banet vei for kinesiske statseide selskaper å kjøpe afrikanske gruver.
Vi finner en tredjedel av verdens mineralressurser i Afrika. Bare i Den demokratiske republikken Kongo (DRC), der 70 % av verdens kobolt finnes, er kinesiske selskaper eiere av eller medeiere i nesten alle landets produserende gruver.
«Beijing har nylig trappet opp kjøpene. Kinesiske gruve- og batteriselskaper har investert 4,5 milliarder dollar i litiumgruver de siste to årene og står bak mange afrikanske litiumprosjekter i land som Namibia, Zimbabwe og Mali. Kina vil snart eie en tredjedel av verdens litiumgruve-kapasitet innen 2025», ifølge studien.
Litium er en nøkkelkomponent i oppladbare batterier til mobiltelefoner, bærbare datamaskiner, digitalkameraer og elbiler.
Som svar på dette har Biden godkjent bygging av Lobitokorridoren, en jernbane mellom Kongo-Kinshasa, Angola og Tanzania. Prosjektet vil legge til rette for transport av viktige mineraler til den angolanske havnen Lobito for videre forsendelse til USA og Europa, men jernbanen forventes ikke å være ferdig før i 2030.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/12/3gettyimages-2173475810-1447165-5484.jpg" alt="" width="1360" height="906" /><figcaption class="wp-caption-text">USAs utenriksminister, Antony Blinken, taler på et møte om Lobito i september. Foto: Frank Franklin II/POOL/AFP.</figcaption></figure>
- Moskvas økende popularitet i Afrika gjenspeiler det faktum at Russland er i ferd med å vinne informasjonskrigen. Kampanjen for å tvinge amerikanske og franske tropper ut av Sahel skyldes i stor grad sosiale medier, sier Emma Sadleir, administrerende direktør i Digital Law Company, som analyserer informasjonsmiljøer over hele Afrika.
Russland finansierer afrikanske influensere på sosiale medier og etablerer, i likhet med Kina, nyhetskanaler over hele kontinentet for å spre propaganda.
Herman Wasserman, leder for medievitenskapelig avdeling ved Stellenbosch University i Sør-Afrika, sier at USA ikke har reagert på dette.
-[Han] lovet kun støtte til uavhengige afrikanske medier, men det meste av dette ble aldri realisert.
- USA må bli tøffere under Trump, ellers vil USAs image i Afrika svekkes enda mer. Jeg sier ikke at USA må begynne å betale influensere eller opprette propagandakanaler. Jeg håper likevel den påtroppende administrasjonen vil ta finansiering av uavhengig journalistikk mer på alvor for å få USAs budskap ut til afrikansk offentlighet.
Peter Pham, som var en av de øverste ansvarlige for Afrika under den første Trump-administrasjonen, sier at han håper den påtroppende presidenten vil ha en «mer forretningsmessig og praktisk tilnærming».
- Vi vil helst ikke se kupp eller konflikter i Afrika. Realiteten er likevel at det skjer og det betyr at USA noen ganger må inngå samarbeid med partere som kanskje ikke har gjort det så bra, for å beskytte amerikanske interesser», sa Pham.
- USAs innsats for å motvirke Kina og Russland i Afrika kan ikke bare handle om menneskerettigheter og demokrati.
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/12/siffragettyimages-1449453499-144843800-5764.jpg" alt="" width="1360" height="957" /><figcaption class="wp-caption-text">Dette er Sør-Afrikas president, Cyril Ramaphosa, Angolas president, João Lourenço, og Kenyas president, William Ruto. Biden har blitt kritisert for at han ikke har ringt så ofte til afrikanske statsoverhoder og for at han ikke har hatt personlige møter med flere av dem under toppmøtet mellom USA og Afrika i 2022, som dette bildet er fra. Foto: Kevin Dietsch/Getty Images</figcaption></figure>

Afrika har fått en større geopolitisk rolle de siste årene, mens USAs innflytelse over kontinentet har avtatt under Joe Bidens presidentskap. Trumps administrasjon må bli tøffere, mener analytikere og tidligere tjenestemenn.
Nå tar blant annet Afrika-eksperter fra USA bladet fra munnen og snakker om det de oppfatter som en fiasko for Biden-administrasjonen når det gjelder USAs rolle i Afri

Bidens arbeid i Afrika vekker blandede følelser

<h3>Falske dollarsedler er et stort problem i Afrika. Mange økonomier der er "dollariserte" på grunn av kollapsen av den nasjonale valutaen, og muligheten til å oppdage falske sedler er ofte begrenset.</h3>
I juni 2023 arresterte tyrkisk politi seks personer, deriblant tre svenske statsborgere, i forbindelse med beslagleggelsen av falske hundre-dollarsedler til en verdi av en milliard dollar. Sedlene skulle til flere land i Afrika.
– Det er ingen steder i verden hvor etterspørselen etter dollar er så stor som i Afrika. Lokale valutaer har kollapset. Det betyr at mange land bruker amerikanske dollar i den daglige handelen fordi folk stoler på dollaren, sier Davis Kabunya, privat sikkerhetskonsulent med base i Kenyas hovedstad Nairobi.
– Dessuten er det svært få afrikanske land som har teknologi til å oppdage forfalskninger, og de kriminelle vet at selv om de blir tatt, kan de ofte bestikke tjenestemenn og politifolk for å slippe unna.
Dollarsedler er faktisk svært vanskelige å forfalske fordi de inneholder noen av de "beste og mest teknologisk kompliserte" sikkerhetselementer i verden, ifølge den sørafrikanske privatetterforskeren, Chad Thomas. I Afrika trenger likevel ikke falske dollarsedler å være spesielt sofistikerte for å spre seg på de lokale markedene.
Thomas legger til at mannen i gata i Afrika heller ikke er interessert i å avsløre forfalskninger.
– De vil bare ha amerikanske dollar, så de ignorerer oftest eventuelle mistanker.
Land som har blitt «dollarisert» fordi den nasjonale valutaen har sviktet, er blant annet Liberia, Sierra Leone og Zimbabwe, men over hele kontinentet aksepteres dollar i daglige transaksjoner.
Det handler heller ikke bare om importerte forfalskninger. Den demokratiske republikken Kongo, eller Kongo-Kinshasa, er et viktig knutepunkt for falske dollarsedler i Afrika. De blir produsert der, smuglet inn fra nabolandene og brukt der.
– Den demokratiske republikken Kongo er et fantastisk sted for organisert kriminalitet fordi de har så lite av stat, lov og orden der på grunn av alle konfliktene mellom offisielle styrker og ulike opprørsgrupper, sier Davis Kabunya.
Handelen med landets dyrebare mineraler går også "hånd i hånd" med strømmen av falske dollar, ifølge Oluwole Ojewale ved tenketanken Institute for Security Studies.
Flere afrikanske ledere har tatt til orde for å bryte dollar-avhengigheten. Noen har til og med antydet en overgang til kinesisk yuan, men Kabunya tror ikke på det.
– Den gjennomsnittlige afrikaner, kriminell eller ikke, er glad i én valuta, og det er dollaren. Det kjærlighetsforholdet vil ikke ta slutt med det første.

Falske dollarsedler er et stort problem i Afrika. Mange økonomier der er "dollariserte" på grunn av kollapsen av den nasjonale valutaen, og muligheten til å oppdage falske sedler er ofte begrenset.

I juni 2023 arresterte tyrkisk politi seks personer, deriblant tre svenske statsborgere, i forbindelse med beslagleggelsen av falske hundre-dollarsedler til en verdi av en milliard dollar. Sedlene

Falske dollarsedler florerer i Afrika

<div>
<div class="print:mx-auto print:w-2/3"></div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="border-b border-gray-200">
<div class="flex items-stretch justify-between">
<div class="flex flex-col self-center pb-2">
<h3 class="flex flex-wrap font-sans text-base leading-none print:text-sm flex-row">USA kunngjorde nylig nye sanksjoner mot Zimbabwes regjering. Eksperter mener imidlertid at økonomiske sanksjoner har mindre og mindre effekt og nærmest kan anses som en billig og risikofri måte å signalisere at man er "god".</h3>
</div>
</div>
</div>
</div>
</div>
<div class="xl:pl-30 lg:px-15 px-4 sm:pl-4 md:px-10 max-w-xl pb-4 print:max-w-none">
<div class="article-content">
Allerede i 2003 innførte USA sanksjoner mot daværende president Robert Mugabe. De mente at landet hadde "undergravd demokratiet" ​​i det økonomisk-ruinerte landet gjennom korrupsjon og brudd på menneskerettigheter. De siste sanksjonene retter seg mot Mugabes etterfølger, Emmerson Mnangagwa, og ti andre personer, inkludert konen hans.
Tanken bak sanksjonene er å fryse disse personenes eiendeler og hindre amerikanske finansinstitusjoner i å gjøre forretninger med dem. De skal heller ikke kunne ha økonomisk interesse i USA.
Mnangagwa avfeide imidlertid sanksjonene som "totalt nonsens" i zimbabwiske medier og hevdet at Zimbabwe blomstrer, til tross for USA's "ulovlige sanksjoner". Realiteten er at nesten halvparten av landets befolkning lever i ekstrem fattigdom, for mindre enn to dollar om dagen, ifølge Verdensbanken. Eliten i det regjerende Zanu-PF-partiet lever samtidig i luksus og suger til seg all fortjeneste fra landets forekomster av edle metaller, diamanter og litium.
<blockquote>Sanksjoner har en utrolig begrenset effekt fordi personene de er rettet mot, lett kan omgå dem.
Iraj Abedian, sanksjons-ekspert og økonom</blockquote>
"Den type økonomiske sanksjoner som USA bruker, lykkes sjelden med å tvinge fram endringer, reformer eller regimeskifte", sier Agathe Demarais, som har jobbet med sanksjoner for både franske og amerikanske myndigheter og har skrevet en bok om temaet. I bare 13 prosent av tilfellene der USA har rettet sanksjoner mot et land, endret den aktuelle regjeringen sin oppførsel på ønskelig vis.
Den sørafrikanske økonomen og sanksjons-eksperten Iraj Abedian er enig i dette bildet.
"Sanksjoner har utrolig begrenset effekt fordi personene de er rettet mot, kan lett kan unngå dem", sier han.
Zanu-PF, som står Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) nær, bryr seg knapt om hva USA gjør, siden de hovedsakelig driver forretninger med Kina. Demarais peker på Russland som et annet eksempel på sanksjonenes ineffektivitet.
"Russland har omgått sanksjoner i forbindelse med invasjonen av Ukraina ved å finne nye markeder for det meste av nøkkeleksporten sin. India og Kina kjøper oljen deres, og andre varer blir smuglet inn ved hjelp av allierte", sier hun.
USA's store innflytelse over det internasjonale finanssystemet, som har vært en stor del av sanksjonene, blir også i økende grad utfordret. Mange land har ikke lenger reservene sine kun i dollar, men også i rupi, rubler og yuan. I tillegg har Kina under Xi Jinping laget et alternativ til det internasjonale betalingssystemet, Swifts, som kalles CIPS.
Digitale sentralbankvalutaer er en annen måte KKP har tatt i bruk for å gjøre seg uavhengig av amerikansk innflytelse, påpeker Demarais.
"De er ikke kryptovalutaer. De er digitale valutaer lagret på mobiltelefonene til over 300 millioner kinesere. Vestlige sanksjoner har ingen effekt på disse valutaene fordi de er fullstendig under kontroll av Den kinesiske sentralbanken."
Iraj Abedian mener at vestmaktene vet at sanksjoner generelt er ineffektive, men de innfører dem likevel.
"De kan implementeres veldig enkelt, og de koster nesten ingen ting. Risikoen er lav for den som implementerer dem. Dessuten kan de sees på som "gode", som en som handler mot brudd på menneskerettigheter og korrupsjon, uten å måtte ta direkte militære aksjoner mot overgrep og risikere politisk tilbakeslag hjemme."
</div>
</div>







USA kunngjorde nylig nye sanksjoner mot Zimbabwes regjering. Eksperter mener imidlertid at økonomiske sanksjoner har mindre og mindre effekt og nærmest kan anses som en billig og risikofri måte å signalisere at man er "god".








Allerede i 2003 innførte USA sanksjoner mot daværende president Robert Mugabe. De mente at landet hadde "undergravd demokratiet" ​​i det

Sanksjoner mot korrupte regimer er "billige", men ikke effektive

<h3>Den store øst-afrikanske jernbanen SGR skulle binde sammen de viktige landene i regionen. Men det kinesiske prosjektet ble aldri fullført og har i stedet blitt et stort tapsprosjekt for Kenya.</h3>
Da "China Road and Bridge Corp." i 2014 begynte å bygge jernbanelinjen kalt SGR (Standard Gauge Railway) i Kenya, sa det kinesiske regimet at prosjektet ville bli et av de største under det globale infrastrukturinitiativet BRI. Dette var bare ett år etter at BRI ble lansert og med løfter om at stagnerende økonomier rundt om i verden skulle gjenopplives med Kinas hjelp.
Tanken var at jernbanen på sikt skulle binde sammen hele Øst-Afrika: Kenya, Tanzania og Uganda. Det vanlige transportmiddelet i disse landene er lastebil, men Øst-Afrikas veier er notorisk dårlige, så tiden det har tatt varene å nå fram til markedene, har vært lang, hvis de i det hele tatt har kommet fram.
Den kinesisk-bygde jernbanen ble sett på som et livsviktig prosjekt for å få fart på transport og handel i regionen. Landene ville tjene milliarder av dollar på dette hvert år. Ti år senere er SGR imidlertid fortsatt ikke ferdig, og Kenya betaler fortsatt ned på lånet på 5 milliarder dollar til kinesiske banker.
Studien utført av selskapet "China Road and Bridge", ble presentert for det kenyanske parlamentet i 2014. De hevdet at jernbanen raskt ville nedbetales i og med at den kunne frakte 22 millioner tonn gods årlig med 20 tog per dag.
– Det var en uhørt påstand, og Kenya burde ha innsett det, sier David Taylor, en uavhengig jernbaneekspert med fokus på Øst- og Sentral-Afrika.
– SGR frakter mindre enn en fjerdedel av det kineserne opprinnelig lovet, noe som gjør det umulig for banen å lønne seg. Mens den kenyanske statskassen blør flere hundre millioner dollar i tap, forventer Kina selvsagt at lånene blir tilbakebetalt.
I løpet av 2022 ble Kenyas SGR-gjeld doblet til nesten 560 millioner dollar, sier Taylor. Men Beijing omtaler, via det statlige nyhetsbyrået Xinhua, at SGR har en enorm fremgang.
På slutten av 2023 ble prosjektet omtalt som en "katalysator for transformasjon" og man understreket at det "moderne jernbaneprosjektet har frigjort en myriade av fordeler, slik som uavbrutt bevegelse av mennesker og varer og har blåst nytt liv i handel og investeringer langs den 472 km lange strekningen».
Xinhua rapporterte videre at SGR har "vært operativ uten større avbrudd, i 2314 dager" og at det på strekningen mellom Mombasa og Naivasha i Kenya hadde fraktet 2405 millioner standard-containere og nesten 30 millioner tonn gods siden 2017. Videre har over 11 millioner passasjerer reist med toget med et  belegg på 95,8 prosent av togsetene.
Men Taylor sier at SGR's "ekstremt begrensede" suksess har kostet Kenya "latterlige summer". Bare i løpet av første kvartal av 2023 la Øst-Afrikas største økonomi til 471 millioner dollar til avdragene på gjelden de nå skylder Kina.
<figure>
<figure style="width: 4184px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/02/gettyimages-690968152-94821420-4956135.jpg" alt="" width="4184" height="2808" /><figcaption class="wp-caption-text">Kinesisk personell ved "Standard Gauge Railway" (SGR) den 31. mai 2017 i Nairobi. Foto: Simon Maina/AFP via Getty Images </figcaption></figure><figcaption></figcaption></figure>
Den første strekningen, som er mellom hovedstaden Nairobi og kystbyen Mombasa ved Det indiske hav, ble ferdigstilt i 2017. Men i 2019 stoppet byggingen ved Naivasha, midt inne i landet . Kina trakk tilbake løftene om å forlenge jernbanen til Malaba, på grensen til Uganda.
– Innbyggerne er glade for at persontogene mellom Nairobi og Mombasa går knirkefritt. Det vi alle er misfornøyde med, er at skattepengene våre blir brukt til en «spøkelses-jernbane» som ender midt i ingenmannsland, 300 km fra grensen vår, sier den kenyanske økonomen Anzetse Were.
<figure>
<figure style="width: 7257px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/02/gettyimages-690164596-94521715-5268364.jpg" alt="" width="7257" height="4831" /><figcaption class="wp-caption-text">Forventningsfulle ansatte i det kinesiskbygde SGR i Mombasa den 29. mai 2017, like før avreise til Nairobi. Foto: Tony Karumba/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
</figure>
Planen om å knytte Kenya sammen med andre deler av Øst-Afrika, ser ikke ut til å være aktuell lenger.
– Så det vi har nå, er en linje til Naivasha. Vi har godstog som henter en del varer i Naivasha, som blomster og mais, men de fleste togene returnerer tomme tilbake til Mombasa, og det er et stort inntektstap, konstaterer Were.
– Hvis Kenya hadde fått de pengene, kunne vi betalt ned gjelden vår. SGR skulle ta containere som kommer til Mombasa til Den demokratiske republikken Kongo, Rwanda og Uganda og deretter frakte last fra disse landene til Kenya, sier hun.
Mange kenyanske frakt-selskaper bruker ikke "den lille jernbanen som finnes" fordi de ekstra avgiftene og skattene gjør det mye dyrere enn å frakte med lastebiler.
Den forventede regionale økonomiske boomen som SGR ville føre med seg har dermed ikke blitt noe av. I 2018 rapporterte Kenyas transportdepartement at jernbanen gikk med et tap på 90,3 millioner dollar i det første driftsåret. I 2021 innrømmet den kenyanske regjeringen at SGR gikk med et tap på 200 millioner dollar det året
Lån til Kina utgjorde nesten 70 prosent av Kenyas statsgjeld, som var på rekordhøye 82 milliarder dollar, eller tre fjerdedeler av Kenyas BNP, ifølge Were.
– Vi betaler på gjelden vår til kineserne, slik at vi ikke har penger til helsevesen og skole. Noen vil si at som man reder, ligger man, men det er bare delvis sant, sier hun.
SGR-avtalen ble signert av Kina og den forrige regjeringen under president Uhuru Kenyatta. Avtalen er erklært ulovlig av landets høyesterett fordi Kenyatta ga prosjektet til kineserne, uten tilstrekkelige forhandlinger. Vilkårene for lånet ble også holdt hemmelig.
– Vi har våre mistanker om hvorfor det hele skjedde i det skjulte, sier Were
Kenneth Gichinga, en annen kenyansk økonom, sier at det fortsatt er en "utbredt oppfatning om at mye av pengene som gikk inn i SGR-prosjektet, ikke gikk med til å bygge jernbanen".
En evaluering av SGR, utført av den amerikanske tenketanken "Council on Foreign Relations", fremhever mangel på åpenhet rundt BRI-avtalen som land som Kenya har signert med Beijing.
Lånevilkårene har vanligvis ikke blitt offentliggjort. "Fordi Kina nektet å bli medlem av Club de Paris, for større offisielle långivere", har kinesiske banker ikke vært nødt til å ha et rentetak eller dele med seg informasjon.
Patrick Njoroge, tidligere guvernør i Kenyas sentralbank, sier landets gjeld til Kina «forkrøpler» økonomien.
– Vi er et fattig land, og den gjelden vi pådrar oss, må vi sørge for tar oss fram i riktig retning. Disse megaprosjektene utarmer økonomien vår, selv om tanken var at de skulle gi den en injeksjon, sier han.
Jernbaneekspert Charles Taylor sier at SGR bare kunne ha lykkes hvis Kenyas naboland Tanzania og Uganda hadde kjøpt seg inn i prosjektet. Men i januar 2023 kunngjorde Uganda at de vraket en kontrakt med et kinesisk selskap, som skulle bygge en jernbane fra hovedstaden Kampala til grensen til Kenya. I stedet ga de prosjektet til et tyrkisk selskap.
I 2017 erklærte Tanzanias daværende president, John Magufuli, en jernbaneavtale representanten hans hadde signert med Kina for "ugyldig". Han valgte i stedet å sikre seg finansiering fra Portugal og Tyrkia for å finansiere den første delen av et prosjekt for å knytte Tanzania til den sørlige naboen Zambia.
Men Magufulis etterfølger, Samia Suluhu Hassan, kunngjorde nylig at kinesiske selskaper skulle fullføre jernbanen, som hun sa vil gi en "veldig viktig transportvei for kritiske mineraler" som brukes i fornybare energiprodukter, som vindturbiner og batterier til elbiler.
– Jeg vet ikke hva som har foregått bak i kulissene i Tanzania, men det fremstår som merkelig for meg at presidenten nå slipper kineserne inn igjen, sier Taylor.
– Så vidt jeg vet har tyrkerne og portugiserne gjort en god jobb så langt med å bygge en jernbane som koster mye mindre enn først antatt og som også tilbyr høyere hastighet fordi den er elektrifisert.
Sanusha Naidu, Afrika-analytiker ved "Institute for Global Dialogue" i Pretoria i Sør-Afrika, sier de "konstante svingningene" i østafrikanske land angående Beijings rolle i jernbane-satsningene, viser tydelig den "ambivalensen" man kjenner over hele kontinentet når det gjelder Kinas tilstedeværelse.
– Man innser at Kina står bak de største infrastrukturprosjekter som noen gang er sett i Afrika, og kontinentet er takknemlig for dette. Samtidig er ikke folk blinde for Kinas dobbeltspill og brutte løfter, og de er ikke blinde for Kinas higen etter afrikanske mineraler og andre ressurser.
<blockquote>Den slags uavhengighet krever ledere som ikke slavebinder landene sine under verdens stormakter.
-  SANUSHA NAIDU Institute for Global dialog i Sør-Afrika</blockquote>
SGR er et av de prosjektene som burde ha lært afrikanere hva de kan forvente dersom de gjør forretninger med Beijing og bør vise at det er bedre jo tidligere man kan stå på egne ben, mener hun.
– Men den slags uavhengighet krever ledere som ikke slavebinder landene sine under verdens stormakter.
<figure>
<figure style="width: 4964px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2024/02/gettyimages-1065426256-95150252-2479545.jpg" alt="" width="4964" height="3108" /><figcaption class="wp-caption-text">Sikkerhetssjef Li Gen (venstre), sikkerhetsoffiser Li Xiaowu (i midten) og oversetter Sun Xin (høyre) den 26. november 2018 ved Mombasa-domstolen i Kenya er siktet for bestikkelser. De forsøkte å bestikke kenyanske kriminelle etterforskere for å påvirke etterforskningen av en billettskandale der millioner av kenyanske shilling var blitt stjålet fra SGR's inntekter. Foto: AFP via Getty Images</figcaption></figure><figcaption>
<h3></h3>
</figcaption></figure>

Den store øst-afrikanske jernbanen SGR skulle binde sammen de viktige landene i regionen. Men det kinesiske prosjektet ble aldri fullført og har i stedet blitt et stort tapsprosjekt for Kenya.
Da "China Road and Bridge Corp." i 2014 begynte å bygge jernbanelinjen kalt SGR (Standard Gauge Railway) i Kenya, sa det kinesiske regimet at prosjektet ville bli et av de største under det globale infr

"Spøkelsesjernbane" bygget av Kina koster Kenya milliarder

<h3 style="font-weight: 400;">Angrepene på kommersielle skip i Rødehavet har ført til at flere skip med leveranser går rundt sørspissen av Afrika. Havnene på Afrikas østkyst er for små til å takle den store økningen, så det legges derfor et stort press på Sør-Afrikas havner.</h3>
Over 20.000 skip seiler gjennom Suezkanalen årlig og gjør den til en av verdens viktigste skipsruter. Fremfor alt gjelder dette fossilt brensel fra Midtøsten og varer som transporteres mellom Asia og Europa. Etter at Houthi-opprørere i Jemen begynte å skyte på handelsskip som antas å ha forbindelser til Israel, til støtte for Hamas i den pågående krigen, har denne handelen blitt forhindret. Store selskaper har i stedet begynt å dirigere trafikken rundt Afrikas sørspiss, Kapp det gode håp. Dette fører både til stigende oljepriser og pressede forsyningskjeder.
– Så langt har 364 skip fått en ny rute. Hvis krisen i Rødehavet fortsetter, vil forbrukerne definitivt måtte betale mer for importerte varer, sier Noam Raydan ved den amerikanske tenketanken «The Washington Institute for Near East Policy».
Hun gir et eksempel der en rundtur mellom Shanghai og Europa vil koste minst en million dollar mer i drivstoff, og legger til at forsikringen også vil skyte i været.
<blockquote>
Hvis krisen i Rødehavet fortsetter, vil forbrukerne definitivt måtte betale mer for importerte varer.
Noam Raydan - “Washington Institute for Near East Policy”
</blockquote>
De mest logiske havnene for proviantering og tanking vil være Durban og Cape Town, Sør-Afrikas mest utviklede havner, sier Gavin Kelly, direktør for «Shipping Association of South Africa». Disse havnene, som andre havner i Sør-Afrika, er konstant overbelastet, hovedsakelig på grunn av landets jernbanenett som har kollapset. Det betyr at de må bruke lastebiler, men det er ikke havnene bygget for.
– Nå har vi fått massive bilkøer i havnene og lange køer med lastebiler, sier han.
Godsproblemene på Sør-Afrikas jernbaner skyldes flere tiår med underslag, underutvikling, forsømt vedlikehold og organisert tyveri, ifølge Kelly.
Den manglende håndteringen gjelder også selve havnene. Den statlige samferdselsetaten, Transnet, har ikke gode nok datasystemer og lider også under vanstyre og korrupsjon. Landets tilbakevendende strømbrudd på grunn av det skandaleomsuste, statlige strømselskapet, Eskom, forverrer situasjonen ytterligere.
– På grunn av dette kaoset vil det være umulig for havnearbeiderne å ekspedere og betjene flere skip i tide. Jeg ser hvordan båtene som kommer fra Rødehavet, blir forsinket utenfor sørafrikanske havner i minimum 10-14 dager, og vi ser flere titalls skip som står i kø på havet rundt havnene, sier Kelly.
En Transnet-leder i Durban som ønsker å være anonym, fortalte til Epoch Times at havnen der bare kan håndtere seks skip om gangen.
– Politikerne og sjefene mine hevder noe annet, men dette er sannheten. Realiteten er at vi rett og slett ikke er forberedt på all denne ekstra trafikken; spesielt ikke disse store skipene som har veldig stor last og trenger mye drivstoff og forsyninger, sier han.
Lederen ved «Transnet Acting Group», Michelle Phillips, sier at en arbeidsgruppe jobber akkurat nå med å raskt forbedre produktiviteten i alle sørafrikanske havner.
– Ledelsen ved våre havneterminaler jobber døgnet rundt med ingeniører fra arbeidsgruppen for å maksimere kapasiteten, sier hun
Raydan sier at selv små forsinkelser vil skape dominoeffekt i europeiske havner.
– Containertrafikken rammes hardt, men snart vil vi se problemer i Europa når skip med olje, gass og kull blir forsinket midt på vinteren på den nordlige halvkule.

Angrepene på kommersielle skip i Rødehavet har ført til at flere skip med leveranser går rundt sørspissen av Afrika. Havnene på Afrikas østkyst er for små til å takle den store økningen, så det legges derfor et stort press på Sør-Afrikas havner.
Over 20.000 skip seiler gjennom Suezkanalen årlig og gjør den til en av verdens viktigste skipsruter. Fremfor alt gjelder dette fossilt br

Vanskjøttede sørafrikanske havner klarer ikke å håndtere ekstra trafikk

<h3>Energianalytikere mener at hele strømnettet i Sør-Afrika står i fare for å kollapse. En energikrise som oppsto i 2008 truer nå med å sette det afrikanske kontinentets mest teknologisk utviklede landet ut i økonomisk stagnasjon.</h3>
De to siste ukene har landets statlige strømselskap Eskom, som også er Afrikas største strømprodusent, strevd med å holde på strømmen etter perioder med det sørafrikanere har begynt å kalle «avlastning». Når det utrangerte strømnettet settes under hardt press, stenger strømleverandørene strømmen i ulike ledd over hele landet for å «avlaste» i et desperat forsøk på å rasjonere de stadig færre «strømreservene» i et land med 60 millioner innbyggere.
Eskom står for 95 prosent av all elektrisitet som brukes i Sør-Afrika, men selskapet har erkjent at bare to av de tretten kraftverkene deres genererer den mengden elektrisitet som kreves for å holde lysene på rundt om i landet.
«År med forsømmelse, korrupsjon, dårlig tilsyn, manglende vedlikehold og oppgraderinger innhenter Eskom. Dessverre må hele landet betale for det, og denne katastrofen er langt fra over», sier Ted Blom som er en uavhengig energianalytiker og tidligere leder av Eskom.
Lokale økonomer har beregnet at de økonomiske tapene på grunn av strømbrudd utgjør 25 milliarder rand (omtrent 14 milliarder norske kroner) bare de siste to ukene. Eskom hevder at den siste bølgen med strømbrudd som i enkelte områder varte i 14 timer per dag, skyldes problemer med utstyret og andre problemer ved kraftverkene. Innbyggerne i hele landets ulike grupper og klasser er like sinte og frustrerte over situasjonen.
Ruth Ntutu som er 63 år, eier et lite slakteri i Alexandra-distriktet i Johannesburg. De 2000 rand (1100 kroner) hun tjener hver måned på slakteriet, er alt hun har å leve av, bortsett fra et magert bidrag fra staten. Når Epoch Times møter henne, er det under det tredje fire timer lange strømbruddet den dagen.
<blockquote>Hvis strømmen er borte for lenge, begynner kjøttet å bli dårlig, og da får jeg ingen kunder.</blockquote>
«Jeg er så lei av dette. Jeg har ikke råd til å kjøpe en generator for å holde kjøleskapene mine i drift. Hvis strømmen er av for lenge, begynner kjøttet å bli dårlig, og da får jeg ingen kunder.»
Hun forteller at hun stemte på regjeringspartiet ANC ved det nylige, nasjonale valget fordi de lovet småbedrifter, som hennes, støtte.
«Er det slik de har tenkt å hjelpe oss? Ved å kutte strømmen hele tiden? De driver oss til konkurs.»
I det nedslitte industriområdet Germiston på den andre siden av byen jobber den 47 år gamle ingeniøren og gründeren Norman Edwards. Han har det mye bedre økonomisk enn Ruth Ntutu, men også bedriften hans er rammet.
"Dieselgeneratorene mine holder maskinene i gang i rundt to timer. Tar det lengre tid enn det, stopper de opp, og da må jeg sende de ansatte hjem. Jeg vet ikke hvor mye penger jeg har tapt på grunn av disse hendelsene", sier han.
Hvis strømbruddene fortsetter, må Edwards si opp noen av de ansatte.
"Det ville vært ekstremt trist. Gutta mine har jobbet lenge hos meg i denne bedriften", sier han.
Ifølge Iraj Abedian som er en av Sør-Afrikas ledende økonomer, har landet lyttet til regjeringens løfter om å få en slutt på energikrisen i 14 år nå. Men i løpet av denne tiden har Eskom blitt plyndret av korrupte politikere og tjenestemenn, og kraftverkene er lammet på grunn av manglende vedlikehold.
"Det er et enormt svik mot økonomien og samfunnet", sier Abedian som var finanspolitisk rådgiver for Nelson Mandelas regjering mellom 1994 og 1998.
<figure style="width: 900px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/11/Zuma-85642227-5921617.jpg" alt="" width="900" height="600" /><figcaption class="wp-caption-text">Jacob Zuma, tidligere ANC-leder og president i Sør-Afrika. Foto: Simon Maina/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
«Da Jacob Zuma ble president i 2008, begynte han å utnevne politisk allierte med liten eller ingen erfaring med å lede de statseide selskapene, inkludert Eskom», sier Abedian.
"Jobben deres var ikke å drive statlige selskaper effektivt. Jobben deres var å plyndre statseide selskaper for Jacob Zuma", sier David Lewis som er direktør i organisasjonen Corruption Watch.
Zumas prosjekt varte i nesten ti år, inntil han ble erstattet av den nåværende ANC-lederen Cyril Ramaphosa under partikonferansen i 2017. Ramaphosa tok også over som president. Zuma har avvist alle påstander om å ha skodd seg på offentlige midler. I de kommende månedene vil han imidlertid bli tiltalt blant annet for korrupsjon, bedrageri og hvitvask av penger knyttet til en våpenavtale på 90-tallet.
Eskom var ett av hoved-ofrene for Zumas korrupsjon, ifølge Blom. En av Zumas medhjelpere var forretningsmannen Matshela Koko som ble utnevnt til administrerende direktør i Eskom av Zuma i slutten av 2016. Koko trakk seg tidlig i 2018, rett før Ramaphosa sparket de fleste av selskapets toppledere som kunne kobles til korrupsjon og dårlig ledelse. Koko selv hevder imidlertid at han var en «utmerket» sjef.
"Teamet mitt utførte mest vedlikehold i hele Eskoms historie. Vi sørget for at lysene var tent", sa han.
Ifølge Blom gjorde imidlertid Koko dette ved å fyre med millioner liter diesel til nød-energi, noe Koko benektet.
<figure style="width: 900px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/11/protestmotelbolag-91718110-7710797.jpg" alt="" width="900" height="611" /><figcaption class="wp-caption-text">Democratic Alliance, Sør-Afrikas største opposisjonsparti, marsjerer i protest mot det statlige strømselskapet Eskom i Pretoria den 29. mars 2018. Foto: Phill Magakoe / AFP via Getty Images</figcaption></figure>
Chris Yelland som er en annen energianalytiker, sier at Eskoms nåværende ledelse og regjering «kjemper en krig de ikke kan vinne». Ifølge ham er selskapets kraftverk i så dårlig forfatning at de like gjerne kan «skrotes».
«Vi har de gamle kraftverkene som må kjøres til bristepunktet. Reservekapasiteten er utilstrekkelig, så når de skrur av enheter for å utføre nødvendig vedlikehold, betyr det mindre tilgjengelig kapasitet og ikke nok reserver. Da er vi tvunget til å mørklegge store deler av landet, sier han. Abedian sier at jo raskere Ramaphosas regjering slutter å fokusere på Eskom, jo ​​raskere vil krisen løses.
«Nesten 60 prosent av Eskoms produksjonskapasitet skulle vært pensjonert for 10-15 år siden. Så hvorfor kaster vi bort penger på ødelagte maskiner? Hvis vi brukte de samme summene på å subsidiere bedrifter og husholdninger for å finansiere egen energiproduksjon, som mange land har gjort, kan vi løse dette problemet innen tre til fem år. Og Eskom kan fokusere på hva de faktisk kan håndtere, omtrent en tredjedel av det de nå er pålagt å gjøre.
Økonom Abedian vil at regjeringen skal benytte små, private, uavhengige kraftprodusenter som bruker vindkraft, solkraft eller naturgass til å generere strøm.
«Det vil koste mindre og være mye mer effektivt og mye mer pålitelig. Og de må ikke la seg friste til å si at «det tar for lang tid før fornybare energiprosjekter kommer i gang». Hva så? Vi må handle nå, for det er allerede for sent.
På den siste internasjonale klimakonferansen COP26 i Glasgow kunngjorde Ramaphosa at han hadde sikret seg 8,5 milliarder dollar fra utviklings-landene til en «overgang» for Sør-Afrika; fra å brenne kull til å generere elektrisitet. Han har lovet at landets kullkraftverk skal «tas ut av drift» i løpet av de neste 15 årene og erstattes med «grønn energi».
Sør-Afrika er den tolvte største klimagass-utslipper i verden, hovedsakelig på grunn av landets kraftverk. I 2019 ble 1,6 millioner tonn svoveldioksid sluppet ut i luften, noe som betyr at Eskom er den største svoveldioksid-utslipper i verden i energisektoren. Landets bevegelser bort fra kull har mange motstandere, blant annet gruve-fagforeningene som frykter at mange arbeidsplasser vil gå tapt og mektige forretningsmenn med tilknytning til ANC som tjener mange millioner på kullsalg årlig.
"Disse interesseorganisasjonene har tjent mye penger fordi de holder den døende Eskom i live", sier Abedian.
<figure style="width: 700px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2021/11/Eskom-91046776-5086611.jpg" alt="" width="700" height="465" /><figcaption class="wp-caption-text">Den sørafrikanske strømleverandøren Eskoms hovedkontor i Johannesburg. Foto: Phill Magakoe/AFP via Getty Images</figcaption></figure>
Eskom står for 95 prosent av all elektrisitet som brukes i Sør-Afrika, men har problemer med å holde sine tretten kraftverk i drift på grunn av mange år med manglende vedlikehold og oppgraderinger. De siste ukene har strømbruddene vart i opptil 14 timer i døgnet, noe som rammer innbyggerne og næringslivet hardt.
15 ÅR 
ANC-leder Cyril Ramaphosa har lovet at landets kullkraftverk skal «tas ut av drift» de neste 15 årene og erstattes med «grønn energi».

Sør-Afrika: Krise i strømproduksjonen

Energianalytikere mener at hele strømnettet i Sør-Afrika står i fare for å kollapse. En energikrise som oppsto i 2008 truer nå med å sette det afrikanske kontinentets mest teknologisk utviklede landet ut i økonomisk stagnasjon.
De to siste ukene har landets statlige strømselskap Eskom, som også er Afrikas største strømprodusent, strevd med å holde på strømmen etter perioder med det 

Bidens arbeid i Afrika vekker blandede følelser

Falske dollarsedler florerer i Afrika

Sanksjoner mot korrupte regimer er "billige", men ikke effektive

"Spøkelsesjernbane" bygget av Kina koster Kenya milliarder

Vanskjøttede sørafrikanske havner klarer ikke å håndtere ekstra trafikk

Energikrise i Sør-Afrika etter over ti års vanskjøtsel