Munnbind av tøy er til liten nytte mot COVID-19, ifølge en nylig publisert analyse.
Mens føderale helsemyndigheter og en rekke lokale myndigheter i USA krever eller anbefaler bruk av munnbind som en måte å begrense spredning av koronaviruset, gransket en trio av forskere studiene som ofte blir sitert av myndigheter. De fant ut av studiene var dårlig utformet og tilbød få bevis til støtte for bruk av munnbind.
Mange av studiene er observasjonsstudier og åpner dem for forvirrende variabler, sa forskerne i sin analyse (pdf) som ble publisert den 8. november av Cato Institute.
Av 16 randomiserte kontrollstudier som sammenlignet munnbindenes effektivitet med en kontrollgruppe som ikke brukte munnbind, fantes det ikke statistisk signifikant fordel i 14 av studiene, sier forskerne. Og av 16 kvantitative metaanalyser viste halvparten svake bevis på effektiviteten av munnbind, mens de andre «var tvetydige eller kritiske til om bevis støtter en offentlig anbefaling av munnbind», sa de.
«Det mest bemerkelsesverdige er at mer enn 100 år med forsøk på å bevise at munnbind er fordelaktig, har produsert et stort volum av for det meste lavkvalitets-bevis som generelt ikke har klart å vise verdien i de fleste miljøer», fortalte Dr. Jonathan Darrow som er assisterende professor i medisin ved Harvard Medical School og en av forskerne, til Epoch Times i en e-post.
«Myndighetspersoner som vurderer anbefaling av munnbind, bør rette oppmerksomheten mot tiltak med større og mer sikre fordeler, for eksempel vaksiner. Basert på bevis som for øyeblikket er tilgjengelige, er munnbind for det meste en distraksjon fra det viktige arbeidet med å fremme folkehelsen.»
En studie (pdf) som er mye sitert av munnbind-tilhengere utført i landsbyer i Bangladesh, fant at kirurgiske munnbind så ut til å være marginalt effektive for å redusere symptomatisk COVID-19, mens munnbind av tøy var ikke det, bemerket Darrow og hans kolleger. Den andre randomiserte kontrollstudien basert på virkelighetsdata som undersøkte munnbindenes effektivitet utført i Danmark, fant ingen statistisk signifikant forskjell i infeksjon mellom gruppene med munnbind og uten munnbind.
«Resten av tilgjengelig, klinisk bevis er primært begrenset til ikke-randomiserte observasjonsdata der årsaksfaktorene er uklare», sa forskerne.
De la merke til bevis på at munnbind reduserer dråpespredning, men usannsynlig at tøymunnbind fanger opp partiklene, selv om de brukes riktig.
På grunn av COVID-19-pandemien kan ikke beslutningstakerne vente på bevis av høyere kvalitet for å støtte bruk av munnbind. Fra et etisk synspunkt bør likevel de «avstå fra å fremstille bevisene som sterkere enn de faktisk er», konkluderte forskerne.
COVID-19 er sykdommen forårsaket av KKP-viruset (Det kinesiske kommunistparti-viruset). KKP-viruset er også kjent som det nye koronaviruset, SARS-CoV-2.
Noen andre eksperters synspunkter stemmer overens med forskerne, inkludert Dr. Martin Kulldorff som er seniorvitenskapelig direktør ved Brownstone Institute.
“Sannheten er at det bare har vært to randomiserte forsøk med munnbind for COVID. Den ene var i Danmark som viste at de kan være litt fordelaktige, og de kan være litt skadelige; vi vet egentlig ikke. Konfidensintervallet krysset på en måte null», sa han.
«Og så var det en annen studie fra Bangladesh der de randomiserte landsbyboere til munnbind eller ingen munnbind. Og effekten av munnbindene for reduksjon av COVID var noe mellom null og 18 prosent.»
«Så enten ingen effekt eller veldig liten effekt.»
Noen eksperter sier imidlertid at eksisterende bevis støtter anbefaling om munnbind, og flere reagerte sterkt på den nye analysen.
Analysen fikk noe tilbakeslag, inkludert fra Kimberly Prather, som er direktør for “National Science Foundation Center for Aerosol Impacts on Chemistry of the Environment”. Prather bemerket på Twitter at forskere sier at munnbind reduserer mengden virus i luften og mener det strider mot deres konklusjoner.
Darrow svarte med å si at mengden virus i luften var et surrogat, ikke et klinisk endepunkt.
«Mengden patogen i luft (som inhaleres) bestemmer direkte dosen. Dette er direkte knyttet til risiko», sa Prather. «Eller kan du forklare hvordan mindre virus i luften kan være høyere risiko? Det er tilsvarende å si at mindre patogen i drikkevann er høyere risiko, så ikke filtrer vann.»
«Hvis teorien avviker fra det du ser i det virkelige liv, hva tror du på?», sa Darrow.
