20 juli markerer den mørke årsdagen for forfølgelsen av den meditasjonsmetoden Falun Gong, også kalt Falun Dafa. I 22 år har utøvere blitt forfulgt for sin overbevisning. Over 70 millioner utøvere har blitt utsatt for regimets praksis med hjernevask, tortur, drap og organhøsting. United States House of Representatives, Europa-Parlamentet, Amnesty International og nylig også FNs menneskerettighetsråd har varslet verden om den barbariske forfølgelsen i Kina.
Falun Gong
Falun Gong, også kalt Falun Dafa, er en qigong-metode med røtter i buddhistisk filosofi - basert på verdiene Sannhet, Medfølelse og Toleranse. Metoden består av fire stående øvelser og en sittende meditasjon og er nærmere beskrevet i de to bøkene Falun Gong og Zhuan Falun, begge utgitt i Kina av Li Hongzhi i 1992. Qigong-metoden er åpen for alle, er uavhengig av religion og politikk og er kostnadsfri. Mange personer som har begynt å utøve Falun Gong, rapporterer om bedre helse, økt velvære og et mer optimistisk sinn.
Forfølgelsen
Våren 1999 var det mellom 70 og 100 millioner Falun Gong-utøvere i Kina. Det var flere enn de daværende 61 millioner aktive medlemmene i Det kinesiske kommunistpartiet (KKP). At Falun Gong da gikk ut av den statskontrollerte, nasjonale qigong-foreningen fordi de nektet å ta betalt av utøvere for å praktisere metoden, gjorde KKP enda mer forarget. Etter at over 10.000 utøvere på kort varsel samlet seg noen timer i Beijing den 25. april 1999 for fredelig å protestere mot lovstridige arrestasjoner, ble Falun Gong den 20. juli 1999 forbudt av KKP og dets daværende leder Jiang Zemin.
Verdiene Sannhet, Medfølelse og Toleranse er også i strid med den marxistiske filosofien KKP følger i sitt kommunistiske styresett. Xinhua, Kinas statsdrevne og største nasjonale nyhetskanal, meldte i 1999 som forsvar for forfølgelsen: "Faktisk har de såkalte 'sannhet, medfølelse og toleranse'-prinsippene lært ut av Li Hongzhi, ingenting til felles med det sosialistiske, etiske og kulturelle fremskrittet vi streber etter å oppnå". Rett før forbudet opprettet KKP en Gestapo-lignende etat, 610-byrået, hvis eneste intensjon var å utrydde Falun Gong. Forfølgelsen har etter dette vært en grusom realitet.
Fengslede Falun Gong-utøvere er i dag den største gruppen av samvittighetsfanger i Kina, og utgjør ifølge Amnesty International mellom 30% og 100% av fangene i kinesiske arbeidsleirer. Ikke ulikt konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig, brukes utøvere som gratis arbeidskraft. I tillegg brukes de som en levende organbank hvor organene i offentlig regi høstes og selges for profitt; dette ifølge en over 1.600 sider lang, uavhengig rapport fra China Tribunal. Konklusjonen er at "... det bortenfor enhver rimelig tvil foregår en tvungen organhøsting fra samvittighetsfanger i Kina, og dette har foregått over en lengre tidsperiode og har involvert et svært omfattende antall ofre."
Den uavhengige rapporten trekker frem fraværet av en nasjonal, velfungerende organdonasjonsordning i kombinasjon med oppsiktsvekkende korte ventetider for alle typer organer, inklusive hjerte, lever og nyrer.
For nyrer er det registrert en gjennomsnittlig ventetid på bare to uker og i enkelte tilfeller på bare noen få timer. Flere kinesiske sykehus har dessuten publisert merkelige påstander, hvor man nærmest garanterer å finne en nyredonor i løpet av to uker og i tilfellet mismatch, en ny donor i løpet av en uke. Dette har gitt opphav til et nytt begrep: organturisme. En slik omfattende, statssanksjonert organhøsting av samvittighetsfanger er en ondskap som er vanskelig å ta innover seg, men som skjer daglig i Kina.
Reuters rapporterer om "hundretusentalls ofre" og at "organtransplantasjon for å redde liv er en vitenskapelig og sosial suksess, men å drepe organdonoren er kriminelt". Flere internasjonale mediekanaler har tidligere rapportert om dette temaet, som for eksempel The Guardian, The Morning Herald og CNN, men også NRK og TV2.
Pressedekning
Ifølge en studie er det flere årsaker til at dette ikke rapporteres i større grad. Den første årsaken er at forfølgelsen har pågått siden 1999 og ikke lengre er "breaking news". Mens omfanget av forfølgelsen og antall drepte øker, synker altså pressedekningen.
Den andre årsaken er at KKP har hatt (og har) langt større innflytelse over mediebildet enn både Falun Gong og menneskerettighetsorganisasjoner har hatt.
Den tredje årsaken er at temaet er lite lystbetont å skrive om. I tillegg til å være en forferdelig sak i seg selv, så er det ikke ukjent med represalier for å skrive om temaer som KKP vil holde skjult. Kina er blitt en økonomisk og politisk supermakt, og det finnes mange tegn på at KKP's propaganda også finner sin vei inn i vestlige og internasjonale medier.
For øvrig synes det som at flere av de større aktørene innenfor norsk media begynner å få øynene opp og blir mer skeptisk til KKP og dets kontinuerlige brudd mot ytringsfrihet og menneskelige rettigheter.
Underskriftskampanje
Norsk Forening for Falun Gong har hatt stand på Karl Johan i Oslo nesten hver lørdag og jobbet aktivt i flere år med en petisjon til Stortinget - både online og på papir. Intensjonen er å formidle at mange er informert om forfølgelsen og dens omfang og at det stilles forventninger til hvordan Stortinget skal stille seg til grove brudd på menneskerettigheter i land som Norge er i økonomisk samarbeid med.
