Etter at Geoffrey Hinton, ofte kalt AI's gudfar, forlot stillingen sin hos Google denne uken for å advare mot AI (kunstig intelligens), har debatten om AI igjen kommet i fokus.
Store selskaper som Google, IBM, Microsoft og Alibaba er pådrivere for utviklingen av AI. De ser et stort potensial for økt produktivitet, innovasjon og økonomisk vekst. Samtidig har AI-teknologi utløst debatt om de potensielle konsekvensene av å automatisere mange arbeidsoppgaver.
Det anslås at halvparten av alle jobber vil bli påvirket av AI-utviklingen. IBM har for eksempel annonsert at antall administrative roller i selskapet vil reduseres med 30 prosent i løpet av de neste fem årene. I stedet skal AI gjøre jobben. Det blir stadig tydeligere at utvikling ikke bare har teknologiske dimensjoner, men også sosiale og politiske.
Kan konkurranse mellom selskaper som Microsoft, Open AI eller Alibaba føre til et slags AI-kappløp der individuelle aktører i sin iver etter å produsere verdens beste AI-system viker fra etiske kriterier? Og hva skjer når mennesket skaper en superintelligens som overgår all menneskelig forståelse og kontroll?
Selv om AI-teknologi fortsatt er i sin spede begynnelse, er det lett å se hvordan disse verktøyene kan misbrukes.
I det svenske tidsskriftet "Affärsvärden" ser man imidlertid positivt på AI-trenden. I en kronikk fra begynnelsen av mai oppfordres man til å "omfavne AI og se frem til lavere skatter og lavere blodtrykk". Slik som den industrielle revolusjonen frigjorde folk fra de mest møysommelige oppgavene på 1800-tallet, kan AI gjøre det samme og kanskje forkorte arbeidsuken til fire dager, mener de.
Det er tydelig at AI kan gjøre enkelte områder mer effektive, og noen stater ser sikkert også fordelen med å ha AI-kameraer med utstyr for ansiktsgjenkjenning på hvert gatehjørne. I dag planlegger blant annet Eskilstuna og Katrineholm i Sverige å sette opp AI-kameraer i byene. De sier at målet er å forebygge brann, kriminalitet eller spontan sykdom på gaten.
I Jönköping i Sverige vil AI-selskapet Xsense Vision installere AI-kameraer for å forbedre trafikkflyten. Tanken er at sensorene som skal plasseres i hver rundkjøring og hvert kryss, skal hjelpe selvkjørende biler.
På samme måte har medlemmer av Sveriges nåværende regjering uttrykt støtte til EU’s «Chat Control»-lov, som (hvis vedtatt) vil gi EU rett til å tvinge nettverksleverandører til å dekryptere private meldinger på sosiale medier. Da vil AI-algoritmer sile gjennom enorme mengder personopplysninger i jakten på mistenkelig materiale; i dette tilfellet barnepornografi.
Implikasjonene ved AI er imidlertid mer vidtrekkende. Noen hevder at aktører med baktanker kan bruke AI-systemer til forskjellige ondsinnede formål. For eksempel har forskere ved universitetet i Texas produsert en AI-dekoder som ved hjelp av magnetisk resonanstomografi kan oversette hjernebølger til tekst med en feilmargin på ca. tre prosent.
Selv om AI-teknologi fortsatt er i sin spede begynnelse, er det lett å se hvordan disse verktøyene kan misbrukes.
Kontakt journalisten: [email protected]
