Kinas regjering presenterte konsum-indeksen før det kinesiske nyttåret. Statlige medier skryter av at forbrukermarkedet er "hett"; en påstand som imidlertid tilbakevises av finanseksperter som advarer mot økonomisk depresjon.
Offisielle, kinesiske medier hevder at Kinas økonomi har fått en "god start" basert på forbruksdata for blant annet turisme, catering, detaljhandel, transport og filmer i forbindelse med kinesisk nytt år. Men finanseksperter mener at den kinesiske økonomien er på vei mot en situasjon som kan sammenlignes med den store depresjonen i 1929-39.
Etter at landet forlot de restriktive retningslinjene om null-covid og økonomien var lammet i tre år, fortsatte den kinesiske økonomien å falle i 2023. Alle sektorer har opplevd nedgang. Eksporten har gått ned, innenlandsk etterspørsel har stagnert, produksjon og salg har gått ned, eiendomsmarkedet nærmer seg kollaps og det er nedgang i de fleste tjeneste-ytende næringer.
I slutten av januar og begynnelsen av februar kollapset det kinesiske aksjemarkedet og nådde den laveste indeksen på flere år.
En kjent, kinesisk økonomi-kommentator på sosiale medier, "Da Liu Shuoshuo", har publisert en video der han sier at selv om forbruket har tatt seg opp i løpet av det kinesiske nyttåret, bærer det preg av falsk velstand. "Det er en leppestiftøkonomi."
Med dette menes at forbrukere med begrensede midler gjerne kjøper rimelige luksusvarer under økonomiske nedgangstider. Det kalles også "trenden med lavprisprodukt-preferanse".
Det kinesiske folk ser hjelpeløst mot begynnelsen på den store depresjonen
I februar publiserte den kinesiske utgaven av "Voice of America" (VOA) en artikkel av Jiang Feng (pseudonym), en statsviter fra Shanghai, med tittelen: ”The Great Depression is Coming: The Historic Moment of Shanghaiization” (Den store depresjonen kommer: Det historiske øyeblikket av "shanghaiisering").
Artikkelen slår fast at stemningen før det kinesiske nyttåret var spesiell og at "det kinesiske folk hjelpeløst ser mot begynnelsen på den store depresjonen".
Jiang skriver at flere selskaper og fabrikker stengte tidlig før nyttår i år, sammenlignet med tidligere år. Alle bransjer er rammet av depresjon, og forekomsten av "ledere som forsvinner [uten varsel eller uten å ha betalt ut lønn eller gjeld]", har nesten blitt den nye normen.
Mange kinesere klager på sosiale medier over butikker og bedrifter som stenger eller legges ned. De klager over fallende eiendomspriser, arbeidsledighet og store tap i aksjemarkedet.
Da folk kom tilbake til jobb etter feiringen av det kinesiske nyttåret, skrev mange at arbeidsplassene deres hadde stengt permanent etter ferien.
VOA's artikkel peker på at Kinas økonomiske modell i økende grad preges av en intern, sirkulær økonomi som strider mot prinsippene om et fritt marked og domineres av politiske krefter. Denne endringen har ført til en erosjon av både den kinesiske økonomien og det politiske landskapet. Ifølge artikkelen er dette fenomenet, preget av tomme løfter fra kinesiske embetsmenn, grunnen til en uunngåelig "stor depresjon" i Kina.
En kinesisk finans-influenser, «Magical Blue», sier i et innlegg at det største problemet det kinesiske folket står overfor nå, er overskuddet i tre store kapital-områder forårsaket av en tillitskrise.
"Det første er overskuddet av industriell kapital. Kinas produksjonsindustri har et stort overskudd. Den totale omsetningshastigheten for mange bransjer er mindre enn 50 prosent eller til og med så lav som 20 prosent. Etterspørselen er utilstrekkelig. Folk har ikke penger, og produktene som produseres, kan ikke selges, noe som resulterer i overkapasitet."
"Det andre er overskuddet av finansiell kapital. Mange banker har flere innskudd enn utlån. Bedrifter investerer ikke, og forbrukere kjøper ikke. Disse pengene strømmer ikke inn i realøkonomien, men ligger ubrukt i det finansielle systemet. Hvis bankene ikke kan låne ut penger, men likevel må betale renter til folk, blir det et overskudd av finanskapital", fortsetter han.
"Det tredje er overskuddet av kommersiell kapital. Nå er gatene fulle av kjøpesentre, apotek, hoteller og tebutikker. I 2012 var det 420.000 apotek, mens det ved utgangen av 2022 var 620.000 apotek. Det er gjerne fire til fem apotek i en enkel gate."
Det internasjonale samfunnet har også observert at Kinas økonomi lider av mange problemer som ligner på de underliggende årsakene til den store depresjonen i USA (etter børskrakket i 1929), spesielt nedgang i bankutlån og mangel på tro på fremtiden.
