Kinas utrolige gjeld hos de lokale myndighetene steg til en rekord på 40,74 billioner yuan (5,71 billioner dollar) mot slutten av 2023, fastslo kommunistregimets Finansdepartement den 30. januar.
På landsbasis utstedte de lokale myndighetene 9,34 billioner yuan (1,31 billioner) av nye obligasjoner i 2023, en økning fra år til år på 27 prosent, viser data. I fjor steg omfanget av lokale obligasjonslån til en ny rekord med nesten 2 billioner yuan (280,8 milliarder dollar) mer enn i 2022.
Bare i desember 2023 nådde lokale myndigheters utstedelser av obligasjoner 195,6 milliarder yuan (27,5 milliarder dollar).
Med den raske økningen av gjelden til de lokale myndighetene øker rentene man må betale for obligasjonslånene år for år. Dataene fra Finansdepartementet viser at rentebetalinger for de lokale stasobligasjonene i 2023 var på 1.228,8 milliarder yuan (172,5 milliarder dollar). Denne skalaen av rentebetaling har gjort et hopp på 9.6 prosent fra i fjor til det høyeste nivået siden 2015, i følge statistikk fra det kinesiske finansmediet Caixin.
Lokale statsobligasjoner deles inn i nye obligasjonslån og refinansiering-oblikasjoner etter bruk. Førstnevnte midler brukes hovedsakelig til bygging av større prosjekter, som for eksempel infrastruktur, mens det sistnevnte brukes til å tilbakebetale de viktigste lokale statsobligasjonene som er forfalt, eller eksisterende gjeld, som betyr å ta opp nye lån for å betale gammel gjeld.
Etter implementeringen av Det kinesiske kommunistpartiets (KKP's) nye "budsjett-lov" i 2015, har det å opprette nye obligasjonslån blitt den eneste lovlige måten lokale myndigheter har for å låne penger. Størrelsen av lokal gjeld har ekspandert raskt de siste årene, og lokale lån har økt signifikant det siste året.
Guandong, Kinas rikeste provins, frangeres øverst når det gjelder opprettelse av obligasjoner, ifølge de siste dataene.
I 2023 nådde denne provinsen 687,1 milliarder yuan (94,5 milliarder dollar), tett fulgt av Shandong-provinsen med 631,1 milliarder yuan (88,6 milliarder dollar). Hunan-provinsen rangerte på tredje plass med 468 milliarder yuan (65,7 milliarder dollar), mens Jiangsu og Zhejiang steg til henholdsvis 458 milliarder yuan (64,3 milliarder dollar) og 454,8 milliarder yuan (64,4 milliarder dollar), på fjerde og femte plass.
Anhui hoppet til sjette plass med 448,3 milliarder yuan (62,9 milliarder dollar), mens Sichuan, Hebei, Guizhou og Henan også opprettet obligasjoner på over 400 milliarder yuan (56,2 milliarder dollar).
Henry Wu, makroøkonom i Taiwan, fortalte til den kinesiske utgaven av Epoch Times at kjernen i Kinas økonomiske problemer er en gjeldskrise, det vil si at den gjelds-økonomiske modellen deres kan ikke fortsette.
"Et viktig trekk ved Kinas økonomi er at utviklingen er basert på gjeld; låne penger for å gjennomføre utvikling", sa han. "Nå har Kinas økonomi gått i fellen med en gjeldsbasert økonomi som har ført til en finanskrise, en økonomisk krise, en sysselsettingskrise og mer."
Mens de frigitte tallene bare er den eksplisitte gjelden Kinas lokale myndigheter har som er offentlig registrert, er et større problem lokale myndigheters implisitte gjeld, som er påpekt av eksperter. For øyeblikket er Kinas lokale, indirekte gjeld hovedsakelig konsentrert i lokale myndigheters investerings- og plattformselskaper for finansiering, i følge det kinesiske finansmediet Yicai.
Wang He, en ekspert på forhold i Kina, og en journalist i Epoch Times skrev at det mest fremtredende problemet med implisitt, lokal gjeld, er at grunnlaget for tallet er uklart. Myndigheter på alle nivåer av KKP villeder hverandre, og ingen vet hva de virkelige tallene er.
