Nyheter

Meninger

Helse & Livsstil

Kultur

Videonyheter

English (US)

English (Canada)

English (Australia)

English (Europe)

中文

Svenska

Español

Deutsch

한국어

עברית

Bahasa

Italiano

日本語

فارسی

Português

Nederlands

Română

Polski

Русский

Slovenčina

François

Česky

Türkçe

Українська

Tiếng Việt

Om oss

Kontakt

<h3>Under covid-19-pandemien var det en ting som holdt meg frisk, nemlig å gå på tur. Vi bor i nærheten av en sykkel- og gangsti som følger en liten bekk, krysser et antall myrer og går rundt en liten, åpen park. Jeg klarte å komme meg ut et par ganger per dag. Jeg må likevel avsløre at jeg ikke var så motivert, men vi har en hund som trenger regelmessige turer.</h3>
<p>Når jeg synker sammen hjemme, trenger jeg kun noen få ting for å holde meg i form, nemlig et par joggesko og gode, sunne føtter. Jeg sier sunne føtter, for smerter i føttene er ikke noe å spøke med. Det kan forandre livet, men ikke til det bedre. Hallux Valgus, en forstuet ankel eller nevrom, kan påvirke muligheten til å gå, trene, reise og til og med arbeide.</p>
<h3>Vanlige fotproblemer</h3>
<p>Her er noen av de vanligste fotproblemene jeg har behandlet opp gjennom årene.</p>
<p>• Hallux Valgus er en smertefull og skjemmende feilstilling av det første leddet i stortåen eller i sjeldne tilfeller, lilletåen. Hallux Valgus gjør at tåen peker innover mot de andre tærne i stedet for å peke fremover.</p>
<p>• Plantar fasciitt (hælspore) er en betennelse i senen og vevet under foten. Hælspore er ofte forbundet med dårlig støtte for fotbuen, nedsunket fotbue og stress i føttene på grunn av overbelastning eller vektøkning.</p>
<p>• Nevrom oppstår når nerven mellom mellombeinene (de som sitter lengst fremme på foten, bak tærne) klemmer og komprimerer nerven. Dette forårsaker smerte og gir ofte følelsen av å ha en stor stein i skoen.</p>
<p>• Achilles tendenit (senebetennelse i hælen) er en betennelse i den tykke senen som går mellom hælen og leggmuskelen. Det kan oppstå ved overbelastning, skade eller forkortelse av senen som følge av å ha brukt høye hæler eller utviklet dårlig fleksibilitet.</p>
<p>• Forstuet ankel kan være en av de mest smertefulle skadene i foten. Når ankelen rulles eller vris utover sin kapasitet, skades leddbåndene som forbinder bein til bein og forårsaker hevelse, smerte og fremtidig ustabilitet.</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/konsekvensene-av-a-sitte-for-mye-eksperten-forklarer" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Konsekvensene av å sitte for mye. Eksperten forklarer</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/sitta-115453776-5980467-11556659-8239668-1130x664.webp" 
         alt="En mann sitter foran to dataskjermer" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/atte-helseeffekter-ved-a-drikke-sitron-og-honningvann-om-morgenen" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Åtte helseeffekter ved å drikke sitron- og honningvann om morgenen</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/heather-barnes-CNDiESvWfrk-unsplash1-112656463-7512190-11276188-8337630-1130x664.webp" 
         alt="Når du drikker lunkent sitron- og honngingvann på fastende mage hver morgen i minst 30 dager, kan du få en rekke positive helseeffekter. Foto: Heather Barnes" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<hr>
<style>
    .les-mer-bilde {
        width: 150px;
        height: auto;
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
        display: block; /* Hindrer inline problemer */
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {
        .les-mer-bilde {
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
        }
    }
</style>
<p>Akupunktur kan hjelpe med å lindre og minske betennelser ved en del av disse skadene. Selv om akupunktur ikke kan endre en strukturell forandring, som i tilfelle med Hallux Valgus, kan akupunktur hjelpe til med å påskynde helings-prosessen etter en forstuet ankel, fotkirurgi eller <a href="https://acupuncturetwincities.com/2010/06/the-role-of-acupuncture-in-sports-injuries-and-athletic-performance/" target="_BLANK" rel="noopener noreferrer">idrettsskade</a>. I tillegg til akupunktur kan legen din også anvende andre helbredende metoder, som elektroakupunktur, massasjeterapi, varmeterapi eller mikrostrøm-teknologi (en mild elektrisk strøm som stimulerer til helbredelse i området).</p>
<figure style="width: 598px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2020/08/fotskog-17153866-4956468.jpg" alt="" width="598" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Foto: Pixabay</figcaption></figure>
<h3>Hold føttene i god stand</h3>
<p>I tillegg til akupunktur finnes det ting du selv kan gjøre for å forhindre smerter og holde føttene så friske som mulig, særlig hvis du er utsatt for smerter i føttene.</p>
<p><strong>Dropp høyhælte sko. </strong>Hvis jeg bare fikk gi en eneste anbefaling, må det være denne. Føtter som klemmes inn i smale, høyhælte sko, er mye mer utsatt for å utvikle ømme knoker enn de som har brukt flate sko eller joggesko. Når føttene har vært klemt ned i høyhælte sko, skyves vekten fremover på tærne. Det gjør deg mer utsatt for å få nevromer, forkorter akillessene og gjør deg mer ustabil.</p>
<p><strong>Kvitt deg med alle flip-flops. </strong>Hvis jeg ble spurt om min nest viktigste anbefaling, må det bli dette. Flip-flops er lette og bekvemme når det er varmt om sommeren, men de støtter ikke fotbuen og kan forårsake knesmerter, hælspore og verkende føtter. Hvis du ikke greier å la være å bruke flip-flops, er det greit å vite at det finnes firmaer som lager bedre flip-flops med god støtte til fotbuen.</p>
<p><strong>Velg rett sko på jobb.</strong>  Hvis du vanligvis går turer eller jogger, må du sørge for at du har riktige sko. Den beste måten å gjøre dette på, er å kjøpe dem i en velrenommert sportsbutikk. Der kan noen hjelpe deg med å finne sko som passer deg, enten foten ruller innover eller utover når du går eller løper og om du trenger en rett eller buet sko, avhengig av formen på fotbuen din.</p>
<blockquote><p>Etter en lang dag kan du gi føttene et fotbad.</p></blockquote>
<p><strong>Hvis du har nevrom, bør du kjøpe sko som er breie foran.</strong> Det kan hende du må kjøpe en størrelse større eller breiere, men det er verdt det. Smale sko kan forårsake eller forverre et nevrom.</p>
<p><strong>Oppdater skoene dine regelmessig.</strong> Når skoene er slitt, gir de mindre støtte og kan øke risiko for smerte eller skade. Når du har nye sko, bør du i tillegg gå litt med dem i forkant. Uansett om du har på deg nye, flate sko eller joggesko, ha dem bare på i korte perioder før du har dem på hele dagen eller tar den riktig lange løpeturen med dem.</p>
<p><strong>Masser føttene dine.</strong> Bruk litt fuktighetskrem og masser verkende og smertende punkter. Masser for å hjelpe til med å strekke føttene og trene de spente, verkende punktene. Du kan også finne en partner som er villig til å massere føttene dine (eller gå til en fotmassør) eller kjøpe et komprimert massasjeapparat. (Anbefales på det sterkeste. Jeg har et, og det har reddet livet mitt.)</p>
<p><strong>Strekk akillessenene for å myke opp leggmuskulaturen.</strong> Dette vil ikke bare gjøre deg mindre utsatt for betennelse i hælen. I mange tilfeller kan det bidra til å unngå forkortede akillessener, som er årsaken til hælspore.</p>
<p><strong>Etter en lang dag på føttene kan du gi dem et fotbad.</strong> Veksle mellom fem minutter med kaldt vann og fem minutter med varmt vann og gjenta. På denne måten utvider du og trekker sammen blodkarene i føttene, øker blodsirkulasjonen og reduserer hevelser.</p>
<p>Poenget mitt er at du kanskje ikke tenker på å holde føttene sunne før de begynner å bli en plage. Det er mye vanskeligere å hente deg inn igjen etter et fotproblem enn å forebygge det i utgangspunktet. Gi føttene dine litt kjærlighet. De vil belønne deg med mange mil.</p>
<p><em>Lynn Jaffee er autorisert akupunktør og forfatter av boken "Simple Steps: The Chinese Way to Better Health”. Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på <a href="http://www.acupuncturetwincities.com/" target="_BLANK" rel="noopener noreferrer">AcupunctureTwinCities.com</a></em></p>


Helse

Føttene dine bærer deg gjennom livet og kan trenge litt kjærlighet og oppmerksomhet

Under covid-19-pandemien var det en ting som holdt meg frisk, nemlig å gå på tur. Vi bor i nærheten av en sykkel- og gangsti som følger en liten bekk, krysser et antall myrer og går rundt en liten, åpen park. Jeg klarte å komme meg ut et par ganger per dag. Jeg må likevel avsløre at jeg ikke var så motivert, men vi har en hund som trenger regelmessige turer.

Når jeg synker sammen hj

Oppskrift på sunne føtter

<h3>I 2024 <a href="https://newhouse.house.gov/sites/evo-subsites/newhouse.house.gov/files/evo-media-document/Central-Washington-Fentanyl-Task-Force-Report.pdf">beslagla</a> det amerikanske narkotikabyrået nok fentanyl til å kunne drepe hver eneste amerikaner. Trump-administrasjonen tar tyren ved hornene.</h3>
<p>Administrasjonen har erklært narkotikakarteller og gjenger i Mexico og Venezuela for å være «terrororganisasjoner», Central Intelligence Agency (CIA) flyr MQ-9 Reaper-droner over Mexico, og det lekkes etterretning til mediene om hvordan kinesiske statsborgere opererer som hvitvaskere av kartellpenger i USA.</p>
<p>Dette kommer i tillegg til de 10 prosent ekstra tollsatsene som president Donald Trump innførte mot Kina på grunn av fentanylsaken, og de 25 prosent tollsatsene som truer Canada og Mexico på grunn av deres fentanyl- og grensesikkerhetsproblemer.</p>
<p>Reaper-dronene overvåker for tiden karteller og fentanyllaboratorier. Overvåkingen leveres til den meksikanske regjeringen, som snart bør iverksette definitive tiltak mot kartellene. Hvis Mexico mislykkes med dette, har Washington offisielt utpekt kartellene som terrororganisasjoner, noe som gjør dem til fritt vilt.</p>
<p>CIA kan nå gjøre mot kartellene det samme som de gjorde mot terrorister i Pakistan og Afghanistan - ta dem ut med presisjonsdroneangrep. <a href="«https://www.af.mil/About-Us/Fact-Sheets/Display/Article/104470/mq-9-reaper/»">Reapers</a> kan bevæpnes med laserstyrte missiler og bomber, inkludert Guided Bomb Unit-12 Paveway II og Air-to-Ground Missile-114 Hellfire. Det amerikanske luftforsvaret beskriver Hellfire-missilet som et missil med «høy treffsikkerhet, lav kollateral skade, panservern og personvern». Det høres ut som det perfekte verktøyet for jobben.</p>
<p>Trump-administrasjonen utpekte fiendene i den nye krigen mot narkotika i presidentordren av 20. januar, der de ble utpekte som terrororganisasjoner. Navnene ble offentliggjorte i Federal Register den 20. februar, og omfatter kartellene Sinaloa og Jalisco New Generation i Mexico, Tren de Aragua i Venezuela og Mara Salvatrucha (MS-13) i El Salvador.</p>
<p>Mexicos president Claudia Sheinbaum er motstander av utpekingen, noe som er talende. Ifølge The Wall Street Journal: «En rekke bedrifter på begge sider av USAs sørlige grense er bekymret for at de kan bli rammet av utpekingene, gitt integrasjonen mellom USAs og Mexicos økonomier og tilstedeværelsen av organisert kriminalitet på alle nivåer i det meksikanske samfunnet.»</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/konsekvensene-av-a-sitte-for-mye-eksperten-forklarer" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Konsekvensene av å sitte for mye. Eksperten forklarer</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/sitta-115453776-5980467-11556659-8239668-1130x664.webp" 
         alt="En mann sitter foran to dataskjermer" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/atte-helseeffekter-ved-a-drikke-sitron-og-honningvann-om-morgenen" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Åtte helseeffekter ved å drikke sitron- og honningvann om morgenen</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/heather-barnes-CNDiESvWfrk-unsplash1-112656463-7512190-11276188-8337630-1130x664.webp" 
         alt="Når du drikker lunkent sitron- og honngingvann på fastende mage hver morgen i minst 30 dager, kan du få en rekke positive helseeffekter. Foto: Heather Barnes" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<hr>
<style>
    .les-mer-bilde {
        width: 150px;
        height: auto;
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
        display: block; /* Hindrer inline problemer */
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {
        .les-mer-bilde {
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
        }
    }
</style>
<p>Dette viser bare at utpekingene kom for sent. USA burde aldri ha latt den organiserte kriminaliteten komme så langt ut av kontroll at landets banker, transportselskaper og landbruksselskaper tilsynelatende i det minste delvis står i et avhengighetsforhold til den organiserte kriminaliteten.</p>
<p>Trump gikk lenger og beskyldte offentlig den meksikanske regjeringen for en «utålelig allianse» med kartellene, som han har lovet å «føre krig» mot.</p>
<p>Terroriststemplingen øker innsatsen ikke bare overfor meksikanske myndigheter, men også overfor alle banker som er involverte i kartellene, inkludert de i Kina. Amerikanske etterretningsbyråer begynner også å legge press på Kinas undergrunnsfinansiører og produsenter av fentanylprekursorer ved å avsløre hvordan de hvitvasker pengene sine.</p>
<p>En enkelt amerikansk etterforskning av Sinaloakartellet i fjor førte til funn av 50 millioner dollar i hvitvaskede penger og 24 tiltaler. Dette er toppen av et isfjell på hele 750 milliarder dollar i årlige hvitvaskede narkotikapenger på verdensbasis, som for en stor del angivelig formidles av kinesiske statsborgere.</p>
<p>Ifølge The Journals kilder er det noen få slike hvitvaskere i USA som tar imot de skitne fentanylpengene fra kartellene, selger dem til andre kinesiske statsborgere som investerer dem i amerikansk eiendom, gambler med pengene eller betaler dem i skolepenger, i bytte mot yuan-betalinger til hvitvaskerne i Kina. Mye av dette går gjennom banker som Beijing fører tilsyn med, selv om det hjelper kinesiske statsborgere med å unndra seg Beijings kapitalkontroll.</p>
<p>Hvitvaskerne får en provisjon på 1 til 2 prosent fra begge sider av transaksjonen. Resten betales vanligvis til kinesiske eksportører, som sender produkter (inkludert fentanylprekursorer) til kartellene, og på den måten lukkes kretsløpet. Produktene kan også være lovlig eksportert til Mexico, noe som gir hvitvaskerne meksikanske pesos som deretter kan gis til kartellene. Provisjonen kartellene tar for denne tjenesten, er langt billigere enn de tidligere colombianske hvitvaskerne, som tok så mye som 10 prosent for å veksle colombianske pesos på svartebørsen.</p>
<p>Trump-administrasjonens tøffere holdning mot den dødelige fentanylhandelen og Kinas hvitvasking av penger er en velkommen endring som burde ha skjedd for mange år siden. Med mer enn 80 000 amerikanske dødsfall som følge av syntetiske opioider hvert år, kan ikke USA lenger sitte på hendene og vente på at mannen med ljåen skal slå til igjen. Vi foretrekker MQ-9.</p>
<p><em>Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.</em></p>


I 2024 beslagla det amerikanske narkotikabyrået nok fentanyl til å kunne drepe hver eneste amerikaner. Trump-administrasjonen tar tyren ved hornene.

Administrasjonen har erklært narkotikakarteller og gjenger i Mexico og Venezuela for å være «terrororganisasjoner», Central Intelligence Agency (CIA) flyr MQ-9 Reaper-droner over Mexico, og det lekkes etterretning til mediene om hvordan kinesi

Mening: Den nye krigen mot ulovlige rusmidler har begynt

<h3>KOMMENTAR</h3>
<h3>Det er vanskelig å kommentere hendelser, som den i Det hvite hus, 28. februar. De fleste innen pressen har konkurrert om å uttrykke sin uforbeholdne avsky for Trump og Vance og doblet sin allerede uforbeholdne støtte til Zelensky.</h3>
<p>Når det gjelder bildekomposisjon, var dette en perfekt storm, som fikk selv  mange som pleier å uttrykke seg mer forsiktig, til å gå i et fullt, selvrettferdig angrep. Polariseringen økte til et punkt der det nesten blir umulig å si noe, uten å delta på den ene eller andre siden med en overopphetet krig om ord- og meninger der følelsene gjør det lett å glemme grunnleggende forutsetninger og maktrelasjoner.</p>
<p>Hele møtet, samtlige 40 minutter, er tilgjengelig på nettet. Hvis noen faktisk er interessert i å danne seg en egen oppfatning om hva som skjedde, anbefales det å søke det opp.</p>
<p><strong>Hvis man skal</strong> forsøke å gi et "bredere perspektiv", som er lederartikkelens motto, er det at bildet av den nye situasjonen som råder i internasjonale relasjoner, nå er forsterket. Hva som egentlig utspilte seg diplomatisk før og etterpå, kan man kanskje finne ut av etter at den moralske forargelsen har lagt seg. Dette blir trolig en jobb for historikerne. Nå gjenstår det å se eksakt hva dette får for konsekvenser for Ukraina og for Zelensky personlig. Var dette en katastrofe eller bare første akt i en vanskelig og spektakulær forhandling som fremdeles kan få et positiv utfall?</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/konsekvensene-av-a-sitte-for-mye-eksperten-forklarer" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Konsekvensene av å sitte for mye. Eksperten forklarer</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/sitta-115453776-5980467-11556659-8239668-1130x664.webp" 
         alt="En mann sitter foran to dataskjermer" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/atte-helseeffekter-ved-a-drikke-sitron-og-honningvann-om-morgenen" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Åtte helseeffekter ved å drikke sitron- og honningvann om morgenen</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/heather-barnes-CNDiESvWfrk-unsplash1-112656463-7512190-11276188-8337630-1130x664.webp" 
         alt="Når du drikker lunkent sitron- og honngingvann på fastende mage hver morgen i minst 30 dager, kan du få en rekke positive helseeffekter. Foto: Heather Barnes" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<hr>
<style>
    .les-mer-bilde {
        width: 150px;
        height: auto;
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
        display: block; /* Hindrer inline problemer */
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {
        .les-mer-bilde {
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
        }
    }
</style>
<p>I motsetning til hva mange ser ut til å tro og kanskje enda flere føler akkurat nå, vil ingen høyere makt komme og ta Trump eller Vance i ørene. USA dikterer vilkårene. Slik ser maktforholdet ut. Ukraina har absolutt ingenting å motsette seg. At EU og det at Storbritannia nå er blitt fjernet som juniorpartner i etterkrigstidens transatlantiske forhold,  er nå blitt avslørt med all tydelighet. Mange føler seg ydmyket, ikke bare på vegne av Zelensky, men også på vegne av Europa, akkurat nå.</p>
<p><strong>Dette er forståelig.</strong> Hvis det er tegn på dekadense hos USAs status som herskeren i 2025, kan man tenke over hva som har skjedd med Europa de siste 100 årene. EUs ledere er selvsagt fullt klart over dette og at de ikke er i noen som helst posisjon til å prøve å overkjøre USA .</p>
<p>Spørsmålet om hvordan Europa, som den stadig mer ukomfortable og splittede blokken den er, skal håndtere situasjonen i Ukraina og relasjonen til Russland var allerede høyaktuell. Det blir ikke bedre nå. Det er bare en del av det større spørsmålet om hvordan Europa skal kunne reise seg og passe sitt eget hus. Mange kommentatorer og politikere har begynt å fokusere på dette i det siste, og det er en positiv utvikling.</p>
<p><em>Dette er en usignert lederartikkel fra Epoch Times sin lederside som er skrevet av medarbeidere i Epoch Times sin lederredaksjon.</em></p>
<p><em>ledarsidan@epochtimes.se</em></p>


Lederartikkel

KOMMENTAR
Det er vanskelig å kommentere hendelser, som den i Det hvite hus, 28. februar. De fleste innen pressen har konkurrert om å uttrykke sin uforbeholdne avsky for Trump og Vance og doblet sin allerede uforbeholdne støtte til Zelensky.
Når det gjelder bildekomposisjon, var dette en perfekt storm, som fikk selv  mange som pleier å uttrykke seg mer forsiktig, til å gå i et fullt, selv

Mening: USA: Kræsjet i Washington. Nok en vekker

<h3>Har du en forkjærlighet for vakre trær, men ingen hage? Du trenger likevel ikke miste motet. Det går nemlig utmerket å plante trær i krukker, sier hagegartner, Katja Halvorsson, som her tipser om hvilke trær som passer best på balkong og terrasse.</h3>
<p>Hvis du vil lage en koselig liten miniatyrskog på balkongen eller kanskje en terrasse som gir middelhavsfølelse, da er det fint å ha et vakkert tre som gjør det lille ekstra.</p>
<blockquote><p>Når det gjelder trær,  synes jeg at du skal tenke på trær med lang prydperiode. De skal ha fine knopper om vinteren, vakker blomstring og grønt bladverk om sommeren.</p>
<p>– Katja Halvarsson, hagegartner og hagedesigner</p></blockquote>
<p>Trær kan leve i mange år hvis man tar godt vare på dem, og det finnes en mengde ulike sorter å velge mellom. Hvis du har et begrenset og ikke så stort uterom, har du kanskje bare ett eller to trær. Da er det ekstra viktig at de er vakre gjennom en lang periode og i flere årstider, sier Katja Halvorsson.</p>
<p>– Når det gjelder trær, synes jeg du skal tenke på å ha trær med lang prydverdi. De skal ha fine knopper om vinteren, vakker blomstring og grønt bladverk om sommeren og vakre høstfarger.</p>
<p>Dessuten er det bra å velge trær som klarer vårt nordlige klima, sier Katja, som liker godt japanske prydbusker; trær som er både hardføre og vakre over lang tid.</p>
<p>– Det er svært mange vakre varianter av japansk lønn. Først får de svært fine knopper, de blomster i mai og juni og får friskt bladverk om sommeren. Om høsten blir de rød-oransje. Carmencitabusk (<em>Sorbus commixta</em> 'Carmencita' E) er for eksempel en sort som jeg synes er spesielt fin.</p>
<figure style="width: 300px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2018/05/blomma-151832571-5421653.jpg" alt="" width="300" height="390" /><figcaption class="wp-caption-text">Carmencita-lønnen med sitt vakre bladverk egner seg godt på mindre steder. Den får hvite blomster om våren og deretter skinnende, røde bær. Om høsten skifter bladene farge til rød-organsje. Foto: Katja Halvarsson</figcaption></figure>
<p>En annen av Katjas favoritter er prydtre eller en -busk som heter svartplomme. (Prunus x cistena). Den har mørkerøde blader og blomster med små lyserosa blomster om våren. Hvis du også vil beholde litt farge om vinteren, foreslår Katja at du kan kan plante et bartre i krukke.</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/konsekvensene-av-a-sitte-for-mye-eksperten-forklarer" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Konsekvensene av å sitte for mye. Eksperten forklarer</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/sitta-115453776-5980467-11556659-8239668-1130x664.webp" 
         alt="En mann sitter foran to dataskjermer" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/atte-helseeffekter-ved-a-drikke-sitron-og-honningvann-om-morgenen" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Åtte helseeffekter ved å drikke sitron- og honningvann om morgenen</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/heather-barnes-CNDiESvWfrk-unsplash1-112656463-7512190-11276188-8337630-1130x664.webp" 
         alt="Når du drikker lunkent sitron- og honngingvann på fastende mage hver morgen i minst 30 dager, kan du få en rekke positive helseeffekter. Foto: Heather Barnes" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<hr>
<style>
    .les-mer-bilde {
        width: 150px;
        height: auto;
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
        display: block; /* Hindrer inline problemer */
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {
        .les-mer-bilde {
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
        }
    }
</style>
<p>– Det er mange fine bartrær som er grønne året rundt. En sort som har litt mer eksotiske nåler, er Pinus x Schwerinii "Wiethorst". Den synes jeg er kjempefin.</p>
<h3>Oppstammete busker med blomster på bar kvist</h3>
<p>Det er også mange sorter som vi vanligvis tenker på som busker, slik som rips og syriner og som finnes oppstammet. De blir da mer som et tre i mindre format og egner seg utmerket i en krukke.</p>
<p>– Kirsebærbenved er fin lenge. Den er grønn og frodig, blomstrer og får siden knallrøde blad om høsten. Busker som bukett-eple og rødbladet hyll er også svært vakre, sier Katja og foreslår at du gjerne kan plante stauder i krukken under treet. Det blir både fint og holder på fuktigheten i jorden.</p>
<p>Et annet tre som har blitt svært populært for sine fantastisk vakre blomster, er magnoliaen. Den blomstrer tidlig om våren med store blomster på bar kvist og er et ganske vanlig bytre. Den foretrekker å stå litt i ly mot vinden for å trives, og den er perfekt i et lunt gårdsrom. Den er kanskje ikke optimal på balkongen, men det er noen sorter som klarer å stå i krukke opp til sone 2, sier Katja.</p>
<figure style="width: 300px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2018/05/magnolia-151931946-5451953.jpg" alt="" width="300" height="332" /><figcaption class="wp-caption-text">Magnoliaen som opprinnelig kommer fra Asia og Nord- og Sør-Amerika, finnes i mange ulike varianter. Blomstene er ofte store og velduftende og finnes i fargene rosa, lilla, hvit og gul. Foto: Katja Halvarsson.</figcaption></figure>
<h3>Middelhavstrær</h3>
<p>Vil du heller ha litt Middelhavs-følelse på terrassen, går det også fint å plante sitrus-, oliven- eller andre Middelhavs-trær i krukke. Men da må du tenke på at de ikke tåler våre kalde vintre og at de må stå svalt og lyst i den kalde perioden. Du må ta dem ut igjen når frostnettene er over, forteller Katja som selv har et sitrontre som hun oppbevarer svalt inne om vinteren. Først senere på våren settes den ut i hagen.</p>
<p>– Det er viktig å ikke sette disse ut for tidlig om våren, for da fryser blomstene og alle tilløp til frukt blir ødelagt.</p>
<p>Hvis du ikke har mulighet til å oppbevare trærne innendørs gjennom vinteren, er der et bra alternativ til oliventreet.</p>
<p>– Det finnes et tre som heter Sølvpære (Pyrus salicifolia), som ser ut som et oliventre og som fungerer svært godt i krukke på balkongen. Det tåler dessuten tørke bra, sier Katja.</p>
<figure style="width: 284px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2018/05/citron-152015833-9558553.jpg" alt="" width="284" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">Katjas egne sitrontrær som hun nylig har plassert ut i hagen. Foto: Katja Halvorsson</figcaption></figure>
<h3>Plant i store isolerte krukker</h3>
<p>Når du planter trær i krukker som skal stå ute om vinteren, bør du vurdere å velge en stor krukke som tåler kulde, sier Katja. Terrakotta-krukker er ikke så gode, fordi de tar til seg vann og sprekker lett når det kommer frost. Hun anbefaler en real tretønne som du isolerer allerede før du planter.</p>
<p>– Jeg pleier å isolere inni krukken; så er det gjort. Hvis det er en firkantet krukke, legger jeg isopor rundt kantene. Hvis det er en rund krukke, bruker jeg bobleplast. Det beskytter også godt om sommeren hvis det er svært varmt og krukken står på en utsatt plass.</p>
<p>Når kulden kommer, kan du dra krukken inn mot veggen. Hvis du derimot har en stor og isolert krukke, kan den oftest bli stående. Det er lurt å sette den på isopor slik at den isoleres nedenfra. Du må sørge for at det ikke kommer inn for mye fuktighet i krukken i løpet av vinteren. Som beskyttelse kan du legge et stykke jute på toppen.</p>
<p>Når våren kommer, kan du igjen nyte de vakre trærne dine enda en sesong.</p>
<figure style="width: 290px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://www.epochtimes.se/uploads/2018/05/silvarparon-15205733-9685011.jpg" alt="" width="290" height="400" /><figcaption class="wp-caption-text">En nyplantet sølvpære som står i en real og isolert tretønne for å klare den kalde vinteren. Foto: Katja Halvarsson</figcaption></figure>
<h3>Katjas fem tips for planting av trær i krukke</h3>
<p>1. Velg trær som har lang prydperiode.</p>
<p>2. Velg trær som tåler vårt nordlige vinterklima (gå gjerne opp en vekstsone fra der du bor).</p>
<p>3. Plant treet i en stor krukke som du isolerer innvendig.</p>
<p>4. Plant gjerne flerårige planter eller andre blomster i det øverste jordlaget.</p>
<p>5. Ikke sett ut trær som du har oppbevart kjølig innendørs i løpet av vinteren, før frosten er helt forbi.</p>
<p><em>Denne artikkelen er en gjenpublisering fra 2017.</em></p>
<h3>FAKTA</h3>
<h3>"ROSENDALS TRÄDGÅRD"</h3>
<p>Allerede på midten av 1800-tallet var det et omfattende park- og hageanlegg på Djurgården i Stockholm. I årene 1862-1911 lå landets første gartnermesterutdanning på Rosendal, som en del av<em> Svenska Trädgårdsföreningens</em> virksomhet. Fram til tidlig på 1960-taller ble Rosendal drevet som en næringshage av ulike forpaktere. Deretter besluttet <em>Kungliga Djurgårdsförvaltningen</em> å ta over hagen og planteskolen i egen regi.</p>
<p>I 1982 ble <em>Stiftelsen Rosendals Trädgård</em> opprettet og overtok virksomheten. De hadde som mål å drive en næringshage, bidra til å øke interesse for hage- og landskapskunst på bred og folkelig basis og i forbindelse med dyrkingen drive med forskning og utdanning basert på biodynamiske dyrkingsmetoder.</p>
<p>I løpet av årene har virksomheten ved Rosendal utviklet seg, og i dag finnes blant annet en næringshage med grønnsakfelt, drivhusdyrking, frukthage, vindyrking, rosehage, blomsterbed og plantebod. Det er til og med en gårdsbutikk og en KRAV-sertifisert kafé der.</p>
<p>Her arrangeres også en rekke ulike kurs i dyrking. Det siste initiativet er ”Lek Odla Väx!” ("Lek Plant Voks!") som er en pedagogisk dyrkingsaktivitet for barn.</p>
<p>Kilde: WWW.ROSENDALSTRADGARD.SE</p>


Livsstil

Har du en forkjærlighet for vakre trær, men ingen hage? Du trenger likevel ikke miste motet. Det går nemlig utmerket å plante trær i krukker, sier hagegartner, Katja Halvorsson, som her tipser om hvilke trær som passer best på balkong og terrasse.

Hvis du vil lage en koselig liten miniatyrskog på balkongen eller kanskje en terrasse som gir middelhavsfølelse, da er det fint å ha et vak

Hageekspert tipser om vakre trær i krukker til balkong og terrasse

<h3>Santiago Peña er den yngste presidenten siden gjeninnføringen av demokratiet i Paraguay. Han har bred internasjonal erfaring og har vært både sentralbanksjef og finansminister. Landet kan vise til en stabil økonomi med rikelig tilgang på vannkraft, gode jordbruksarealer og en ung arbeidsstyrke.</h3>
<p>Landet som lenge var plaget av diktaturer, har nå hatt 35 år med demokrati. De har stille og rolig, men bevisst,  jobbet seg oppover i alle henseender. Siden 1995 har den årlige BNP-veksten ligget på nærmere fire prosent. Landet har problemer med korrupsjon og kriminalitet, men den økonomiske veksten står i sterk kontrast til veksten i Argentina. Paraguay ligger midt i Sør-Amerika omgitt av blant annet Argentina og Brasil. Landet har ingen havstrender, men til gjengjeld to svært vannrike elver som muliggjør sjøtransport og forsyner landet med store mengder elektrisitet. Paraguay er på størrelse med Tyskland, men har bare sju millioner innbyggere.</p>
<blockquote><p><em>Paraguay støtter Taiwan mot Kina og beundrer Taiwan for å ha bygget opp et demokratisk system.</em></p></blockquote>
<p>Vi kan misunne Paraguay på grunn av den nåværende president. Han er 46 år og er den yngste presidenten siden demokratiet ble gjeninnført. Han har en uvanlig erfaringsbakgrunn til politiker å være. Som ung var han rugbyspiller på høyt nivå, men sluttet for å ta ansvar da han ble far som 17-åring. Han har studert økonomi i USA, jobbet for Verdensbanken i Afrika, var sentralbanksjef og finansminister i Paraguay før han ble valgt til president med 55 prosent av stemmene. Som ung reiste han til mange land, men det var i Afrika han innså hvor velsignet Paraguay var.</p>
<p><strong>Nå har Paraguay</strong> en president som på samme tid er ung, kosmopolitisk, ansvarlig og erfaren. Han kan ikke gjenvelges, så nå er tiden inne for at alt skal skje. Peña tar utgangspunkt i landets historie når han forklarer regjeringens standpunkt. Rundt 1850 var Paraguay mer utviklet enn nabolandene. Landet hadde bekjempet analfabetisme og hadde kjøpt inn nye damplokomotiver. I 1864-1870 opplevde landet imidlertid en hensynsløs krig med Argentina, Brasil og Uruguay som motstandere.</p>
<p>Krigen endte med at landet mistet rundt tre fjerdedeler av befolkningen og 60 prosent av territoriet sitt. Landet måtte bygges opp igjen fra bunnen av. Disse erfaringene, sier Peña, er grunnen til at Paraguay har valgt en selvstendig vei i utenrikspolitikken. Peña har gjentatte ganger forklart at Paraguay ønsker å samarbeide og ha handelsforbindelse med sine venner; de landene som setter demokrati og frihet høyt. Paraguay står på Taiwans side mot Kina og beundrer Taiwan for å ha bygget opp et demokratisk system. Paraguay er det største landet som «strekker seg langt» for å støtte Taiwan, men prinsipper må gå foran økonomi, sier presidenten. På samme måte har Paraguay støttet Ukraina i krigen mot Russland, til tross for at landet har mistet sin kjøtteksport til Russland.</p>
<hr>
<h1>Les mer</h1>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/konsekvensene-av-a-sitte-for-mye-eksperten-forklarer" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Konsekvensene av å sitte for mye. Eksperten forklarer</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/sitta-115453776-5980467-11556659-8239668-1130x664.webp" 
         alt="En mann sitter foran to dataskjermer" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<p><a href="https://www.epochtimes.no/atte-helseeffekter-ved-a-drikke-sitron-og-honningvann-om-morgenen" target="_blank" rel="noopener"></p>
<h3>Åtte helseeffekter ved å drikke sitron- og honningvann om morgenen</h3>
<p>    <img src="https://admin.epochtimes.no/app/uploads/2024/11/heather-barnes-CNDiESvWfrk-unsplash1-112656463-7512190-11276188-8337630-1130x664.webp" 
         alt="Når du drikker lunkent sitron- og honngingvann på fastende mage hver morgen i minst 30 dager, kan du få en rekke positive helseeffekter. Foto: Heather Barnes" 
         class="les-mer-bilde">
</a></p>
<hr>
<style>
    .les-mer-bilde {
        width: 150px;
        height: auto;
        max-width: 100%; /* Sikrer at bildet skalerer ned på små skjermer */
        display: block; /* Hindrer inline problemer */
        margin: 10px 0; /* Gir litt mellomrom */
    }</p>
<p>    @media screen and (max-width: 600px) {
        .les-mer-bilde {
            width: 100%; /* Full bredde på små skjermer */
            height: auto; /* Bevarer bildeforhold */
        }
    }
</style>
<p>Paraguay støtter ikke Venezuela, fordi de ser kjennetegn på et diktatur. Landet har sagt nei til penger fra EU til utdanningsprosjekter, blant annet fordi EU krevde at Paraguay skulle gå med på enkjønnede ekteskap, noe landets grunnlov ikke tillater og som det ikke er flertall for. Paraguays utenrikspolitikk ble debattert i valgkampen, så Peña vet at han har befolkningens støtte i disse spørsmålene. Han har også lovet å skaffe 500.000 arbeidsplasser til Paraguay.</p>
<p><strong>Den unge presidenten</strong> er diplomatisk når han snakker med journalister og lar seg ikke lokke inn i unødvendige fordømmelser. Han støttet opprinnelig Paraguays liberale parti, men representerer nå de konservative. Han kommer godt overens med både den venstreorienterte Lula i Brasil og den høyreorienterte Milei i Argentina. Han liker Trump fordi han vil landets beste, akkurat som han selv prøver å gjøre. Han mener imidlertid at det ikke er noen god idé å forlate internasjonale samarbeidsorganisasjoner som WHO. Selv om han ofte gjentar at FN ikke lenger fungerer etter hensikten, argumenterer han for at demokratiske land må gå sammen og kreve endring. Neste år skal FN velge ny president, og da er det Amerikas tur til å utnevne noen til posten. "Vi må gripe denne muligheten og styrke det internasjonale lederskapet", sier Peña.</p>
<p>For noen år siden fikk Peña gjennom busineskanalen til Bloomberg vite at Paraguay "ikke eksisterte". Den humoristiske episoden gjør nå at Peña viser stor innsats for å gjøre Paraguay kjent i alle sammenhenger og på en positiv måte. Han holder foredrag, spesielt i USA, for å tiltrekke seg investeringer og arbeidsplasser. Han peker på Paraguays stabile økonomi, store mengder vannkraft, gode jordbruksarealer og ung arbeidsstyrke. Dette kan oppsummeres som at Paraguay, dette svært katolske landet, er velsignet.</p>
<p><strong>Inger Enkvist</strong>
Professor emerita ved Lund universitet</p>
<p><em>Dette er en meningsytring. Meningene er skribentens egne.</em></p>
<p><em>Kontakt skribenten: inger.enkvist@epochtimes.se</em></p>


Santiago Peña er den yngste presidenten siden gjeninnføringen av demokratiet i Paraguay. Han har bred internasjonal erfaring og har vært både sentralbanksjef og finansminister. Landet kan vise til en stabil økonomi med rikelig tilgang på vannkraft, gode jordbruksarealer og en ung arbeidsstyrke.

Landet som lenge var plaget av diktaturer, har nå hatt 35 år med demokrati. De har stille og 

Kronikk: Paraguay er et land i utvikling som inspirerer

<h3>Den 20. januar ble Donald Trump tatt i ed som president for andre gang. Dette kan markere slutten på en snart hundreårig politisk strid om hvordan USA skal se ut og hvordan landet skal fungere. Tilbakekomsten er samtidig bare ett av flere tegn på at en ny politisk æra kan stå for døren i vesten.</h3>
<p>Da Joe Biden og Donald Trump var til stede i Jimmy Carters begravelse, var det trolig første gang en avdød, en sittende og en påtroppende president befant seg i samme rom samtidig. Uansett symboliserte det at en tidsepoke nå synes å være på vei til å gå i graven. Hvis det blir Trump som avgjør hvordan den neste verdensordenen kommer til å se ut, så vil begravelsen også en dag kunne sees på som et symbol på slutten av USAs lengste og bitreste politiske kamp siden slaveriet. Gjennom å velge Trump på ny kan amerikanerne ha gjort et historisk veivalg: å endre den politiske innretningen som landet har fulgt siden 1930-tallet.</p>
<blockquote><p>Gjennom å velge Trump på ny kan amerikanerne ha gjort et historisk veivalg.</p></blockquote>
<p>Dagens situasjon kan altså best sees i en historisk sammenheng.</p>
<p><strong>Etter kommunismens fall</strong> i 1989 trodde noen at historien ble styrt av universelle lover, som drev samfunnsutviklingen i alle land i samme retning. Hvordan disse lovene så ut og fungerte forsto ingen helt, men fasiten syntes klar: at alle land en dag skulle innføre demokrati, kapitalisme og menneskerettigheter, og kloden ville bli en verden uten grenser der kulturer stadig lignet mer på hverandre.</p>
<p>Eller som Francis Fukuyama sa det: Historien holder på å ta slutt.</p>
<p>Fordi USAs politisk-økonomiske system har vært basert på disse prinsippene siden 1776, var det naturlig for amerikanske politikere å innta rollen som garantist for denne nye verdensordenen. I Washington DC ble det derfor utarbeidet dokumenter som ”The Washington Consensus”; et økonomisk handlingsprogram som alle land burde følge - det vil si, hvis de ville delta i den pågående utviklingen.</p>
<p><strong>Det at USA</strong> på denne måten valgte seg selv til "den eneste supermakten", uroet mange, spesielt utenlands, og rollen som ”et nytt Romerrike” medførte mange utgifter og kostnader.  Den avindustrialiseringen som økonomisk globalisering skapte, førte eksempelvis til både høy arbeidsløshet og tapte skatteinntekter. De intervensjonene som krevdes for å "fikse" land som Haiti, Sudan og Syria kostet ikke sjelden både penger og blod. Det har også vært forferdelige nederlag og katastrofer, som i Sudan i 1993, Irak i 2003 og Benghazi i 2012.</p>
<p>Rollen som verdenspoliti ble etter hvert upopulær, også blant amerikanerne. I tillegg til de neokonservative og liberale intervensjonister som drev utviklingen, og en ytre ring av akademikere, journalister og andre som tjente på å forklare og forsvare handlingene deres.</p>
<p>Denne utviklingen skjedde parallelt med voksende innenrikspolitiske problemer. Mange av disse hadde røtter i den «progressive» tenkningen som hadde fått fotfeste med Franklin D. Roosevelts kamp mot den store depresjonen på 1930-tallet, og som innebar at den amerikanske staten, som tidligere nesten utelukkende hadde beskjeftiget seg med forsvars- og utenrikspolitikk, begynte å overta oppgaver som stater og folk tidligere hadde håndtert selv. I praksis ble denne voksende staten raskt styrt av byråkrater, hvis private ideer og ambisjoner ble minst like viktige som de folkevalgte politikernes synspunkter og folkets reelle behov. Denne «dypstaten» tok enda fastere form på 1960-tallet, da FDRs etterfølger Lyndon B. Johnson iverksatte sitt Great Society-program. Johnson iverksatte sitt Great Society-program som økte DCs betydning og makt ytterligere, blant annet ved å gjøre nesten alle avhengige av offentlige pensjoner og muligheten til å leve på velferdsordninger.</p>
<blockquote><p>En majoritet av amerikanere har forblitt trofast til landets frihetsarv.</p></blockquote>
<p>Men selv om det demokratiske partiet, som har drevet frem denne utviklingen, har seiret politisk i snart hundre år, har det ikke lyktes med å forandre landet kulturelt. I hvert fall ikke fullstendig. Et flertall av amerikanerne har forblitt trofaste mot landets liberale arv. De fleste ønsker fortsatt å redusere føderal makt, kutte skatter, deregulere markeder og bevare retten til å bære våpen.</p>
<p>Siden 1970-tallet har det derfor rast en "kulturkrig" mellom demokrater; som ønsker at USA skal fortsette å bli mer som Europa og republikanere, som vil at landet forblir amerikansk. Denne striden fikk ny næring på 1990-tallet med masseinnvandring fra kulturelt avvikende  utviklingsland og at tusenvis av år med kunnskap og innsikt om hvordan mennesker og samfunn (ikke) fungerer, mange ganger ble erstattet av rene ideologiske hypoteser om hvordan mennesker og samfunn <em>burde</em> fungere, i stedet.</p>
<p>Denne nye diskursen snek seg først inn som en form for «politisk korrekthet» som umuliggjorde ting som å kritisere det å leve på trygd og å stille assimileringskrav til innvandrere. Det makthaverne mislikte trengte de ikke lenger å ta lange og vanskelige debatter om, men kunne avfeie det som «fascisme» og «rasisme».</p>
<p><strong>Dette er en</strong> av de viktigste årsakene til at det i USA i dag knapt går an å diskutere endel problemer seriøst samt at dette i sin tur har ført til at kostnadene for ulike subsidier og andre "løsninger" har skutt i været. Siden 1965 ble det beregnet at den føderale velferdsstaten har kostet mellom 25 og 30 billioner dollar noe som dermed  utgjør toppen av landets statsgjeld på 36 billioner.</p>
<p>Denne opphopningen av voksende politiske problemer, både utenriks og innenriks, sammen med stadig tydeligere forskjeller mellom politisk retorikk og den dystre virkeligheten, muliggjorde Trumps første seier i 2016. Og også hans andre seier, etter Biden-administrasjonens mislykkede forsøk på å skru klokken tilbake.</p>
<p>Valget av Trump har dermed vært en form for folkeavstemning om hvorvidt USA skal fortsette på den veien FDR slo inn på på 1930-tallet eller ikke. Spørsmålet er om han vil gjøre det bedre denne gangen, eller om de tøffe beslutningene som må tas vil føre til et nytt tilbakeslag om fire år. Det er det ingen som kan si noe sikkert om.</p>
<p><strong>Denne gangen er Trump</strong> imidlertid i en bedre posisjon enn i 2016. Som politisk uerfaren var han tvunget til å støtte seg på republikanere som han og andre senere klaget over at var for velvillig innstilt til etablerte metoder, ideer og krefter. Nå tiltrer han med fire års erfaring som president sammen med en gruppe mennesker som er lojale mot ham og hans ideer. Begge deler er avgjørende for at han skal kunne operere i det bysantinske og til tider direkte «Game of Thrones»-lignende politiske miljøet i Washington DC.</p>
<p>I år har Trump også et mer systematisert program som, i tillegg til skattelettelser, inkluderer en plan for å redusere den føderale regjeringen og dens innflytelse. Dette baserer seg på å sparke folk i departementer og etater som motarbeider hans agenda, og på Department of Government Efficiency (DOGE). Dette ledes av Elon Musk, som har lovet å bruke AI-teknologi for å spare opptil to billioner dollar i året på ulike byråkratier. Dette er psykologisk viktig for å få folk til å akseptere innsparinger på pensjoner og andre ting for å balansere budsjettet.</p>
<figure style="width: 1360px" class="wp-caption alignnone"><img src="https://cdn.epochtimes.se/uploads/2025/01/2gettyimages-2695533-13015894-8138.jpg" alt="" width="1360" height="1060" /><figcaption class="wp-caption-text">President Lyndom B. Johnson håndhilser på Martin Luther King i 1968. Johnsons presidentskap ansees å ha forsterket den føderale statens makt. Foto: Hulton Archive/Getty Images.</figcaption></figure>
<p>En annen forskjell fra 2016 er det internasjonale miljøet. For åtte år siden var Trump en populistisk katt blant elitistiske hermeliner. Da jeg satt meg ned for å skrive denne artikkelen, kom imidlertid nyheten om at Canadas svært liberale statsminister Justin Trudeau skal gå av. At upopulære politikere blir tvunget til å gjøre dette, er absolutt ikke uvanlig. Men Trudeau er bare én av en rekke lignende toppolitikere som har sett seg nødt til å kaste inn håndkleet de siste årene. Blant de andre kan nevnes Nederlands Mark Rutte, Storbritannias Rishi Sunak, Sveriges Magdalena Andersson og Østerrikes Karl Nehammer - og i neste måned trolig også Tysklands Olaf Scholz.</p>
<p>Samtlige av de ovenfor nevnte representerer også  (til tross for skiftende partitilhørighet) samme ideologiske "regime" som har dominert USA siden   andre verdenskrig. På grunn av kulturelle og andre forskjeller har disse systemene sett litt forskjellige ut i de ulike vestlige land, men alle har bygget på kombinasjoner av politisk demokrati og økonomisk kapitalisme. Mange europeere hadde i tillegg, på grunn av Hitlers overdrivelser, et negativt syn på nasjonalstaten og nesten alle av rang har frem til nylig støttet overstatlige institusjoner som FN og - fremfor alt - EU. De har siden 1990-tallet også, lik eliten i USA, støttet ideer om  fri innvandring, klima- og transgenderprat og annet som faller inn under begrepet woke.</p>
<p><strong>Partier som motsetter</strong> seg den etablerte diskursen i Europa har også i de senere årene, akkurat som Trump i USA, begynt å vinne valg. Italia og Nederland styres i dag av regjeringer som åpent motsetter seg masseinnvandring og globalisering. Sverigedemokratene har fått en rolle som delvis presser regjeringen i samme retning. Lignende partier ble i fjor størst både i Østerrike og Frankrike. For bare å nevne noen eksempler.</p>
<p>Disse europeiske partiene savner et felles program. Tvert imot skiller de seg på mange måter fra hverandre både ideologisk og politisk.  I Sverige har for eksempel SD fremstått som et innvandrerkritiske sosialistparti mens det norske Fremskrittspartiet og Giorgia Melonis i Italias Brødre, er genuine høyrepartier. De aller fleste av disse (i mangel på et bedre ord) <em>misfornøydhetspartiene</em> uttrykker en prinsipiell motstand mot den gamle ordningens tre hovedteser om globalisering, masseinnvandring og kulturradikalisme. Med tanke på de brede økonomiske, sosiale og kulturelle effektene disse ideene har, så føles det derfor rett å snakke om at de står på en felles plattform og har Trump som formell leder.</p>
<p><strong>Trumps tilbakekomst</strong> er bare ett tegn blant mange, på at ikke bare USAs, men den vestlige verdens politiske atmosfære holder på å forandre seg. Selv om dette ikke kommer til å hjelpe ham med å balansere budsjetter og annet i eget hus, kan dette forholdet gi ham utenrikspolitisk drahjelp. Å avslutte skadelige handelsavtaler, snu migrasjonsstrømmen og annet, kommer nemlig til å kreve samarbeid med og mellom land. Trumps potensielle nytte av å være gallionsfigur for en internasjonal bevegelse og arkitekt for en delvis ny verdensorden, skal derfor ikke undervurderes. Det er nok heller ikke en overdrivelse å spå at fremtiden for denne bevegelsen kommer til å bli avgjort av hvor bra (eller dårlig) Trump lykkes med å forandre USA de kommende fire årene.</p>
<p><strong><em>Anders W. Edwardsson</em></strong></p>
<p><em>PhD i amerikansk statsvitenskap</em></p>
<p><em>Dette er en opinionstekst. Meningene er skribentens egne.</em></p>
<p><em>Kontakt skribenten: anders.edwardsson@epochtimes.se</em></p>


Nyhetsanalyse

Den 20. januar ble Donald Trump tatt i ed som president for andre gang. Dette kan markere slutten på en snart hundreårig politisk strid om hvordan USA skal se ut og hvordan landet skal fungere. Tilbakekomsten er samtidig bare ett av flere tegn på at en ny politisk æra kan stå for døren i vesten.
Da Joe Biden og Donald Trump var til stede i Jimmy Carters begravelse, var det trolig første ga

Meninger: Trump tatt i ed - symbol på en ny verdensorden