I 2024 beslagla det amerikanske narkotikabyrået nok fentanyl til å kunne drepe hver eneste amerikaner. Trump-administrasjonen tar tyren ved hornene.

Administrasjonen har erklært narkotikakarteller og gjenger i Mexico og Venezuela for å være «terrororganisasjoner», Central Intelligence Agency (CIA) flyr MQ-9 Reaper-droner over Mexico, og det lekkes etterretning til mediene om hvordan kinesiske statsborgere opererer som hvitvaskere av kartellpenger i USA.

Dette kommer i tillegg til de 10 prosent ekstra tollsatsene som president Donald Trump innførte mot Kina på grunn av fentanylsaken, og de 25 prosent tollsatsene som truer Canada og Mexico på grunn av deres fentanyl- og grensesikkerhetsproblemer.

Reaper-dronene overvåker for tiden karteller og fentanyllaboratorier. Overvåkingen leveres til den meksikanske regjeringen, som snart bør iverksette definitive tiltak mot kartellene. Hvis Mexico mislykkes med dette, har Washington offisielt utpekt kartellene som terrororganisasjoner, noe som gjør dem til fritt vilt.

CIA kan nå gjøre mot kartellene det samme som de gjorde mot terrorister i Pakistan og Afghanistan - ta dem ut med presisjonsdroneangrep. Reapers kan bevæpnes med laserstyrte missiler og bomber, inkludert Guided Bomb Unit-12 Paveway II og Air-to-Ground Missile-114 Hellfire. Det amerikanske luftforsvaret beskriver Hellfire-missilet som et missil med «høy treffsikkerhet, lav kollateral skade, panservern og personvern». Det høres ut som det perfekte verktøyet for jobben.

Trump-administrasjonen utpekte fiendene i den nye krigen mot narkotika i presidentordren av 20. januar, der de ble utpekte som terrororganisasjoner. Navnene ble offentliggjorte i Federal Register den 20. februar, og omfatter kartellene Sinaloa og Jalisco New Generation i Mexico, Tren de Aragua i Venezuela og Mara Salvatrucha (MS-13) i El Salvador.

Mexicos president Claudia Sheinbaum er motstander av utpekingen, noe som er talende. Ifølge The Wall Street Journal: «En rekke bedrifter på begge sider av USAs sørlige grense er bekymret for at de kan bli rammet av utpekingene, gitt integrasjonen mellom USAs og Mexicos økonomier og tilstedeværelsen av organisert kriminalitet på alle nivåer i det meksikanske samfunnet.»

Les mer

Dette viser bare at utpekingene kom for sent. USA burde aldri ha latt den organiserte kriminaliteten komme så langt ut av kontroll at landets banker, transportselskaper og landbruksselskaper tilsynelatende i det minste delvis står i et avhengighetsforhold til den organiserte kriminaliteten.

Trump gikk lenger og beskyldte offentlig den meksikanske regjeringen for en «utålelig allianse» med kartellene, som han har lovet å «føre krig» mot.

Terroriststemplingen øker innsatsen ikke bare overfor meksikanske myndigheter, men også overfor alle banker som er involverte i kartellene, inkludert de i Kina. Amerikanske etterretningsbyråer begynner også å legge press på Kinas undergrunnsfinansiører og produsenter av fentanylprekursorer ved å avsløre hvordan de hvitvasker pengene sine.

En enkelt amerikansk etterforskning av Sinaloakartellet i fjor førte til funn av 50 millioner dollar i hvitvaskede penger og 24 tiltaler. Dette er toppen av et isfjell på hele 750 milliarder dollar i årlige hvitvaskede narkotikapenger på verdensbasis, som for en stor del angivelig formidles av kinesiske statsborgere.

Ifølge The Journals kilder er det noen få slike hvitvaskere i USA som tar imot de skitne fentanylpengene fra kartellene, selger dem til andre kinesiske statsborgere som investerer dem i amerikansk eiendom, gambler med pengene eller betaler dem i skolepenger, i bytte mot yuan-betalinger til hvitvaskerne i Kina. Mye av dette går gjennom banker som Beijing fører tilsyn med, selv om det hjelper kinesiske statsborgere med å unndra seg Beijings kapitalkontroll.

Hvitvaskerne får en provisjon på 1 til 2 prosent fra begge sider av transaksjonen. Resten betales vanligvis til kinesiske eksportører, som sender produkter (inkludert fentanylprekursorer) til kartellene, og på den måten lukkes kretsløpet. Produktene kan også være lovlig eksportert til Mexico, noe som gir hvitvaskerne meksikanske pesos som deretter kan gis til kartellene. Provisjonen kartellene tar for denne tjenesten, er langt billigere enn de tidligere colombianske hvitvaskerne, som tok så mye som 10 prosent for å veksle colombianske pesos på svartebørsen.

Trump-administrasjonens tøffere holdning mot den dødelige fentanylhandelen og Kinas hvitvasking av penger er en velkommen endring som burde ha skjedd for mange år siden. Med mer enn 80 000 amerikanske dødsfall som følge av syntetiske opioider hvert år, kan ikke USA lenger sitte på hendene og vente på at mannen med ljåen skal slå til igjen. Vi foretrekker MQ-9.

Synspunktene som kommer til uttrykk i denne artikkelen er forfatterens egne og gjenspeiler ikke nødvendigvis synspunktene til The Epoch Times.