Det kinesiske kommunistpartiet (KKP) innledet mandag et fire dager langt politisk plenumsmøte - kjent som «det tredje plenum» - for å drøfte den økonomiske politikken med sikte på å snu den kriserammede kinesiske økonomien.
Plenumsmøtet, som avholdes hvert femte år, fikk ingen god start. Det skulle egentlig ha vært avholdt i fjor sommer, men ble utsatt til i år uten noen offisiell forklaring. Mandag kunngjorde Kina at BNP-veksten for andre kvartal ikke nådde analytikernes prognoser, og boligprisene falt i juni, noe som ikke er sett siden oktober 2014.
Kommunistregimets sentralkomité, som ledes av KKPs leder Xi Jinping, innkalte til det lukkede møtet. På plenumsmøtets siste dag er det ventet at komiteen vil kunngjøre eventuelle større sosiale og økonomiske tiltak.
Uansett hvilken politikk KKP måtte iverksette, forventes det ikke at den kinesiske økonomien vil komme ut av uføret med det første. Det sier eksperter som The Epoch Times har snakket med i forkant av plenumsmøtet.
«Tiltakene som det tredje plenumet sannsynligvis vil legge frem - hvorav noen kan virke nyttige for å tiltrekke seg flere utenlandske investeringer - vil kanskje ikke være tilstrekkelige til slutt», sier Wu Se-chih, forsker ved Taiwan Thinktank i Taipei.
Dystre utsikter
Det tredje plenumet har tidligere vært en anledning for partitoppene til å presentere viktige politiske kursendringer. I 1978 lanserte tidligere KKP-leder Deng Xiaoping en «reform- og åpningspolitikk» på den 11. sentralkomiteens tredje plenum, som forvandlet den fattige maoistiske økonomien til et økonomisk kraftsentrum. I 2018 befestet den sittende KKP-formannen, Xi, sin makt ved å oppheve tidsbegrensningen på landets formannspost på den 18. sentralkomiteens tredje plenum.
I denne runden står imidlertid beslutningstakerne overfor noen betydelige utfordringer.
«Med svakt forbruk, lav investeringsvilje og rekordhøy arbeidsledighet er det nesten helt sikkert at Kinas økonomi ikke kommer til å ta seg opp igjen», sa Wu til The Epoch Times i forkant av mandagens plenumsmøte.
Fabrikkaktiviteten har allerede bremset opp. Offisielle data viser at innkjøpssjefsindeksen (PMI) for industrien falt fra 50,4 i april til 49,5 i både mai og juni. Det er under 50-poengsgrensen som skiller vekst fra nedgang.
I mellomtiden fortsetter nedgangen i eiendomssektoren, som en gang var Kinas bærebjelke for økonomisk vekst, å tynge Kinas svake økonomi. Ifølge de offisielle tallene stupte boligsalget i årets fem første måneder med 30,5 prosent i forhold til året før, og utbyggernes investeringer falt med 10,1 prosent i forhold til året før.
«Kinas innenlandske økonomi er nå nede på et lavmål som mangler momentum til å drive frem veksten», sier Wu.
I tillegg prioriterer regimet ifølge Wu økt sikkerhet og sentralisering av partiets kontroll, noe som hindrer den økonomiske oppgangen man håper på.
«Xi Jinping har lagt vekt på å sette sikkerhet først», sier Wu. KKP-lederen har «lagt vekt på at partiet skal styre over alt - økonomi, ideologi og politiske reformer - noe som i økende grad har hindret Kinas økonomiske vekst i løpet av det siste tiåret.»
Wu bemerket at Xi har etablert nye lover og revidert eksisterende lover for å styrke KKPs kontroll over nasjonal, økonomisk og sosial sikkerhet.
I løpet av de siste årene har KKP styrket sine lover om antispionasje og datakontroll. I det siste sikkerhetstiltaket utvidet regimet i februar den allerede omfattende loven om statshemmeligheter, og strammet inn kontrollen med det de anser som sensitiv informasjon ved å innføre begrepet «arbeidshemmeligheter».
«Denne politikken og disse lovene bekymrer utenlandske investorer og kinesiske forretningsmenn, og vi ser tegn til at investeringene flykter fra Kina», sier Wu.
Kinas utenlandske direkteinvesteringer (FDI) har falt for 12. måned på rad, noe som understreker Beijings kamp for å tiltrekke seg utenlandske investorer. Tall fra handelsdepartementet, som ble offentliggjort i juni, viser en nedgang på 28,2 prosent i innkommende utenlandske direkteinvesteringer i de fem første månedene av 2024. Det blir totalt 412,51 milliarder yuan (ca. 56,8 milliarder dollar), og er en forverring fra april, da nedgangen var på 27,9 prosent.
I en situasjon med en avtagende innenlandsk økonomi og synkende utenlandske investeringer har KKP-ledere arbeidet for å gjenopprette utenlandske investorers tillit til landet. Det statlige mediet Xinhua News fremhevet mandag at det ville bli gjort «strategiske beslutninger» på det fire dager lange møtet om «omfattende utdyping av reformer og fremskritt i den kinesiske moderniseringen».
“Ingen store forbedringer”
I mars møtte Xi rundt 20 amerikanske ledere og akademikere og oppfordret amerikanske bedrifter til å fortsette å investere i Kina.
Til tross for KKP-ledelsens retorikk er eksterne observatører ikke optimistiske med hensyn til at Beijing vil skape et gjestfritt forretningsmiljø for amerikanske og andre utenlandske selskaper.
Med lovene om statshemmeligheter og andre strenge reguleringer på plass, «indikerer den generelle politikken at Kina går tilbake og blir mer isolert», sier Feng Chongyi, førsteamanuensis i Kina-studier ved University of Technology Sydney, til The Epoch Times.
Selv om kinesiske myndigheter kan komme til å innføre noen politiske tiltak under det tredje plenumet for å redde økonomien, sier Feng at disse tiltakene «bare vil være små skritt og vil ikke føre til vesentlige forbedringer. KKP-myndighetene vil ikke løsne på sin kontroll over næringslivet eller offentligheten. Det vil ikke bli noen store forbedringer.»
Ifølge Feng er Kina på vei mot maoistisk totalitarisme, der Xi prioriterer partiets kontroll over folks velstand. Denne retningen vil føre til at noen kinesere «våkner opp» til KKPs absolutte kontroll over samfunnet.
Amerikanske og utenlandske næringslivsledere som gjør forretninger med Kina, begynner også å innse KKPs natur, ifølge Feng.
«Disse forretningsmennene som bare bryr seg om profitt, er nå i ferd med å våkne. Flere og flere begynner å få øynene opp for KKPs trusler», sa Feng.
Feng oppfordret amerikanske bedrifter til å ta avstand fra KKP, og ba den amerikanske regjeringen om å innta en tøffere holdning til det kommunistiske Kina ved å innføre flere sanksjoner mot kinesiske embetsmenn.
«Det er ikke lenger tilstrekkelig å bare komme med en politisk uttalelse mot KKP. Det må omsettes i konkrete handlinger og iverksettelse av sanksjoner», sa han.
«Ikke gjør forretninger med kommunistregimet; ikke rull ut den røde løperen for det.»
Luo Ya bidro til denne rapporten.
