Svært mange kinesere søker jobb som tjenestemenn i offentlig sektor. Millioner av unge universitetsutdannede utgjør kandidat-grunnlaget for de langt færre ansettelser som tilbys innen rammen for landets vaklende økonomi.

24. oktober var siste dag for å melde seg på til de landsomfattende opptaksprøvene for offentlige stillinger i Kina. Nesten 3,25 millioner jobbsøkere kjemper om de 39.700 offentlige stillingene som vil bli tilgjengelige i 2025.

Arbeidsledigheten blant unge i alderen 16 - 24 år, med unntak av studenter, kan komme opp i over 30 millioner.

Den mest ettertraktede stillingen som ansatt i koordineringsavdelingen i China Vocational Education and Training Association, har tiltrukket seg over 16.700 søkere, takket være relativt lave krav. Søkere må ha en bachelorgrad i ett av flere mulige fagfelt. Det er ingen forbud mot grasrotengasjement eller krav om husstands-registrering, og søkere fra hele Kina er velkomne, ifølge det kinesiske økonomi-nettstedet Yicai.com.

Arbeidsledigheten blant unge i alderen 16 - 24, med unntak av studenter, ligger på 17 prosent. Ifølge kinesiske medier kan antall unge arbeidsledige komme opp i mer enn 30 millioner.

Samtidig økte Kinas BNP med 4,6 prosent i tredje kvartal. Det er lavere enn det offisielle målet på 5 prosent, noe som indikerer at lavkonjunkturen fra 2023 fortsetter. Dette er enda en faktor som bidrar til den dystre situasjonen.

De siste årene har lønningene for kinesiske tjenestemenn og statlige ansatte blitt kraftig redusert. Noen har blitt tvunget til førtidspensjonering på grunn av Det kinesiske kommunistpartiets (KKP) store og stadig voksende gjeld.

Til tross for dette har den høye arbeidsledigheten, spesielt blant nyutdannede, fått mange unge kinesere til å se på opptaksprøven for tjenestemenn som en siste sjanse til fast ansettelse, ifølge Sun Kuo-hsiang, professor i internasjonale relasjoner ved Nanhua University i Taiwan. Han mener at lønnskutt først og fremst gjenspeiler landets strukturelle økonomiske problem og skattebyrde.

– Det økonomiske presset på de lokale myndighetene i Kina har økt de siste årene, spesielt på grunn av nedgangen i eiendomsmarkedet, covid-19-kostnader, gjeldsbyrden og så videre. Mange lokale myndigheters inntekter rekker ikke til å dekke deres opprinnelige utgiftsnivå. Lønnskuttet gjenspeiler en  nedgang i de lokale myndighetenes inntekter og en økning av gjeldsbyrden.

Xu Zhen, en erfaren forretningsmann i det kinesiske kapitalmarkedet, sier at veid opp mot dette tallet er det begrensede antall statlige arbeidsplasser «for det meste en farse som ikke kan løse større problemer» og at den vedvarende arbeidsledigheten avslører Kinas alvorlige økonomiske krise som er forårsaket av «KKPs administrative innblanding».

Les mer

– Eiendoms-sektoren har stor innvirkning på økonomien, og den begynte å gå tilbake i 2017. Den digitale økonomien kan ikke fylle det vakumet som lavkonjunkturen har etterlatt  seg.

Sun påpeker at KKPs stimuleringstiltak ikke har hatt noen effekt på realøkonomien.

– For tiden står Kinas små og mellomstore bedrifter og private selskaper fremdeles overfor økonomiske problemer, og etterspørselen er utilstrekkelig i mange sektorer. Dette påvirker den økonomiske veksten og sysselsettingen. Når politiske tiltak ikke raskt og effektivt klarer å skape nye jobbmuligheter, blir den rasjonelle konsekvensen for unge å velge mer stabile jobber innen offentlig sektor. Det sentrale spørsmålet er om Kinas økonomi kan gjennomgå strukturelle former, sier han.

Xu sier at Kina har en "transfusjonsøkonomi" som er avhengig av utenlandske investeringer og eksport. Færre eksportordre, tilbaketrukket utenlandsk kapital og den økonomiske nedadgående spiralen har skapt store problemer for private selskaper og ansatte.

– De interne grunnene er administrativ innblanding, nedgang innen eiendoms-sektoren og fremveksten av kunstig intelligens. Dette har forårsaket en bølge av konkurser og arbeidsledighet i privat sektor. Det har blitt som en dominoeffekt som sprer seg gjennom ulike bransjer, regioner og aspekter. KKP har allerede den ene foten i graven.

Xu anbefaler arbeidsledige og nyutdannede til å sette seg inn i forholdene for KKPs økonomi.

– Noen kan fortsatt ha illusjoner om den. De mange tiltakene som KKP nå innfører og som strider mot markedsreglene, slik som å senke rentene og kassakrav, konvertere gjeld til aksjer og kombinere politi- og skattetiltak, handler om å presse de siste kronene ut av folk. Hvis du ikke har en jobb, kan det beste alternativet være å ikke gjøre noe i det hele tatt og kutte i utgifter.

Hans råd til nyutdannede kinesere er å "erkjenne den økonomiske situasjonen". Senk forventningene, prioriter levekostnadene, ta hånd om menneskene rundt deg og vær tålmodig i motgangen.

– Det viktigste er å gjennomskue KKP som er roten til all lidelse for det kinesiske folket, sier han.

Ettertraktede ansettelser

Jobben i Kinas offentlige sektor har i årtier blitt betraket som "risskåler av jern". De tilbyr jobbsikkerhet, stabilitet og goder.

Antall søkere var 340.000 flere enn året før; en ny rekord.

Guangdong har flest jobbsøkere med 250.000, fulgt av 230.000 i Beijing. Den hardeste konkurransen er likevel i den autonome regionen, Tibet, der det i gjennomsnitt har 150 søkere til hver stilling.

Ved utgangen av dette året vil Kina ha 11,79 millioner unge nyutdannede, så det forventede antall jobbsøkere i 2027 er nærmere 14 millioner.