Italia trekker seg ut av Kinas "ett belte, én vei"-initiativ (BRI), noe som er et kraftig slag for kommunistregimets ambisiøse prosjekt.
Italia var det eneste medlemmet av gruppen (som besto av sju ledende, økonomiske makter) som har sluttet seg til billion-dollar-prosjektet som den kinesiske lederen, Xi Jinping, iverksatte for et tiår siden for å utvide regimets geopolitiske innflytelse ved hjelp av investeringer i infrastruktur.
Statsminister Giorgia Meloni bekreftet nylig at de trekker seg ut av det kinesiske prosjektet.
"Jeg tenker at vi bør ... forbedre samarbeidet med Kina innenfor handel og økonomi", fortalte Meloni til reportere i sine første offentlige kommentarer om saken siden rapporter begynte å komme ut om at Roma kommuniserte med Beijing om avgjørelsen, ifølge Reuters.
"Verktøyet til BRI ... har ikke gitt resultatene som var forventet", tilføyde hun.
BRI-memorandumet som inneholdt forståelsen mellom Roma og Beijing, var gyldig til mars 2024. Italia måtte bestemme seg innen utgangen av dette året om de skulle velge å avslutte avtalen. Avtalen ville ellers automatisk blitt fornyet for ytterligere fem år.
Flere rapporter begynte å dukke opp om at Melonis regjering hadde informert de kinesiske myndighetene om at de offisielt ville trekke seg ut av pakten.
Ifølge det lokale mediet Corriere della Sera ble et formelt dokument levert til den kinesiske ambassaden i Italia tidligere denne måneden, uten en offisiell kunngjøring.
Da de ble spurt om Romas formelle sorti fra BRI-prosjektet ved en nylig orientering, verken benektet eller bekreftet Kinas utenriksdepartement det, men sa at prosjektet har "enorm appell og global innflytelse".
Uten direkte å nevne Italia fortalte ministeriets talsperson, Wang Wenbin, journalistene at det kinesiske regimet "er sterkt imot enhver baktalelse og sabotasje av ett belte, en vei- samarbeidet eller å fyre opp under en blokk-konfrontasjon og splittelse".
"Stor feiltakelse"
Xi lanserte BRI rett etter at han overtok makten i slutten av 2012. Regimet har siden gitt over en billion dollar i lån og annen finansiering til bygging av jernbaner, havner, kraftverk og annen viktig infrastruktur tvers over Sørøst-Asia, Afrika og Europa. Mesteparten av disse lånene ble gitt til land med lave eller middels inntekter.
Den daværende italienske statsministeren, Giuseppe Conte, signerte BRI-memorandumet i 2019 da Xi besøkte Roma, til tross for motstand fra Washington og Brüssel. Avtalen møtte til og med kritikk fra Contes egen koalisjons-regjering fordi offentlige tjenestemenn var bekymret over at kinesisk investering kunne være en "Trojansk hest" som kunne underminere landets økonomi.
Conte håpet at involveringen i BRI-prosjektet ville øke handelen med Kina og styrke Italias økonomi, som hadde tippet over i resesjon på den tiden.
"Vi ønsker først og fremst å gjenvinne handelsbalansen vår som ikke er gunstig for oss nå. Eksporten til Kina er mye lavere enn for andre europeiske land", fortalte Conte til lovgiverne før han signerte avtalen med Xi.
I motsetning til forventningene drar kinesiske selskaper stadig mer nytte av bilateral handel. Italias eksport til Kina økte bare litt, fra 14 milliarder dollar i 2019 til 17.7 milliarder dollar i 2022, viste italienske data. Kinas eksport til Italia, derimot, ble nesten doblet. Den økte til 61.9 milliarder dollar fra 34.1 milliarder dollar i løpet av den samme perioden.
Meloni kritiserte skarpt myndighetenes beslutning om å omfavne BRI prosjektet under valgkampanjen i fjor. I et intervju med Taiwans offentlige nyhetsbyrå, CNA, i september 2022 beskrev Meloni Contes enighet med regimet som "en stor feil".
Siden hun flyttet inn i kontorene i oktober i fjor har Meloni og hennes høyreorienterte regjering gjentatte ganger signalisert intensjonen om å forlate BRI, med henvisning til fordeler som ikke lever opp til forventningene.
Italias utenriksminister, Antonio Tajani, sa nylig at Kinas infrastrukturprogram "ikke er blant våre prioriteringer".
Det kinesiske prosjektet "har ikke hatt de ønskede resultatene, og de landene som ikke har deltatt, har faktisk hatt bedre resultater", sa Tajani, som også er Italias visestatsminister, på en tilstelning arrangert av det italienske nyhetsbyrået Adnkronos i Roma. Han tilføyde at tilbaketrekningen fra BRI ikke vil skade forholdet til Kina.
Økende skepsis
Xi har en gang hyllet BRI som "århundrets prosjekt". Et tiår etter oppstarten blir likevel BRI møtt av økende skepsis i Vesten.
Kritikere har kalt opplegget "gjeldsfelle-diplomati" fordi det belaster mindre land med uholdbare gjeldsforpliktelser. Ett eksempel er Sri Lanka som i 2017 ga rettighetene til en strategisk, viktig Hambantota-havn til det kinesiske regimet i en leasing-kontrakt med varighet på 99 år. Dette skjedde på grunn av massive, kinesiske lån som regjeringen ikke var i stand til å betale tilbake.
Lederne av G7 har avslørt et globalt infrastrukturprogram som svar på regimets kontroversielle BRI.
Analytikere har advart om at BRI var en del av regimets forsøk på å omgjøre den globale ordenen.
I det gjeldende forumet ga Xi inntrykk av BRI-prosjektet sitt som en global plattform for samarbeid og velstand og feiret prosjektets 10-årsdag i Beijing tidligere i år.
Den russiske presidenten Vladimir Putin, en av flere høyprofilerte gjester som var til stede ved forumet, berømmet BRI for dets påståtte rolle i å skape "en mer rettferdig, multipolar verden".
Det er verdt å merke seg at det bare var én leder til stede ved BRI-forumet. Det var Ungarns statsminister, Viktor Orbán. Til sammenligning talte samlingen i 2019 ledere fra sju EU-nasjoner.
