Kommunismens angrep på familien har tatt forskjellige former i ulike perioder. I de to største kommunistlandene, Kina og Sovjetunionen, forekom perioder med stor seksuell løssluppenhet i samsvar med marxistiske teorier, som de senere gikk tilbake på. Men konsekvensene ble omfattende.
I dag assosieres autoritære sosialistregimer ofte med streng sosial konservatisme, inklusive kjønnsroller og ekteskapslover som går på tvers av vestlig liberalisme. Men denne politikken handler ikke om å bevare den tradisjonelle kulturen eller moralen, men i stedet om kommunistregimenes ønske om å gjøre kjærlighet og familierelasjoner til instrument for statens makt. Faktisk forsøkte de kommunistiske regimene i eksempelvis Russland og Kina å gjennomføre hele det marxistiske programmet på en gang, og det inkluderte katastrofale eksperimenter med "seksuell frigjøring".
Det seksuelle kaoset som er beskrevet i tidligere deler, er en åpenbar del av kommunismen. Marx antas å ha voldtatt hushjelpen og latt Engels ta hånd om barnet. Engels bodde sammen med to søstre. Lenin hadde et utenomekteskapelig forhold med en kvinne som het Inesa, i ti år og var også utro med en fransk kvinne. Han ble smittet av syfilis gjennom omgang med prostituerte. Stalin var kjent for å utnytte andres koner seksuelt.
Etter at bolsjevikene tok makten i Russland, innførte de frie, seksuelle forhold.
Etter at bolsjevikene tok makten i Russland, innførte de frie seksuelle forhold. Sovjetunionen var en pioner på den tiden når det gjaldt seksuell frigjøring fra et vestlig perspektiv. I en utgave av det russiske tidsskriftet Rodina fra 1990, et år før Sovjetunionen falt, fortelles det om løssluppenheten i det tidlige Sovjetunionen. I artikkelen beskrives flere sovjetiske ledere sitt privatliv, slik som Trotskij, Bucharin, Antonov, Kollontaj med flere som å være "like ubekymret som hunder" i sine seksuelle aktiviteter. Allerede i 1904 skrev Lenin: "Lyst kan frigjøre åndens energi; ikke for noen pseudo-familieverdier, men for sosialismens seier må denne blodpropp fjernes".
I et møte med Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet foreslo Lev Trotskij at når bolsjevikene hadde tatt makten, skulle man legge fram nye fundamentale prinsipper for seksuelle relasjoner. Kommunistisk teori krevde ødeleggelse av familien og en overgang til en æra av fri seksuell tilfredsstillelse. Trotskij sa også at ansvaret for å oppdra barna, helt lå hos staten.
I et brev til Lenin i 1911 skrev Trotskij: "Vi vet at det ikke finnes noen virkelig frihet. Familien som en borgerlig institusjon, har fullstendig overlevd seg selv. Det er nødvendig at vi snakker mer med arbeiderne om dette".
Lenin svarte: "Og ikke bare familien. Alle forbud rundt seksualitet må avskaffes. ... Vi har noe å lære av suffragettene. Til og med forbudet mot likekjønnet kjærlighet burde oppheves".
Da bolsjevikene tok makten, la Lenin fram en rekke forordninger som i praksis avskaffet ekteskapet og avkriminaliserte homoseksualitet. På den tiden fantes det også et slagord som lød: "Ned med skammen!" Dette var en del av bolsjevikenes forsøk på å skape et "nytt menneske" basert på sosialistisk ideologi. Iblant kunne man se folk gå rundt nakne i gaten og rope slagord som "skammen ligger nå i det sovjetiske folks fortid!"
Den sovjetiske "vannglassteorien"
På 1920-tallet begynte "vannglassteorien" av Alexandra Kollontaj å spre seg i Sovjetunionen. Hun var folkekommissær for utdanning, barneoppdragelse og kvinneomsorg. Kollontaj var en revolusjonær som kjempet seg til en plass i Boljsevik-fraksjonen; fra en tradisjonell familie som søkte "kvinnefrigjøring". "Vannglassteorien" går ut på at det skal være like lett og normalt å tilfredsstille sin seksuelle lyst som å drikke et glass vann. Dette var utbredt blant fabrikkarbeidere og særlig blant studenter i tenårene.
"Den nåværende moralen blant våre ungdom kan sammenfattes slik", skrev den velkjente kommunisten Madame Smidovitj i avisen Pravda i mars 1925:
Hvert medlem, også de mindreårige, innen Det kommunistiske ungdomsforbundet og hver elev ved Rabfak (Kommunistpartiets skole) har rett til å tilfredsstille sine seksuelle behov. Dette konseptet har blitt et aksiom, og avholdenhet sees på som en borgerlig prestasjon. Hvis en mann ønsker en ung pike, enten hun er student, arbeider eller til og med en jente i skolealder, må jenten føye seg etter hans lyst. Ellers ansees hun som en borgerlig datter og ikke verdig å bli kalt en sann kommunist.
Skilsmisser ble normalisert og vanlig. "Skilsmissestatistikken skjøt i været til nivåer som menneskeheten aldri tidligere hadde sett. Ganske snart virket det som hver eneste innbygger i Moskva hadde gått gjennom en skilsmisse", skriver Paul Kengor i sin bok ”Takedown: From Communists to Progressives, How the Left Has Sabotaged Family and Marriage”. I 1926 publiserte det innflytelsesrike amerikanske tidsskriftet The Atlantic en artikkel om den forbløffende situasjonen i Sovjetunionen med overskriften "Den russiske kampen for å avskaffe ekteskapet".
Fenomenet med "svenske familier" som ikke har noe med Sverige å gjøre, men retter seg mot et stort antall menn og kvinner som bor sammen og har seksuelle relasjoner som de vil, ser ut til å ha dukket opp i denne perioden med seksuell frigjøring. Dette åpner døren for promiskuitet, voldtekt, splittede familier, kjønnssykdommer og andre symptomer på moralsk kollaps.
Disse "svenske familiene" fulgte i sporene til ekspansjonen av sosialistiske kollektiver og spredte seg over hele Sovjetunionen. Det ble kalt "nasjonalisering" eller "sosialisering" av kvinner. De "sosialistiske kvinnene" i Jekaterinburg i mars 1918 er et tragisk eksempel. Etter at bolsjevikene tok over byen, utstedte de et påbud om at unge kvinner mellom 16 og 25 måtte "sosialiseres". Ordren ble gjennomført av flere partitjenestemenn, og ti unge kvinner ble "sosialiserte".
I en samtale med den feministiske aktivisten Clara Zetkin sa Lenin at han avskydde "vannglassteorien" og kalte den "antimarxistisk" og "antisosial". Årsaken var at den seksuelle frigjøringen hadde ført med seg et uønsket biprodukt, mange nyfødte barn. Bolsjevikene ønsket mot slutten av 1920-tallet å stramme inn seksualpolitikken.
I årene etter Lenins død begynte Det sovjetiske kommunistpartiet å slå ned på seksuell løssluppenhet som de tidligere hadde blitt oppmuntret til og som iblant ble opphøyet til noe obligatorisk. Sammen med mange andre idealister som hadde trodd på revolusjonens program, havnet mange kommunister som hadde fremmet fri kjærlighet og homoseksualitet i Stalins gulag. Sovjetiske kvinner ble oppfordret til å ta tilbake sin tradisjonelle rolle som mor og produsere flere barn som kunne tjene Kommunistpartiet.
Seksuell frigjøring i de kinesiske "Sovjet-regionene"
I Det kinesiske kommunistpartiets første år var omstendighetene lik de i Sovjetunionen. Disse kommunistpartiene er alle forskjellige slags giftige frukter fra samme tre. Chen Duxiu som tidlig var kommunistleder, var kjent for sitt utsvevende privatliv. Ifølge kommunistene Zheng Chaplin og Chen Bilans memoarer hadde mange tidlige kommunistledere som Qu Qiubai, Cai Hesen, Zhang Tailei, Xiang Jingyu og Peng Shuzhi en holdning til sex som lignet den tidlige sovjetiske "vannglassteorien".
I de første årene av Det kinesiske kommunistpartiet var omstendighetene lik de i Sovjetunionen.
"Seksuell frigjøring" var ikke noe som bare partiets intellektuelle elite omfavnet, men det gjorde også vanlige mennesker som bodde i Det kinesiske kommunistpartiets tidligere "sovjet-regioner"; revolusjonære enklaver som ble etablert før man hadde beseiret nasjonalistene i provinsene Hubei, Henan og Anhui. De argumenterte for kvinnefrigjøring og absolutt frihet når det gjaldt ekteskap og skilsmisse, og det revolusjonære arbeidet ble ofte avbrutt for å tilfredsstille seksuelle lyster.
Unge mennesker i sovjet-regionene hadde iblant kjærlighetsaffærer som en måte å ha kontakt med "massene". Det var ikke uvanlig at unge kvinner hadde seks eller syv partnere. Ifølge "Collection of Revolutionary Historical Documents in the Hubei- Henan-Anhui Soviet Districts" hadde omkring tre fjerdedeler av de lokale partilederne flere steder "seksuelle forhold med titalls eller hundretalls kvinner".
I slutten av våren 1931 da den kommunistiske militærlederen og partigrunnleggeren Zhang Guotao tok kontroll over et område, bemerket han at syfilis var så utbredt at han måtte rapportere til partiets sentrale ledelse for å få leger dit som var spesialister på å behandle sykdommen. Mange år senere gjengir han historier i memoarene sine om kvinner i enklavene som ble trakasserte seksuelt, deriblant en del av de høye generalenes elskerinner.
I 1937 ledet Li Kenong Det kinesiske kommunistpartiets åttende armékontor i Nanjing. Dette innebar at han var ansvarlig for å samle inn godtgjørelser, medisiner og nødvendigheter til militæret. Da den nasjonale regjeringen sjekket medisinlisten til den åttende arméen, så de i ett tilfelle en stor mengde legemidler for behandling av kjønnssykdommer. Personalet spurte Li Kenong om det var mange i hans armé som led av denne sykdommen. Li visste ikke hva han skulle svare, så han løy og sa at det var til lokalbefolkningen.
På 1930-tallet begynte imidlertid den seksuelle friheten å bli sett på som en trussel mot regimet. Det samme problemet med sosialt sammenbrudd som kunne sees i Sovjetunionen, ble nå åpenbart. Den røde armés soldater begynte å uroe seg for at konene deres skulle ha utenomekteskapelige forbindelser eller skille seg fra dem hvis de gikk ut i krig for revolusjonen. Dette påvirket troppenes kamp-effektivitet. Dessuten førte den plutselige eksplosjonen av promiskuitet til en sterk motreaksjon blant allmenheten mot "delte koner" og lignende konsepter. På grunn av dette begynte enklavene å innføre ulike retningslinjer som å beskytte militære ekteskap, begrense antall skilsmisser og lignende.
Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.
