I den forrige delen ble det beskrevet hvordan de store kommunistiske statene Kina og Sovjet forfulgte troende i sine egne land. Men de brukte også penger og spioner for å infiltrere andre lands religiøse institusjoner i form av et religiøs "utveksling". På denne måten har kommunistisk ideer blitt innført i religionen.
Dette har ført til at troende i vestlige land fortsetter å utøve sin tro innen religioner som ble totalt endret av kommunistisk ideologi. Manning Johnson som er en høyt ansett person innen Det amerikanske kommunistpartiet, avga et vitnemål for den amerikanske kongressen i 1953. Johnson sa:
Når så taktikken med å infiltrere religiøse organisasjoner var besluttet i Kreml, innebar selve implementeringen av denne "nye linjen" å følge de generelle erfaringene fra "levende kirke"-bevegelsen i Russland. Kommunistene oppdaget at ødeleggelse av religionen gikk mye raskere hvis kommunistiske agenter infiltrerte kirken og handlet innenfra …
Den generelle tanken var å tone ned det åndelige og fremheve det materielle og politiske i prestenes tenkning. Med politisk menes så klart politikk basert på den kommunistiske doktrinen om å ta makten. I stedet for å vektlegge åndelige og sjelelige saker, så var det nye at man kraftfullt skulle legge vekt på de spørsmålene som i hovedsak førte fram mot det kommunistiske programmet om "umiddelbare krav". Disse sosiale kravene skulle svekke vårt nåværende samfunn og forberede det på en endelig, kommunistisk maktovertakelse.
Den bulgarske historikeren Momchil Metodiev kunne etter omfattende forskning i Det bulgarske kommunistpartiets arkiv etter slutten av den kalde krigen avsløre østeuropeiske, kommunistiske etterretningsnettverks nære samarbeid med partiets religiøse komiteer for å påvirke og infiltrere internasjonale, religiøse organisasjoner.
En global organisasjon som ble utsatt for omfattende østeuropeisk, kommunistisk infiltrasjon, var Kirkens verdensråd (World Council of Churches, WCC) som ble etablert i 1948 og er en internasjonal, ekumenisk, kristen organisasjon. Medlemmene inkluderer kirker fra ulike hovedretninger innen kristendommen, og de representerer til sammen rundt 590 millioner mennesker fra 150 ulike land. WCC er dermed en viktig, internasjonal kraft i religiøse kretser.
Men WCC var også den første, internasjonale, religiøse organisasjonen som aksepterte kommunistland (deriblant Sovjetunionen og dets vasallstater) som medlemmer under den kalde krigen og som aksepterte økonomisk støtte fra kommunistiske land.
Spesielt på 60-tallet kom "revolusjonær teologi", "håpets teologi", politisk teologi" og lignende teologiske retninger.
Basert på et offentliggjort KGB-dokument fra 1969 skriver Christopher Andrew, historiker ved Universitetet i Cambridge, at viktige russisk-ortodokse representanter i WCC under den kalde krigen i hemmelighet arbeidet for KGB og utøvde en hemmelig innflytelse over WCC sin politikk og aktiviteter. Et offentliggjort KGB-dokument fra 1989 viser at disse KGB-kontrollerte representantene for den russisk-ortodokse kirken med hell inkorporerte sin agenda i WCC sin offentlige kommunikasjon.
Den kommunistiske infiltrasjonen av WCC vant viktige seire, slik som at den russisk-ortodokse biskopen av Leningrad, Nikodim, ble valgt til rådets leder i 1975. En annen seier var den rollen som den bulgarske kommunist-spionen Todor Sabev spilte i flere tiår som nestleder. Han var generalsekretær for rådet mellom 1979 og 1993.
Hvis vi forstår hvordan de østeuropeiske kommunistene infiltrerte og manipulerte, er det ikke vanskelig å forstå hvorfor WCC ignorerte medlemmenes motstand da de insisterte på å finansiere «Zimbabwe African National Union-Patriotic Front» (ZANU-PF) i januar 1980. ZANU-PF var en beryktet kommunistgerilja som var kjent for å myrde misjonærer og skyte ned kommersielle passasjerfly.
WCC ble også infiltrert av Det kinesiske kommunistpartiet gjennom Det kinesiske kristne rådet, et partiverktøy for å kontrollere religion. Det kristne rådet er den eneste offisielle representasjonen som Kina har i WCC. På grunn av økonomisk og annet press har WCC i mange år fulgt Det kinesiske kommunistpartiets interesser.
WCC’s generalsekretær besøkte det offisielle Kina i begynnelsen av 2018 og møtte flere partikontrollerte, kristne organisasjoner som Det kinesiske kristne rådet og «National Committee of the Three-Self Patriotic Movement for Protestant Churches in China» (Den patriotiske tre-selv-kirken, den offisielle administrasjonen for den protestantiske kirken/bevegelsen i Kina). I Kina er antall medlemmer i uoffisielle kristne grupper (underjordiske kirker) betydelig høyere enn de som er med i de offisielle, men WCC møtte ingen uoffisielle, kristne grupper for å unngå å komme i konflikt med Beijing.
Den internasjonale katolske kirken har også gitt opp sin tusenårige rett til å utvelge biskoper i Kina. De trettitalls biskopene som Vatikanet tidligere har anerkjent i Kina, har ikke vært anerkjent av Det kinesiske kommunistpartiet. Omvendt har Vatikanet og lojale katolikker i Kina (spesielt de "underjordiske" katolikkene) ikke anerkjent de biskopene som Kommunistpartiet har valgt. Etter en lang bearbeidingskampanje anerkjente imidlertid paven til slutt syv biskoper i Kina utnevnt av Det kinesiske kommunistpartiet.
Marxistisk teologi
I forrige århundre fikk diverse marxistisk-baserte teologiske retninger fotfeste da kommunistisk tenkning feide inn over den religiøse verden. Spesielt på 60-tallet kom "revolusjonsteologi", "håpets teologi", politisk teologi" og lignende teologiske retninger. Mange prester i Latin-Amerika ble utdannet i Europa på 1900-tallet og ble dypt influert av den nye kommunistisk-påvirkede teologiske teoriene. "Frigjøringsteologien" var aktiv i Latin-Amerika mellom 60- og 80-tallet, og den fremste representanten var den peruanske presten Gustavo Gutiérrez.
Denne teologien introduserte klassekamp og marxistisk tenkning direkte inn i religionen og tolket Guds barmhjertighet for menneskeheten som å frigjøre de fattige. Troende burde derfor delta i klassekampen for at de fattige skulle nå en likestilt status. Denne tankegangen brukte Guds instruksjoner til Moses om å lede jødene ut av Egypt som et teoretisk grunnlag for ideen om at kristendommen skulle befri de fattige.
Frigjøringsteologien har hyllet Cubas tidligere kommunistdiktator Fidel Castro. Selv om den tradisjonelle, katolske kirken har motarbeidet disse nye teologiske retningene, inviterte den nye paven som ble valgt i 2013, inn den tidligere nevnte representanten for frigjøringsteologien, Gutiérrez, til en pressekonferanse i Vatikanet den 12. mai i 2015. Han var hovedgjest ved arrangementet, noe som viste at den nåværende katolske kirken stille aksepterer og støtter frigjøringsteologien.
I ulike deler av verden har mange lignende teologiske retninger dukket opp, slik som "svart teologi", "kvinneteologi", "Guds dødsteologi", "liberal teologi" og til og med "skeiv teologi".
På 1970-tallet i USA var det ukjente «People’s Temple of the Disciples of Christ» (eller bare ”People’s Temple”, ”Folkets tempel”) der lederen utga seg for å være den reinkarnerte Lenin. Han var marxist, og de opprinnelige lærene innen marxismen-leninismen og Mao Zedongs tenkning var Folkets tempel sine doktriner. Han hevdet at han misjonerte i USA for å gjennomføre sine kommunistiske ideal.
Etter å ha drept det amerikanske kongressmedlemmet Leo Ryan som etterforsket anklager mot sekten, visste lederen at det ville bli vanskelig for ham å komme unna. Han tvang sine tilhengere å begå masseselvmord. Til slutt begikk over 900 mennesker selvmord eller ble drept. Denne sekten svertet religionens rykte og hadde en negativ påvirkning på folks tro. På denne måten hadde hendelsen en negativ innvirkning på samfunnet som helhet.
I dag har spesielt de opprinnelige religionene på mange steder blitt endret og blir kontrollert av kommunismen.
Tapt tro
Boken ”The Naked Communist” som ble publisert i 1958, lister opp 45 saker som kommunismen ønsker å ødelegge i USA. Nummer 27 på listen er å "infiltrere kirkene og erstatte den «åpenbarende» religionen med «sosial» religion; miskreditere Bibelen".
Spesielt i dag er de opprinnelige religionene på mange steder blitt endret og kontrollert av kommunismen og har mistet funksjonen de hadde i sin opprinnelige form. Nye samfunn som ble etablert eller forandret med kommunistiske prinsipper, har blitt enda mer direkte former for spredning av kommunistisk ideologi. Religioner var viktige hjørnesteiner for at det vestlige samfunnet skulle fungere smidig og normalt, men de har blitt deformert til det ugjenkjennelige.
Mange troende går i kirken av gammel vane eller til og med som en slags underholdning eller sosial begivenhet; de prøver ikke genuint å kultivere seg selv. Religioner har blitt korrumpert innenfra. Resultatet er at folk mister troen på religion og forlater den.
Det er også blitt vanligere at man lurer penger fra mennesker i religionens navn, både i øst og vest. I Kina er det tydelig at religionen i mange tilfeller, etter å ha blitt helt og holdent tatt over av Kommunistpartiet, er blitt redusert til en forretningsvirksomhet. Templene har blitt rene turistattraksjoner der munkene får lønn og abbedene fungerer som administrerende direktører. De blir betalt for religiøse seremonier som å brenne røkelse. Iblant er det snakk om svært store summer, gjerne titusener kroner.
Den offisielle, statlig sanksjonerte buddhismen har dessuten i utgangspunktet opphørt å være et sted for kultivering. I stedet har den blitt et verktøy for Det kinesiske kommunistpartiets "enhetsfront". De priser partiet og lederne som om de var guder, og de oppmuntrer tilhengerne til å gjøre det samme.
I en periode etter Det kinesiske kommunistpartiets 19. kongress da det var forventet at folk studerte rapporten fra kongressen, sa lederen for Kinas buddhistiske forening under et "opplæringsprogram i den 19. kongressens ånd" følgende: "Den 19. kongressrapporten er en samtidig, buddhistisk, hellig skrift, og jeg har kopiert den for hånd tre ganger ... Det kinesiske kommunistpartiet er dagens buddha og bodhisattva, og den 19. kongressens rapport er et samtidig, buddhistisk, hellig skrift i Kina. Den skinner med de klare strålene fra Kommunistpartiets tro".
Fortsettelse følger.
Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.
