Flere sentrale spørsmål som stort sett gjelder hele det vestlige samfunnet i dag, har raskt posisjonert seg ved at disse spørsmålene er fremmet av kommunister. Spørsmål om skilsmisse, abort, homofili og velferd for enslige forsørgere er noe mange tar for gitt i dag, og det er et sensitivt emne å diskutere.
Men bak disse raske endringene ligger krefter som ikke er interessert i folks «rettigheter», men som har som hovedinteresse å undergrave den tradisjonelle familien.
I senere år har LHBTQ-spørsmål, som det nå heter, blitt aggressivt fremmet i alle deler av det vestlige samfunnet. LHBTQ-bevegelsen har vært nært knyttet til kommunismen siden de første utopiske kommunistene begynte å fremme homofili i forbindelse med menneskerettigheter. Siden kommunismen hevder at den skal frigjøre mennesker fra den tradisjonelle moralens lenker, er det naturlig at dens ideologi krever LHBTQ-rettigheter som en del av programmet om «seksuell frigjøring». Mange som er for seksuell frigjøring og som sterkt støtter LHBTQ-bevegelsen, er kommunister eller deler kommunismens syn. Ved å koble LHBTQ-rettigheter og seksuell frigjøring og dermed normalisere promiskuitet generelt, har kommunistene undergravd betydningen av ekteskapet.
Verdens første store bevegelse for homofiles rettigheter ble startet i 1897 av høytstående medlemmer av det tyske sosialdemokratiske partiet (SDP), blant andre Magnus Hirschfeld som er med-gründer av Scientific-Humanitarian Committee (WHK). Hirschfeld aksjonerte offentlig for avkriminalisering av homofili.
Sex har ikke lenger noe med ømhet å gjøre, ennå mindre med forpliktelser og ansvar.
Et av de mest radikale eksemplene på seksuell frigjøring fra denne epoken kom etter den bolsjevikiske oktoberrevolusjonen i Russland i 1917. Sovjetisk seksualpolitikk, tidligere diskutert i denne artikkelserien, avskaffet forbudet mot homoseksuelle forhold, noe som gjorde Sovjetunionen til det mest "liberale" landet i verden i dette spørsmålet.
Inspirert av Hirschfelds WHK grunnla Henry Gerber «Society for Human Rights» (SHR) i 1924 den første amerikanske organisasjonen for homofiles rettigheter. SHR ble kortvarig fordi flere av medlemmene ble arrestert kort tid etter at foreningen ble stiftet. I 1950 grunnla den amerikanske kommunisten Harry Hay i sitt hjem i Los Angeles «Mattachine Society». Organisasjonen var den første innflytelsesrike gruppen for homofiles rettigheter i USA. Den ble utvidet til andre områder og publiserte egne skrifter. Hay talte også for at pedofili skulle aksepteres.
I forbindelse med den seksuelle frigjøringen og hippiebevegelsen på 60-tallet, begynte homobevegelsen å fremstå mer offentlig. I 1971 uttrykte den feministiske organisasjonen NOW sin støtte til homofiles rettigheter.
Kommunismens kamp for homofiles rettigheter har imidlertid bidratt til en rekke usunne tilstander blant disse gruppene. En studie utført av forskere ved «American Institute for Communicable Disease Control» (CDC) fra 2008 konkluderte med at HIV var 59 - 75 ganger mer utbredt blant homofile menn enn blant andre menn. Tilfellene av syfilis var mellom 63 og 79 ganger høyere enn i den heterofile befolkningen. Før gjennombruddet i behandlingen av HIV-smittede på 1990-tallet var levealderen for homofile mellom 8 og 21 år kortere enn for gjennomsnittsbefolkningen.
Fremme av skilsmisse og abort
Før 1969 var amerikansk skilsmisse-lov basert på tradisjonelle, religiøse verdier. For at skilsmisse skulle tillates, krevdes det berettiget krav om at en eller begge parter hadde begått feil. Vestlige religioner lærer ut at ekteskapet er innstiftet av Gud. En stabil familie kommer mann, kone, barn og hele samfunnet til gode. Av den grunn understreket kirken og alle lover i USA viktigheten av å bevare ekteskapet, med mindre det var spesielle omstendigheter.
På 1960-tallet hadde Frankfurt-skolens ideologi imidlertid nådd ut i samfunnet. Tradisjonelle ekteskap ble truet, og feminismen og progressiv liberal tenkning forårsaket mest skade. Progressiv liberalisme avviste ekteskapets guddommelige natur ved å redusere det til en sosial kontrakt mellom to mennesker. Fra et feministisk perspektiv var den tradisjonelle familien et patriarkalsk instrument for å undertrykke kvinner. Skilsmisse ble markedsført som kvinnens frigjøring fra «undertrykkelse» i et ulykkelig ekteskap eller som hennes vei til et spennende og eventyrlig liv. Denne tankegangen førte til at ekteskapsloven ble endret slik at begge parter kunne oppløse et ekteskap, uansett årsak.
Den amerikanske skilsmissefrekvensen steg i været i løpet av 1970-tallet. For første gang i USA’s historie ble flere ekteskap oppløst ved uenighet enn ved død.
Retten til abort er en annen sak kommunistene har kjempet for. I begynnelsen handlet diskusjonen om lovlig abort ved spesielle omstendigheter som voldtekt, incest eller ved fare for morens helse.
De som tar til orde for seksuell frigjøring, mener at sex ikke trenger å være begrenset til ekteskap, men uønsket graviditet er selvsagt et hinder for denne typen livsstil. Prevensjonsmidlene virker ikke alltid, så de som tok til orde for sex uten restriksjoner, begynte å kjempe for spørsmålet om fri abort. I 1994 fastslo FN’s konferanse om befolkning og utvikling i Kairo åpent at reproduktiv helse "impliserer at mennesker kan ha et tilfredsstillende og trygt sexliv og at de har evnen til å reprodusere seg og frihet til å bestemme når og hvor ofte de vil gjøre det".
Samtidig har feminister brukt argumentet «min kropp, mine rettigheter» for at kvinner selv skal kunne bestemme om de skal føde eller drepe sitt ufødte barn. Debatten utvidet seg fra abort i enkelte, konkrete tilfeller til å gi kvinner en ensidig rett til å avslutte et menneskeliv.
Bruk av velferdssystemet til å skape aleneforeldre
I 1965 ble bare fem prosent av barna i USA født av ugifte mødre. På den tiden ble det tatt for gitt at barn kjente sin biologiske far i oppveksten.
Bare et halvt århundre senere sto ugifte mødre for mer enn en tredjedel av fødslene. Mellom 1965 og 2012 vokste antall aleneforeldre i USA fra 3,3 millioner til 13,2 millioner. Noen fedre giftet seg med mødrene etter hvert, mens flertallet av barna som ble født av alenemødrene, vokste opp uten fedre.
Fedre er forbilder for sine sønner gjennom å lære dem hvordan menn oppfører seg, og de viser døtrene sine hva det vil si å bli respektert som kvinne.
Barn tar stor skade av å vokse opp uten en far. Forskning viser at barn som vokser opp uten far, ofte lider av lav selvtillit. Det er en større prosent av dem som dropper ut, slutter på skolen, bruker narkotika, blir med i gjenger og begår kriminalitet. Flertallet av unge mennesker som havner i fengsel i USA, har vokst opp uten en far. Tidlig seksuell debut, tenåringsgraviditeter og promiskuitet er vanlig. Personer som vokste opp uten fedre har 40 ganger større sannsynlighet for å begå seksuelle krenkelser sammenlignet med resten av befolkningen.
Den amerikanske skilsmissefrekvensen steg i løpet av 1970-tallet.
Brookings Institute har gitt tre råd til unge amerikanere for å unngå fattigdom: fullfør videregående utdanning, skaff deg en fulltidsjobb og vent til du er 21 år med å gifte deg og få barn. Av de amerikanerne som følger dette, lever bare to prosent i fattigdom, mens 75 prosent av dem tilhører middelklassen, ifølge statistikken. Med andre ord er det å fullføre utdannelsen, skaffe seg en jobb, gifte seg i passende alder og få barn innenfor ekteskapet den beste måten å bli en ansvarlig voksen og leve et sunt og produktivt liv.
De fleste alenemødre i USA er avhengige av statlige ytelser. En rapport publisert av Heritage Foundation baserer seg på detaljert statistikk for å vise at en velferdspolitikk som er sterkt oppmuntret av feminister, faktisk bidrar til å skape enslige mødre og straffer til og med ektepar, ettersom de får færre ytelser. I praksis har styresmaktene erstattet fedrene med velferdsytelser.
Velferdspolitikken har ikke hjulpet familier som lever i fattigdom. I stedet har den støttet det stadig økende antall enslige foreldre. Barna til disse foreldrene har stor risiko for å bli fattige selv, så resultatet er en ond sirkel der avhengigheten av hjelp fra det offentlige stadig øker. Det er nettopp dette kommunismen prøver å oppnå: kontroll over alle aspekter av et menneskeliv.
Fremme en falleferdig kultur
I 2000 var 55 prosent av amerikanerne mellom 25 og 34 år gift, og 34 prosent hadde aldri vært gift. I 2015 hadde disse tallene endret seg. 40 prosent var gift mens 53 prosent hadde aldri vært gift. Unge mennesker i USA unngår ekteskap fordi sex og ekteskap i dagens kultur har blitt fullstendig adskilt.
I dette forfalne, sosiale klimaet går trenden mot tilfeldige, seksuelle møter, uten noen form for forpliktelse. Sex har ikke lenger noe med ømhet å gjøre, enn si forpliktelser og ansvar. I Facebooks brukerprofil-alternativer i Storbritannia var det i ett tilfelle 70 forskjellige kjønnsidentiteter. Hva betyr det for unge menneskers syn på ekteskapet hvis de ikke lenger vet om de er mann eller kvinne? Kommunismen har brukt lov og samfunn for å fullstendig endre disse konseptene, konsepter som alltid tidligere har vært ansett som guddommelige.
Å ha seksuelle forhold utenfor ekteskapet ble tidligere kalt «utukt» eller «å leve i synd». Nå heter det bare «utenomekteskapelige forhold» eller «samliv». Kyskhet var tidligere en dyd i både østlige og vestlige kulturer. I dag er det så utdatert at det har blitt en vits.
I Vesten kan folk under femti knapt huske at det fantes en annen kultur i samfunnet; en kultur der nesten alle barn vokste opp med sine biologiske fedre, der den hvite brudekjolen faktisk symboliserte kyskhet og hvor pornografi ikke var tillatt verken på TV eller radio. Men på bare seksti år har denne kulturen forsvunnet.
Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.
