Kommunismen ser på nasjonen som en undertrykkende konstruksjon av klassesamfunnet og vil avskaffe den. I "Det kommunistiske manifestet" skriver Marx og Engels at arbeidere ikke har noe land. Manifestet avsluttes med oppfordringen: "Proletarer i alle land, foren dere!" I Vesten arbeidet de i det skjulte for å styrte systemet.
Under Lenins ledelse grunnla bolsjevikene det første sosialistiske landet i Russland, og umiddelbart etablerte man Den kommunistiske internasjonalen (Komintern) for å oppfordre til og til å spre revolusjon verden over. Sovjetunionens og Kominterns mål var å styrte hver eneste legitime regjering i hele verden og etablere et verdensomspennende sosialistisk proletarisk diktatur. Med ressursene til et stort imperium kunne Sovjetunionens Kommunistparti rekruttere aktivister verden over og trene dem til å utføre undergravende aktiviteter i sine egne respektive land.
USA’s kommunistparti, CPUSA, som ble grunnlagt i 1919, var en slik organisasjon som fulgte Komintern og Det sovjetiske kommunistpartiet. CPUSA ble aldri noen større politisk kraft, men innflytelsen i USA var likevel betydningsfull. CPUSA samarbeidet med aktivister og aktivistorganisasjoner for å infiltrere arbeider- og studentbevegelser, kirken og statsapparatet.
På 90-tallet fjernet den amerikanske regjeringen hemmelighets-stempelet på "The Venona Files" (et dokument dekodet av amerikansk etterretning på 40-tallet) fram til den andre verdenskrigens slutt. Disse dokumentene viser at minst 300 sovjetiske spioner arbeidet innen det amerikanske statsapparatet, inkludert høytstående tjenestemenn i Roosevelt-administrasjonen som hadde tilgang til topphemmelig informasjon. Andre agenter anvendte stillingene sine til å påvirke amerikansk politikk og oppbygging av staten.
Blant de som ble avslørt som sovjetiske spioner, var Harry Dexter White i finansdepartementet, Alger Hiss i utenriksdepartementet og paret Julius og Ethel Rosenberg som ble henrettet i den elektriske stolen for å ha sendt militære hemmeligheter og kjerneteknologi til Sovjetunionen.
Alger Hiss, den sovjetiske spionen i utenriksdepartementet, spilte en nøkkelrolle som president Roosevelts rådgiver under Jalta-konferansen mot slutten av andre verdenskrig. Han var med å bestemme de territoriale grensene etter krigen, skrive utkastet til FN-pakten, bestemme fangeutvekslinger med mer.
Harry Dexter White, en betrodd assistent for finansminister Henry Morgenthau jr., var med å lage Bretton Woods internasjonale finansavtale og var en av hovedpersonene bak IMF og Verdensbanken.
Undergravende virksomhet
Juri Bezmenov, en KGB-agent som hoppet av til Vesten, diskuterte de sovjetiske metodene for undergravende virksomhet både i tekst og i intervjuer. Ifølge Bezmenov er populærkulturens "James Bond" en spion som sprenger broer og lister seg frem og stjeler hemmelige dokumenter, så langt fra spionasjens virkelighet som man kan komme. Bare mellom 10-15 prosent av KGB’s personale og ressurser brukes til tradisjonell spionasje. Resten brukes til ideologisk undergravende virksomhet. Bezmenov, også kjent som Thomas Schuman, sa at undergravningen har fire trinn: demoralisering, «destabilisering», krise og "normalisering". Det første er å fremme kulturell dekadens og demoralisering i fiendens land. Det andre er å skape kaos i samfunnet. Det tredje er å tvinge frem en krise som enten kan lede til borgerkrig, revolusjon eller invasjon utenifra som kulminerer i det fjerde og siste trinnet der landet havner under Kommunistpartiets kontroll. Dette kalles "normalisering".
Ifølge Ion Pacepa er hensikten med desinformasjonen å forandre menneskers referanserammer.
Bezmenov nevnte tre områder for undergraving eller demoralisering på det første trinnet; nemlig idéer, strukturer og sosialt liv. "Idéer" innebærer religion, utdanning, media og kultur. "Strukturer" innebærer statlig administrasjon, rettssystem, politi, militære og diplomati. "Sosialt liv" innebærer familie, samfunnsgrupper, helse og relasjoner mellom mennesker som tilhører ulike etnisiteter og sosiale grupper.
For eksempel forklarte Bezmenov hvordan konseptet "likhet" manipuleres for å skape uroligheter. Agenter tar til orde for likhet som får folk til å bli misfornøyde med sine politiske og økonomiske levekår. Aktivisme og sosial uro følges av økonomiske problemer som ytterligere forverrer relasjonen mellom arbeidskraft og kapital i en nedadgående spiral med destabilisering. Det hele kulminerer i revolusjon eller i invasjon av kommunistiske krefter.
Ion Mihai Pacepa, den høyest rangerte informasjonsagenten i det kommunistiske Romania som hoppet av fra Øst-blokken, flyktet til USA i 1978. Han avslørte ytterligere ting om hvordan Sovjetunionen og de øst-europeiske kommunistregimene brukte strategier for desinformasjon og psykologisk krigføring mot vestlige land. I følge Pacepa er hensikten med desinformasjon å endre menneskers referanserammer.
Hvis man manipulerer folks ideologiske verdier, vil de ikke forstå eller akseptere sannheten, selv om den presenteres i form av direkte bevis.
I følge Bezmenov tar omveltningens første trinn vanligvis 15-20 år, det vil si den tiden det tar å utdanne en ny generasjon. Det andre trinnet tar to til fem år og det tredje bare seks måneder. I en tale han holdt i 1984 sa han at det første trinnet hadde blitt gjennomført i USA i større grad enn hva de sovjetiske myndighetene opprinnelig hadde forventet.
I 1950 begynte senator Joseph McCarthy å avsløre hvor omfattende infiltrasjonen av det amerikanske statsapparatet og samfunnet i sin alminnelighet var. Men fire år senere ble han offisielt kritisert av senatet og med det opphørte førsøkene på å kvitte seg med den kommunistiske innflytelsen. I dag er ”McCarthyism” et begrep som betyr politisk forfølgelse, en indikasjon på at venstresiden har lyktes med å etablere dominans i den ideologiske kampen.
Fra New Deal til den progressive bevegelsen
Torsdag den 24. oktober 1929 krasjet New York-børsen. Krisen spredde seg fra finans-sektoren til hele økonomien, og ingen av de store industrilandene i Vesten overlevde. Arbeidsløsheten steg på det høyeste til en fjerdedel av USA’s befolkning; over 30 millioner mennesker. Med unntak av Sovjetunionen falt industriproduksjonen i de store industrilandene gjennomsnittlig med 27 prosent.
I begynnelsen av 1933 ble mange forslag lagt frem for å løse krisen. Politikken økte de statlige inngrepene i økonomien, og store reformer ble vedtatt. Roosevelts såkalte "New Deal" tok i praksis slutt i og med utbruddet av andre verdenskrig, men mange av de institusjoner og organisasjoner som ble skapt i løpet av perioden, har fortsatt å forme det amerikanske folket frem til i dag.
Roosevelt utstedte flere president-dekreter enn alle andre presidenter hadde utstedt i løpet av 1900-tallet til sammen. Likevel falt ikke den amerikanske arbeidsløsheten under tosifrede tall før krigen brøt ut. Den virkelige effekten av New Deal var at den amerikanske regjeringen begynte å innføre høye skatter, inngrep innen økonomien og startet et stort statsapparat.
I boken "FDRs Folly" fra 2003 skriver historikeren Jim Powell at New Deal faktisk forlenget depresjonen i stedet for å gjøre slutt på den. Trygdeloven og arbeidslovgivningen førte til ytterligere arbeidsløshet, og høye skatter rammet velfungerende bedrifter. Økonom og nobelprisvinner Milton Friedman er enig med Powell og skriver: "Powell viser uten tvil at New Deal hindret at økonomien skulle ta seg opp igjen, den forlenget og forverret arbeidsløsheten og banet vei for et statsapparat som blandet seg inn i alt, og alt ble stadig dyrere."
Særlig etter depresjonen har USA i økende grad tatt i bruk en sosialistisk politikk som en velferdsstat.
Lyndom Johnson som tiltrådte etter mordet på president John F. Kennedy i 1963, erklærte "krig mot fattigdommen" i sin tale til nasjonen i 1964 og lanserte det såkalte "Great Society"-programmet. I løpet av kort tid utstedte Johnson en serie presidentdekreter, etablerte nye offentlige etater, styrket velferdsstaten, forhøyet skatter og utvidet dramatisk statsmakten.
Det er interessant å notere likhetene mellom Johnsons handlinger og Det amerikanske kommunistpartiets (CPUSA’s) program fra 1966. Gus Hall, generalsekretær for CPUSA, sa: "Den kommunistiske holdningen til Great Society kan sammenfattes i det gamle uttrykket at to menn som sover i samme seng, kan ha ulike drømmer. Vi kommunister støtter alle tiltak i Great Society-konseptet, fordi vi drømmer om sosialisme."
De mest alvorlige konsekvensene av Great Society og krigen mot fattigdom kan sammenfattes i tre punkter: De økte avhengigheten for økonomisk støtte fra staten, oppmuntret folk til å la være å arbeide og skadet familiestrukturen. Velferdspolitikken ga fordeler til enslige forsørgere som fremmet skilsmisser og barn utenfor ekteskapet.
Familiens oppløsning førte med seg en mengde omfattende konsekvenser, som en økt økonomisk belastning for staten, kraftig økning i kriminalitet, dårligere utdanning for familiene, familier som sitter fast i fattigdommen over generasjoner og en mentalitet som går ut på at man har rett til å bli forsørget av staten, noe som også har ført til høyere frivillig arbeidsledighet.
Det er vanskelig å analysere og bedømme komplekse historiske hendelser korrekt. Det er likevel tydelig at kommunismens spøkelse har vært aktivt både i øst og i vest siden begynnelsen av 1900-tallet. Da den voldelige revolusjonen gikk av med seieren i øst, spredte kommunismens påvirkning seg til regjeringer og samfunn i Vesten, slik at de hele tiden beveget seg mot venstre.
Særlig etter depresjonen og fra slutten av første verdenskrig har USA innført en stadig mer sosialistisk politikk, som en velferdsstat, mens ateisme og materialisme tæret på samfunnsmoralen. Folk beveget seg bort fra det guddommelige og fra tradisjonell moral, noe som gjorde dem mindre motstandsdyktige mot vrangforestillinger.
Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.
