Det kommunistiske manifestet oppfordrer til oppløsning av familien, kirken og nasjonalstaten. Følgelig er et av de kommunistiske partienes viktigste mål å undergrave og eliminere religion. Marx demoniserte religion i sine verk, og kommunistledere i Sovjetunionen og Kina har brukt statsapparatet til å forfølge troende.
I 1919 innledet Lenin en storstilt utryddelse av religion, og det ble forbudt å spre «gamle tanker». I 1922 vedtok Lenin en hemmelig resolusjon der konfiskering av verdifull eiendom, spesielt fra de rikeste religiøse institusjonene, måtte gjennomføres «med hensynsløs besluttsomhet, uten å overlate noe til tilfeldighetene og på kortest mulig tid». Han forklarte: "Jo flere representanter i det reaksjonære presteskapet og det reaksjonære borgerskapet vi klarer å skyte nå, jo bedre. Dette publikummet må lære en lekse slik at de ikke engang tør å tenke tanken på å yte motstand på flere tiår."
I en periode ble mange av kirkens eiendommer plyndret. Kirker og klostre ble stengt, et stort antall prester ble arrestert, og tusenvis av prester innen den russisk-ortodokse kirken ble henrettet.
Etter Lenins død fulgte Stalin i hans fotspor. Han iverksatte en ekstrem brutal utrenskning på 1930-tallet. I tillegg til medlemmer av Kommunistpartiet, ble også intellektuelle og religiøse mennesker utradert. Stalin beordret hele landet til å gjennomføre en femårsplan for ateisme. Han erklærte at når den var fullført, ville den siste kirken være stengt, den siste presten utslettet og Sovjetunionen ville være et fruktbart land for kommunistisk ateisme. Ingen ville lenger kunne finne spor av religion.
I 1941 var kun 4225 gjenværende ortodokse kristne kirker åpne for publikum. Før kommunistene tok makten var det over 46.000. 97 prosent av de ortodokse klostrene ble ødelagt eller stengt; bare 37 stod igjen. I løpet av denne perioden ble kultureliten og de intellektuelle sendt i Gulag eller skutt.
Under andre verdenskrig tok Stalin en pause fra forfølgelsen for å utnytte Kirkens økonomiske og menneskelige ressurser i kampen mot tyskerne. Det ga et inntrykk av at han kunne tenke seg å reetablere den katolske og ortodokse kirken. Men målet hans var mye mer utspekulert; å utøve streng kontroll over de reetablerte ortodokse og katolske kirkene og bruke dem som verktøy for å undergrave de tradisjonelle religionene.
I 1961 ble Alexei II utnevnt til biskop av den ortodokse kirken i Sovjetunionen, og i 1964 ble han erkebiskop. Han ble Moskvas patriark i 1990, like før oppløsningen av Sovjetunionen. Etter oppløsningen av Sovjetunionen ble KGB-arkivene åpnet for en kort periode, og disse avslørte at Alexei II hadde jobbet for KGB, det hemmelige politiet i Sovjetunionen. Senere innrømmet Alexei II at han var avslørt og at han hadde vært agent for regimet. I 1991 ba han i et intervju med avisen Izvestija alle berørte om tilgivelse.
Det kinesiske kommunistpartiet ødelegger tradisjonell kultur
Kina har verdens eldste, overlevende sivilisasjon, med historiske funn som dateres 5000 år tilbake i tid. Kina har ikke en felles religion for hele folket, slik mange andre land har, men det kinesiske folket har en sterk tro på guder og buddhaer. I motsetning til andre områder der religiøse konflikter er vanlige, har konfucianisme, buddhisme, taoisme og også vestlige religioner eksistert i fredelig sameksistens i Kina. Disse trossystemene danner grunnlaget for Kinas tradisjonelle kultur.
97 prosent av de ortodokse klostrene ble ødelagt eller stengt, bare 37 stod igjen.
Kommunistpartiet prøvde å ødelegge denne eldgamle kulturen, men det var umulig å gjennomføre det ved å lure kineserne til å ta avstand fra den. I stedet begynte partiet med vold og drap og å undergrave religionens kjerne. Tradisjonell, kinesisk kultur, inkludert dens materielle kultur som bygninger, skrifter og kunstverk, ble ødelagt.
Godseiere på landsbygden, så vel som kjøpmenn og lærde embetsmenn i byene, var den tradisjonelle kinesisk kulturens elite som førte tradisjonene videre. Like etter at Kommunistpartiet hadde overtatt makten, ble det gjennomført en rekke kampanjer som utslettet disse gruppene.
Samtidig begynte de med en «ideologisk reformering» av akademikere og hjernevasket dermed systematisk en ny generasjon skolebarn og studenter med materialisme, ateisme og evolusjonsteori og fikk dem til å avsky tradisjonell kultur.
Under kampanjen mot høyreorienterte på 1950-tallet ble alle intellektuelle som ikke ville føye seg, tvunget i eksil eller «omskolert gjennom arbeid». De havnet på bunnen av samfunnet. Partiet gjorde de lærde, som hadde meninger som ble respektert og var veiledere i samfunnet, gjenstand for latterliggjøring.
Etter utslettelsen av den tradisjonelle eliten, ble overføringen av Kinas kulturtradisjoner brutt. Det var kulturtradisjoner som var blitt overført i generasjoner i lange tider. Den nye generasjonen ble ikke lenger lært opp, sosialisert og oppfostret i denne kulturen gjennom familie, skole, landsbysamfunnet og bysamfunnet. De ble en generasjon uten en tradisjonell kultur.
Etter opprøret mot høyresiden var det knapt noen selvstendige stemmer igjen, verken innen familie, skole eller samfunnet. Kommunistpartiets agenda var likevel ikke fullført. De eldre hadde fortsatt minner om den tradisjonelle kulturen. De materielle manifestasjonene av tradisjonell kultur, de gamle gjenstandene og bygningene, var jo over alt. I tillegg ble tradisjonelle verdier videreført gjennom kunsten.
Etter okkupasjonen av Tibet i 1950 innledet partiet en hard forfølgelse av buddhismen.
I 1966 lanserte Det kinesiske kommunistpartiet kulturrevolusjonen, en storstilt kampanje for å ødelegge tradisjonell kultur. De benyttet seg av studenter som var blitt hjernevasket etter etableringen av Folkerepublikken Kina som spilte på ungdommelig rastløshet og opprør. I kampanjen for å ødelegge "de fire gamle" (ideer, kultur, skikker og vaner) lot de ungdommene gå amok og ødelegge den tradisjonelle, kinesiske kulturen.
Før kulturrevolusjonen var alle Kinas byer og tettsteder rike på antikke gjenstander. Bare noen få desimeter under bakken kunne man finne gjenstander fra yngre historiske tidsepoker. Noen meter lenger ned var det utallige gjenstander fra dynastiene før dem. Kampanjen for å ødelegge "de fire gamle" ødela ikke bare religiøse steder der folk ba, praktiserte og kultiverte og som representerte harmonien mellom mennesket og himmelen. Den utslettet også den grunnleggende troen fra menneskenes hjerter, som troen på harmoni mellom mennesket og kosmos.
Religiøs forfølgelse i Kina
Etter maktovertakelsen i 1949 begynte Det kinesiske kommunistpartiet å forfølge religioner i stor skala og forbød troende å samles. Partiet brant utallige kopier av Bibelen og skrifter fra mange andre religioner. De påla kristne, taoister og buddhister harde straffer og krevde blant annet at medlemmer av menighetene skulle registrere seg hos myndighetene og be om unnskyldning for sine «feil». De som ikke fulgte de nye reglene, ble straffet hardt.
I 1951 erklærte partiet offisielt at de som fortsatte å samle seg i religiøse former, ville bli henrettet eller fengslet på livstid. Utallige buddhistiske munker ble jaget bort fra templene og tvunget til å leve og jobbe i den sekulære verden. Kristne prester ble fengslet, og troende ble henrettet eller «omskolert» gjennom tvangsarbeid. Ifølge uoffisiell statistikk ble nesten tre millioner troende og medlemmer av religiøse samfunn i Kina arrestert eller henrettet de første årene etter at Det kinesiske kommunistpartiet tok makten.
I likhet med Det sovjetiske kommunistpartiet styrket de sin makt over religionen ved å opprette spesielle myndigheter for alle de ulike gruppene, som den kinesiske taoistforeningen og den kinesiske buddhistforeningen. Alle religiøse foreninger måtte følge partiets vilje, og partiet kontrollerte og «tankereformerte» sine medlemmer. Samtidig brukte partiet disse foreningene til å splitte og korrumpere religionene innenfra.
Etter okkupasjonen av Tibet i 1950 innledet partiet en voldsom forfølgelse av buddhismen. Den 14. Dalai Lama flyktet fra Tibet i 1958 og dro til India, noe Det kinesiske kommunistpartiet ser på som et opprør.
Etter kulturrevolusjonens begynnelse i 1966 ble mange lamaer tvunget til å bli sekulære, og utallige verdifulle skrifter ble brent. I 1976 gjensto bare åtte av de 2700 templene som tidligere eksisterte. Jokhang-tempelet som ble bygget for over 1300 år siden og som var Tibets viktigste tempel, ble plyndret under kulturrevolusjonen.
Den siste og den kanskje mest brutale og tragiske av Kommunistpartiets kampanjer mot kinesiske troende, er den pågående forfølgelsen av Falun Gong.
I 1999 praktiserte rundt 100 millioner kinesere Falun Gong, som er basert på prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse. Daværende leder av Det kinesiske kommunistpartiet, Jiang Zemin, så på denne åndelige metoden som en eksistensiell trussel mot kommunismen. I juli samme år mobiliserte han hele den kinesiske statens velutviklede sikkerhets- og propagandaapparat mot Falun Gong. Kampanjen som fulgte, var så omfattende og intens at man må tilbake til kulturrevolusjonen for å se noe lignende.
Forfølgelsen av Falun Gong styrket Jiang Zemins politiske makt slik at han kunne plassere sine allierte i maktposisjoner til egen fordel. Den brutale forfølgelsen mot Falun Gong og den utbredte korrupsjonen som fulgte av denne politikken, danner grunnlaget for en moderne form for totalitarisme vi nå ser i Kina. Noe av det mest grufulle som kommer til uttrykk, er at samvittighetsfanger drepes i all hemmelighet, og organene deres fjernes og utnyttes i en lukrativ transplantasjonsindustri. Denne praksisen har økt i omfang fra å bare gjelde Falun Gong-utøvere til nå å inkludere andre forfulgte grupper, som kristne og etniske minoriteter.
På noen få tiår har Det kinesiske kommunistpartiet fullstendig ødelagt tusenvis av år med tradisjonell, kinesisk kultur, tro og moralske verdier.
Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.
