I 1949 tok kommunismen over i Kina. Etter tidligere å ha vunnet det enorme russiske imperiet, spredte det seg videre inn i Øst- og Sentral-Europa etter andre verdenskrig. Samtidig hadde Det kinesiske kommunistpartiet, ved hjelp av Sovjet, lykkes i å få fotfeste i verdens mest folkerike land. Det som fulgte, var barbari i en skala verden aldri hadde sett før.
Dødelige, politiske kampanjer har alltid preget den kinesiske kommunistbevegelsen, også før den tok makten i landet i 1949. Da partiet gjemte seg i Yan'an nordvest i Kina i 1942, gjennomførte Mao en kampanje for å «korrigere» partiet. Kadrer ble torturert, fengslet og utsatt for «tankereform» for at de kunne kvitte seg med folk som ikke var lojale nok mot ideologien. Tusenvis ble drept under denne bevegelsen som var Kommunistpartiets første, store kampanje.
Fra Det kinesiske kommunistpartiet etablerte sitt regime i 1949 og frem til 1966 mistet titalls millioner kinesere livet i kampanjen mot de kontrarevolusjonære, de "tre anti"- og "fem anti"-kampanjene; kampanjen mot høyreorienterte elementer og hungersnød forårsaket av "Det store spranget".
Deretter fulgte en blodig kamp innad i partiet. Da en ny generasjon kinesere, oppdratt som ateistiske «ulveunger» og indoktrinert med kommunistisk partikultur, ble voksne, kom kulturrevolusjonen. Det var den siste, og på mange måter den mest destruktive, politiske kampanjen under Mao. Målet var med vold å erstatte tradisjonell, kinesisk kultur med partikultur.
Den store kinesiske hungersnøden
Mellom 1959 og 1962 ble Kina rammet av historiens dødeligste hungersnød. Kommunistpartiet hevder det var «tre år med naturkatastrofer». Egentlig handlet dette om at Kommunistpartiet startet den folkelige kommunistbevegelsen og det såkalte "store spranget" i 1958 for å øke industrialiseringen.
Disse uvettige planene førte ikke bare til reduserte kornlagre og redusert jordbruksproduksjon, men innebar også at ledere på alle nivåer, fra landsbyene til byene, begynte å sende inn falske rapporter. Kommunistpartiet brukte disse rapportene som grunnlag for innsamling av korn fra bøndene som måtte levere inn både egen mat, frø og dyrefôr til regimet. Kommunistpartiets administrative organer på alle nivåer sendte arbeidslag til landsbygden. De forhørte og torturerte de hjelpeløse bøndene og tvang den siste rest av mat fra dem. Etter eksempel fra Sovjet ble bøndene nektet å dra inn til byene på jakt etter mat, og det førte til at hele familier og landsbyer sultet i hjel. Kannibalisme ble utbredt, og ofre fra hungersnøden lå spredt over landsbygda. Bønder som ble tatt i å stjele mat for å å overleve, ble drept.
Mobben herjet i Beijing og plyndret, mishandlet og drepte.
Kornet som ble beslaglagt av regjeringen, ble byttet mot store mengder sovjetiske våpen eller gull som Kommunistpartiet betalte ned gjeld med, samtidig som kineserne ble ignorert. På bare tre år omkom titalls millioner mennesker av hungersnød.
Fysisk og kulturell død under kulturrevolusjonen
Kulturrevolusjonen var en gjentakelse av galskapen under Yan’an-kampanjen, men nå i nasjonal målestokk. Fanatiske ungdommer ble oppfordret til å knuse, misbruke, torturere og drepe for å ødelegge Kinas «fire gamle»; gamle skikker, gammel kultur, gamle vaner og gamle ideer.
Den 16. mai 1966 offentliggjorde sentralkomiteen i Kommunistpartiet en uttalelse som ble starten på kulturrevolusjonen. I august samme år dannet elever i den videregående skolen de såkalte «rødegardistene». De ble ledet av barn av høytstående partikadre. Mobben herjet Beijing, de plyndret, mishandlet og drepte. Ved slutten av «Røde august» var tusener mennesker drept i Beijing.
Bare i Daxing-distriktet i Beijing ble 325 mennesker drept mellom 27. august og 1. september. De kom fra 48 produksjonsbrigader i 13 kommuner. De var mellom 80 år og 38 dager gamle. 22 familier ble fullstendig utslettet. Rødegardistene klubbet, knivstakk eller kvalte ofrene. De drepte nyfødte og småbarn ved å stå på ett ben og rive dem i to.
Da kommunismens onde ånd fikk folk til å mishandle og drepe, visket den ut menneskelig medfølelse og hjernevasket dem med slagord som «behandle fienden med den harde vinters lammende grusomhet». Med hver forbrytelse mot menneskeheten ble kinesernes tradisjonelle kultur og moral fordrevet av Kommunistpartiet. Forgiftet av partikulturen ble mange mennesker forvandlet til redskap for mord.
Det er ingen liten oppgave å prøve å vurdere ødeleggelsene etter kulturrevolusjonen. De fleste studier konkluderer med at minst to millioner mennesker ble drept. R.J. Rummel som er amerikansk forsker, skriver i «China's Bloody Century» at kulturrevolusjonen krevde 7,73 millioner liv.
Dong Baoxun, professor ve Shandong universitet, og Ding Longjia, nestleder for Shangdongs partihistoriske forskningskontor, skrev en bok sammen i 1997 med tittelen: «Exonerate the Innocent: Rehabilitate the Wrongly Accused and Sentenced». I boken siterer de Ye Jianying, daværende viseformann for sentralkomiteen i Det kinesiske kommunistpartiet, som sa følgende ved avslutningen av den sentrale arbeiderkonferansen den 13. desember 1978:
"To år og syv måneders omfattende etterforskning ledet av sentralkomiteen konkluderer med at 20 millioner mennesker døde under kulturrevolusjonen, over 100 millioner ble utsatt for politisk forfølgelse, … og over 800 milliarder yuan ble ødslet bort."
Deng Xiaoping som klarte å ta over makten i Kommunistpartiet etter Maos død, ga to intervjuer med den italienske journalisten Oriana Fallaci i Beijing den 21. og 23. august i 1980. Der beskrev han vanskene med å overvinne kulturrevolusjonens kaos.
«Folk ble delt inn i to fraksjoner som massakrerte hverandre ... Det er vanskelig å bedømme, fordi de døde av alle mulige årsaker. Kina er også et stort land. Men hør, så mange døde at selv om andre tragedier ikke hadde funnet sted, ville antall døde vært nok til å si at det var feil å gjennomføre kulturrevolusjonen."
Ondskap uten sidestykke. Forfølgelsen av Falun Gong
Flere tiår med dødelig vold og ateistisk indoktrinering fra Det kinesiske kommunistpartiet har vært ekstremt skadelig for samfunnsmoralen. Selv mange av kineserne som fortsatt har en tro, vet ingenting om ekte tro fordi de sitter fast i falske, religiøse organisasjoner kontrollert av Kommunistpartiet.
Våren 1992 begynte Li Hongzhi å undervise Falun Gong offentlig i Kina. Falun Gong er en åndelig metode basert på prinsippene sannhet, medfølelse og toleranse, også kjent som Falun Dafa.
Falun Gong spredte seg raskt i Kina. Mange utøvere og deres familier og venner opplevde mirakler med forbedret helse og personlighet. Et titalls millioner mennesker begynte å praktisere metoden både i og utenfor Kina. Med så mange mennesker som praktiserte Falun Gong og som stilte høye krav til seg selv, begynte samfunnet å få igjen sitt moralske kompass.
Siden Kommunistpartiet kom til makten, har de aldri sluttet å forfølge religion og åndelighet. Falun Gong ble selvsagt betraktet som den verste fienden.
I juli 1999 beordret Jiang Zemin, den daværende lederen av Kommunistpartiet, en systematisk forfølgelse av Falun Gong og utøverne. I en brutal kampanje som involverte hele Kina, brukte partiet alle tenkelige metoder for å nå Jiangs mål: «Drep dem fysisk, ødelegg dem økonomisk, ødelegg deres rykte».
Ut av partiets megafoner lød en konstant propaganda med hat og baktalelse av Falun Gong som overstrømmet det kinesiske folket. Sannhet, medfølelse og toleranse ble avvist. Usannhet, ondskap og kamp ble foretrukket.
Den onde ånden dro samfunnet ned til et nytt, moralsk lavnivå. I den gjenoppstandne atmosfæren av hat og undertrykkelse, ignorerte det kinesiske folket forfølgelsen midt iblant dem; et svik mot det guddommelige. Noen la sin egen samvittighet til side og deltok i kampanjen mot Falun Gong.
Det kommunistiske spøkelset begrenset ikke forfølgelsen til Kina. Den stilnet landene i den frie verden, mens det kinesiske regimet fengslet, torturerte og myrdet Falun Gong-utøvere. Den frie verden ivaretok sine økonomiske interesser og var mottakelig for partiets løgner. Dette ga gjerningsmennene frie tøyler til å begå de verst tenkelige forbrytelser.
Under forfølgelsen av Falun Gong introduserte Det kinesiske kommunistpartiet en ondskap verden aldri før har sett; organtyveri fra levende mennesker.
Under forfølgelsen av Falun Gong introduserte Det kinesiske kommunistpartiet en ondskap verden aldri før har sett; organtyveri fra levende mennesker. Falun Gong-utøvere var den største gruppen mennesker som ble fengslet for sin tro i Kina, og nå ble de drept på bestilling. De ble skåret opp på operasjonsbordet ved statlige og militære sykehus, og organene ble solgt for titusener eller hundretusener dollar.
Den 6. juli 2006 publiserte kanadierne David Matas (advokat) og David Kilgour (tidligere parlamentsmedlem) en rapport med tittelen "Bloody Harvest". De undersøkte 18 bevis og satte søkelyset på Kommunistpartiets handlinger, som de beskrev som "en grotesk form for ondskap … som ikke har vært sett før på denne planeten".
I juni 2016 ble det, sammen med et internasjonalt forskerteam, publisert en oppfølger med tittelen "An Update to The Slaughter and Bloody Harvest". Rapporten er på over 680 sider og inneholder over 2400 referanser. Bevisene er hevet over enhver tvil. Kommunistregimet begår organtyveri i stor skala fra levende mennesker.
Etter en årelang etterforskning konkluderte en enstemmig, uavhengig domstol i juni 2019 i London at samvittighetsfanger har blitt drept, og fortsatt blir drept, "i betydelig skala" for sine organer i Kina. Presidenten for tribunalet var Sir Geoffrey Nice som tidligere hadde ledet tiltalen mot den tidligere jugoslaviske presidenten Slobodan Milosevic for krigsforbrytelser i Kosovo. Tribunalet konkluderte med at Falun Gong-utøvere har vært en av hovedkildene til organer i det kinesiske regimets transplantasjonsindustri. Denne lukrative virksomheten har bidratt til å opprettholde forfølgelsen av Falun Gong og tiltrukket kunder fra Kina og hele verden. De har dermed blitt medskyldige i Det kinesiske kommunistpartiets massemord.
Dette er et bearbeidet utdrag av artikkelserien «How The Specter of Communism Is Ruling Our World», skrevet av et redaksjonelt team i den kinesiske utgaven av The Epoch Times.
