Den globale økonomien er på rask vei mot sin undergang. Hvordan skal vi klare oss når de komplekse systemene for vår overlevelse, både økonomisk og fysisk, bryter sammen? Forfatteren Piero San Giorgio har skrevet flere bøker der han viser hvordan vi må forandre vår måte å leve og tenke på for å overleve.
Forfatteren Piero San Giorgio er en del av en global bevegelse som kalles "kollapsologi". Det er den vitenskapelige undersøkelsen av årsakene til den globale økonomiske kollapsen som vil stadig forverres til den tvinger oss til å endre vår måte å leve på, hvis vi ønsker å overleve.
Heldigvis tilbyr Piero San Giorgio løsninger som kan brukes av oss alle.
Kan du presentere deg selv? Hva fikk deg til å bli et overlevelsesmenneske og skrive flere bøker om temaet for å advare oss?
«Jeg er en forfatter fra Sveits. Fra 1992 til 2011 var jeg ansvarlig for markedsføring og bedriftsutvikling for amerikanske programvareselskaper (spesielt Oracle). Siden startet jeg en egen bedrift som hjalp nord-amerikanske programvareselskaper å etablere seg i Europa. I 2005 solgte jeg bedriften og arbeidet deretter for skyforetakene Salesforce.com og «SuccessFactors of SAP». Der var jeg ansvarlig for de voksende markedene.»
Jeg liker ikke staten, spesielt ikke når den er stor, sentralisert og byråkratisk. Jeg seg på meg selv som en anarkist med liberalistiske tendenser.
Agnostiker, tidligere miljøaktivist, far til fire barn.
Etter utgivelsen av min bestselger «Survive the Economic Collapse» (Overlev den økonomiske kollapsen) har jeg forsøkt å fremme individuell beredskap, motstandskraft og søken etter frihet; det som kalles overlevelsesbevegelsen.
Vi må forstå at vår verden har begrensede ressurser som gradvis minker, samtidig som vårt forbruk og befolkning vokser eksepsjonelt. Vår ekstremt komplekse og tette økonomiske flyt står nå i fare for å kollapse på grunn av den samlede effekten av en rekke tunge trender som overbefolkning, migrasjon, krig og destabilisering, mangel på ressurser og spekulasjon i råvarer og mat.
Mangel på ferskvann og drikkevann rundt om i verden er en annen stor trend. Det skjer også utarming av jorden på grunn av intensiv monokultur som reduserer jordens kapasitet til å produsere.
Til slutt har vi den økonomiske ustabiliteten i økonomiene, først og fremst i USA, Europa og Japan som er basert på lån og som truer med å kaste oss inn i en strukturell krise med arbeidsledighet, voksende fattigdom og ulikhet.
Jeg fikk ideen til boken i 2003 i forbindelse med krigen i Irak, med den amerikanske krigspropagandaen basert på de falske ideene om masseødeleggelsesvåpen. Da innså jeg at de fleste medier gjenga løgner på en skamløs måte til befolkningen.
Innsikten fikk meg til å søke alternativ informasjon om knapphet på naturressurser, forurensing, befolkningsvekst og koltroll av ressurser.
Fra 2011 fikk alle disse refleksjonene meg til å forstå at vi var på vei mot en katastrofe. Da bestemte jeg meg for å skrive en bok om de skrittene jeg har tatt sammen med min familie for å forberede oss på det jeg kaller økonomisk kollaps, den uunngåelige krisen, svært lang og hard, som de globaliserte økonomiene kommer til å gå igjennom.
Jeg skrev boken «Survive the Economic Collapse» som ble utgitt av et forlag som hadde mot til å tro på en bok som den aller første i Frankrike om dette temaet og som gikk imot de fleste økonomers mening om at veksten alltid kommer til å være uendelig i en verden som per definisjon er begrenset.
Boken ble en stor suksess og har blitt solgt i over 200.000 eksemplarer og blitt oversatt til ti språk, til tross for at de store mediene har neglisjert den. Konsekvensene av det jeg skriver, er ganske radikale, så mainstream-media ønsker absolutt ikke å prate om den. I dag ser vi det gradvis bli til virkelighet foran øynene våre.
Etter fremgangen skrev jeg boken «Rues barbares: survivre en ville» (Barbariske gater: overlev i byen) om urban overlevelse, særlig koblet til forsyningssystemet som gjør livet i byene ekstremt farlig.
Jeg kommuniserer først og fremst med mine lesere på Facebook-siden min.
I 2014 skrev jeg en bok som heter «Women on the Verge of Societal Breakdown» (Kvinner på grensen til samfunnsmessig sammenbrudd) om risikoen kvinner løper økonomisk og fysisk med økte problemer, til tross for feminismens prestasjoner.
Jeg har planer om andre bøker som berører temaer som kjernekraft, kjemisk og biologisk katastrofeberedskap og mer om selvforsvar.
I «Survive the Economic Collapse» ser vi at mange av dine forutanelser stemmer, som slutten på oljen, økonomisk krise, mangler, atomkrise og sosial krise. Hvilke er kommende stadier av den økonomiske kollapsen?
«Jeg forutser ikke økonomisk kollaps som en profet. Risikoen for kollaps er likevel ekstremt stor. Dette er "slutten på normaliteten" når vi avviker fra vår vanlige livsnorm.
Jeg forutser ikke økonomisk kollaps som en profet. Men risikoen for kollaps er ekstremt stor.
Fraværet av strøm forandrer ikke livet for bonden på landsbygda. Han vet hvordan han skal tilpasse seg. For folk i byer som London, Paris eller New York er noen dager uten strøm rene apokalypsen! Fjern wifi i noen dager og se tenåringenes reaksjoner!
Jo mer vi øker motstandskraften, desto mer begrenser vi den påvirkningen som en eventuell kollaps kan ha. Så overlevelse bør være det mest selvsagte for alle.
Jeg mener ikke at vi skal gå tilbake til steinalderen, men vi vil sannsynligvis måtte tilpasse oss en vanskeligere verden enn den vi har kjent i Europa og USA siden 1945.
Jeg er realistisk. Menneskenaturen er i stand til det verste, så vel som det beste; noen ganger begge samtidig.
Vi er på bristepunktet, i hver fall i Vesten. Gjelden er gigantisk, eliten er korrupt, vi skaper ingenting, demokrati er ikke annet enn et teater, inflasjonen stiger og lavkonjunkturen er på vei.
Mange økonomer snakker om et kommende børskrakk, mye verre enn det i 2008. Er en skarp og rask kollaps mest sannsynlig?
«De strukturelle problemene som vi har sett siden 1980-tallet, er det samme, men har forsterket seg hundrevis av ganger siden 2008.»
Gjelden blir stadig høyere på grunn av sentralbankenes ekspansjon og renter nær null eller negative.
Denne overfloden brukes ikke til å finansiere industriell eller produktiv, økonomisk vekst, men til forbruk eller til den store luksusen for den lille superrike gruppen.
Gjelden kan ikke vokse i det uendelige. Før eller senere blir det konkurs.
Det er vanskelig å si når det skjer. Jeg vil si for femten år siden! Men de som styrer vår verden, har magikerens kreativitet og dyktighet. Hvem kunne ha forestilt seg negative renter? Hvem kunne tro at vi skulle stole på fiat-valutaer som ikke er basert på virkelige, grunnleggende verdier? Før eller senere banker virkeligheten på døren, og da må vi gå tilbake til besteforeldrene våre sine prinsipper, nemlig å bruke mindre enn det vi tjener, bare kjøpe det vi har råd til og vite hvordan vi skal produsere det vi forbruker.
I noen av intervjuene dine sier du at kollapsen kan forårsake 50-80 prosent tap av menneskeliv i Europa. Hvilken informasjon baserer du disse tallene på?
«Det viktigste er nedbrytning av forsyningskjedene sammenkoblet på globalt nivå som vi er avhengige av, som vann, mat, medisiner, oppvarming, drivstoff og reservedeler. Hvis disse komplekse systemene utsettes for stress, kan de rammes av lange nedstengninger og ha vanskelig for å starte på nytt; slik vi så ved nedstengningene under pandemien.»
Når produkter tar slutt og når mennesker frykter for sin overlevelse, er det risiko for vold. Å ha tilstrekkelig hjemme for å tåle mangler, minsker risikoen for panikk, og man kan da bidra til forsoning gjennom å holde seg i ro eller hjelpe andre.
Det er en form for forsikring. Å vite hvordan man forbereder seg på det verste, samtidig som man håper på det beste. Å leve med mer frihet, mer sunn mat og rent vann, med god fysikk og mindre stress er bedre - krise eller ikke krise!
Kan du forklare konseptet «Sustainable Autonomous Base» (bærekraftig autonom base) og de syv måtene for å oppnå optimale overlevelsesforhold i en bærekraftig autonom base?
«For meg er overlevelse å være en ansvarsfull voksen. Å være fri og i stand til å forsvare seg. En person som kan forsørge seg eller, hvis man er ansatt, har tilstrekkelig kompetanse til å kunne forsørge familien. Det innebærer også å planlegge i forkant, forsøke å forutse fremtiden og forberede seg på den på en adekvat måte.»
Det kan være alt fra relativt enkle til svært komplekse tiltak, som for eksempel endring av livsstil.
For meg er overlevelse å være en ansvarsfull voksen, å være fri og kunne forsvare seg.
Bærekraftig, autonom base som jeg snakker om i bøkene mine, er et sted for motstandskraft; for selvstendighet. Det handler om forankring; om selvstendighet over tid. Stedet bør helst være landlig. Det kan være en leilighet, et hus eller en fritidsbolig eller til og med en båt eller en lekter.
Jeg har satt opp syv kriterier som skal styre ideen og bærekraft, autonom base: vann, mat, helse, energi, kunnskap, forsvar og sosiale bånd. De er sammenflettet. Å forsømme en, forårsaker ubalanse og setter vår evne til autonomi i fare.
I løpet av de siste tjue årene og under pandemien har den sosiale kontakten gradvis blitt brutt ned, og mennesker vil greie seg mer på egenhånd. Med en lavkonjunktur som nærmer seg, kommer statenes grunnleggende dysfunksjoner til å bli fremhevet og befolkningen vil ha behov for å omorganisere seg for å møte behovene og den eventuelle volden.
Boken din Barbariske gater (Rues barbares) som du skrev sammen med den fransk-amerikanske overleveren Volwest, forklarer hvordan du kan overleve i byen under en kollaps. Men som i den første boken Survive the Economic Collapse, understreker du at det er uendelig mye bedre å organisere selvstyre på landsbygda. Men er det ikke risiko at landsbygda under kollapsen rammes av angrep når mennesker flykter fra byene i massevis?
«Under en alvorlig krise tømmes byen for alt den trenger, og ettersom så mange mennesker plutselig mangler alt de anser å være normalt og livsviktig, øker risikoen for spenninger og vold.
Hvis du vil utvikle et selvstyre, er byen en dårlig plass å gjøre det.
Og når det gjelder å bli et mål, så er det byene som først blir offer. Å greie seg på landet, i utkanten av en skog eller i fjellene har historisk vært lettere enn i millionbyer.
Ifølge din analyse kan vi ikke overleve alene, og selvstendige samfunn er den eneste varige løsningen. Men alle kan ikke skaffe seg et hus med hage for å ha en grønnsakshage. Hvilket råd ville du gi til mennesker som har lite penger, men som likevel vil organisere sin overlevelse?
«Å ikke være alene. Vi har familie, venner og naboer som vi kan skape gjensidig hjelp med, arbeidsdeling og samarbeid om prosjekter for lokal autonomi. Å ta imot personer med nyttig kompetanse eller god arbeidsevne og med en god holdning, er fornuftig.»
Hvis familien ikke tror på en global, økonomisk kollaps, hvordan skal man overbevise dem om å begynne en overlevelsesstil?
«Du kan både bruke konkrete argumenter og selv bli autonom og på denne måten bli et eksempel. Når det gjelder de som ikke vil det, ikke døm dem, la de få sin tid. De kan endre seg.»
I et intervju sa du at tapet av moralske verdier og individualismen som forbrukssamfunnet har skapt, vil få svært skadelige konsekvenser under kollapsen og at overlevelsestanken også gir en åndelig løsning. Hvordan tenker du?
«Bak overlevelsestanken ligger det både et behov for å slappe av fra dagens verden og å skape et roligere liv nær naturen med enklere, mer tradisjonelle verdier.»
I mitt sosiale nettverk ser jeg mennesker med alle politiske retninger, i alle aldre, mennesker av alle opphav. Det er mange ulike profiler og tilnærminger.
Hvis det, som jeg håper, ikke blir noen økonomisk kollaps, vil vi ha lært oss å leve et mer selvstendig liv, mindre avhengig av et økonomisk, sosialt og politisk system som blir stadig mindre fritt, tungvint og byråkratisk.
I overlevelse snakker vi først om sinnet. Uten et sinn kan ferdighetene, utstyret og verktøyene ikke utnyttes. Og menneskesinnet er gjennomsyret av åndelighet. For noen oversettes det til religiøs overbevisning, for andre til en tro på vitenskap, fremskritt eller dogmer.
Jeg har en etikk som er basert på universelle prinsipper som ikke-vold og respekt for eiendom, arbeid og utforskning av menneskesinnet. Dette gir meg selvsikkerhet og forklarer trolig hvorfor jeg ikke lever i redsel. Min neste bok, som kommer ut i år, handler om hvordan vi kan minske eller håndtere effektene som redsel kan ha. Og arbeidet med oss selv og vår åndelighet blir et viktig kapittel.
De svært bekymringsfulle tankene om fremtiden deles av mange vitenskapsmenn og økonomer (Yves Cochet, James Howard Kunstler, Pablo Servigne, Richard Heinberg) som, i likhet med deg, baserer disse utelukkende på vitenskapelig data. Hvordan kan vi forbli håpefulle om vår evne til å møte de kommende prøvelsene?
«Den største leverandøren av frykt er staten. Vi har sett det gjennom de siste tre årene med alle påbudene og begrensningene. Men staten oppfordrer oss også til å forberede oss. Det franske innenriksdepartementet skriver på nettsiden om hvordan vi kan bli mer motstandskraftige ved kriser og katastrofer.»
En innbygger som er beredt på å møte en 24-, 48- eller 72-timers krise, vil ikke være en byrde for samfunnet. Tvert imot kommer han til å kunne hjelpe andre mennesker fordi han vil ha en lommelykt, tepper, litt mat eller vann for å møte akutte behov.
Vi har vært vant med å ha en "barnepasser-stat", en velferdsstat som betaler og beskytter og som i prinsippet fremdeles fungerer. Men du må være en ansvarsfull voksen og ikke et barn. Du må se virkeligheten slik den er.
Men det er et positivt budskap: Å få igjen selvstendighet og frihet gjennom hardt arbeid og forberedelser. Å vite at du kan ta deg ut av en dårlig situasjon og hjelpe familie, naboer og venner er dessuten noe som gjør at du kan sveise sammen et minisamfunn.
I vanskelige tider er det de vet om hvordan de skal holde sammen, hjelpe hverandre og skape sterke bånd som ikke bare klarer seg bedre, men også klarer å bygge opp morgendagens verden, mer samlet og sterkere.
Vincent Jamin
