Hva er egentlig lidelse og hvilken funksjon har den i livene våre? Lidelse er et begrep som har hatt litt ulik betydning til ulike tider og noen ganger kan det kan være vanskelig for oss å tolke eldre sitater eller tanker rundt dette ordet.
Jeg ser på en gammel stumfilm fra tjue-tallet; på en vegg er det et broderi med sitatet: "Lær deg å lide uten å klage". "Lær deg å lide uten å klage", "Harde menn skal ha et helvete", "Lidelsen er livets opprinnelse", "Etter sorg kommer trøst, etter lidelsen tålmodighet". Det finnes mange sitater og mange ideer om hva lidelse er, og hva som kreves av menneskene for å bli fri fra, unnvike, eller benytte seg av denne tilstanden.
Disse sitatene, kanskje spesielt det første, er en beskrivelse av deler av en annen tidsånd. Vi har visse grunnleggende fysiske forutsetninger som vi alle må forholde oss til, og i ulike perioder anvender vi ulike ideer, konsepter eller filosofier for å takle disse. Vi har død, lidelse, smerte og sykdom. Alle er uønskede tilstander som de fleste av oss helst vil være foruten.
Det første sitatet er et av mine favoritter. Lidelsen finnes, det være seg om vi vil det eller ikke, ofte nærværende i livene våre. Jeg skriver denne teksten en varm sommerdag, en sommerdag jeg helst ville vært foruten.
Jeg er noenlunde klartenkt om morgenen og kan fungere som et normalt menneske om kvelden. Innimellom finnes ulike grader av lidelse. Jeg søker meg til steder med lite vind og skygge, går vekselsvis inn i soverommet og slår på en bærbar kjølevifte.
Til og fra, samler jeg energi til å fore rundt mine nye vinduer. Men før kvelden kommer, og det blir svalere, er hver bevegelse ulike grader av lidelse. Jeg vet at jeg kommer til å lide hva jeg enn gjør. Mitt store spørsmål er hvilken type lidelse jeg skal velge.
Hvis jeg sitter hele dagen med luftkjøling, kjeder jeg meg og blir slapp. Kjemper jeg for hardt, orker jeg ikke. Sitter jeg bare i sofaen, blir jeg trettere og trettere. Jeg må aktivt velge ulike typer lidelse for å kunne oppleve mening og tilfredsstillelse i situasjonen.
Jeg tror at akkurat dette er nøkkelen, å velge sin lidelse. Denne måten å se det på kan egentlig anvendes på mange ting i tilværelsen vår. Vi velger eksempelvis hvilken type ansvar vi skal ta for livene våre. Selv om det kan være forlokkende å flykte fra ansvaret, så er det også bare nok et valg. Flukten fra lidelsen, eller flukten fra problemene, alle disse valgene skaper bare nye situasjoner av samme slag. Hvis jeg flykter fra en vanskelig jobb, møter jeg andre problemer som krever andre typer ansvar. Flykter jeg fra problemene mine, har de en tendens til å komme tilbake i større skala.
Å lære seg å lide uten å klage, er å aktivt møte vanskeligheter og problemer som ligger fremfor en i livet, og aktivt søke å ta ansvar.
"Harde menn skal ha et helvete" er egentlig et sitat som litt humoristisk uttrykker samme sak. Det er en uttalelse fra en deltaker i "Robinson ekspedisjonen" for noen år siden. Om vi har samme tolkning vet jeg ikke, men for meg handler det om at livet er vanskelig, og jo mer ansvar man tar, desto vanskeligere blir det. Jo høyere mål jeg setter for meg selv, desto mer ansvar blir jeg tvunget til å ta. Det er hardt, men kanskje får man belønning fra en dypere følelse av mening og at vi får et bedre samfunn.
Å lære seg å lide uten å klage handler om å øve på å møte vanskeligheter med rak rygg. Det handler ikke om å kunne det, det handler derimot om en prosess der man aktivt forsøker å forbedre seg, og det er nok akkurat denne delen jeg liker best. At livet i grunnen ikke handler om å kunne ting, men om å langsomt lære seg.
