Washington og Beijing har i det stille inngått en dialog rundt sikker utvikling av kunstig intelligens (AI), men bak samtalene er det fortsatt hard konkurranse om teknologiens utvikling og hvordan den skal brukes.
Blant de amerikanske deltakerne var det forskere fra forskningsorganisasjoner som OpenAI, Anthropic og Cohere, mens de kinesiske ekspertene kom fra statsdrevne Tsinghua University og andre statsfinansierte institusjoner.
I november signerte 28 land Bletchley-erklæringen under det første ”AI Safety Summit” noensinne i Storbritannia. Her gikk de med på en kollektiv innsats for å sikre at AI vil bli brukt på en "menneskesentrert, pålitelig og ansvarlig" måte.
Kommunikéet anerkjenner at avanserte AI-modeller kan forårsake "potensielt alvorlig og til og med katastrofal skade."
Kina og USA, de to mest konkurransedyktige rivalene innen AI-teknologi, signerte avtalen sammen med EU, Frankrike, Tyskland, Japan, Kenya og Nigeria.
Den japanske elektroingeniøren Li Jixin sa til Epoch Times at AI-etterretningseksperter har en forsiktig holdning til utviklingen av AI fordi det potensielt kan skade menneskeheten.
AI brukes til å kontrollere kinesere
En to-partis-gruppe på 17 senatorer uttalte i et brev fra mars 2020 til daværende utenriksminister Mike Pompeo at "Kina bruker ansiktsgjenkjenning for å profilere uigurer. Dette gjøres for å klassifisere dem på grunnlag av etnisitet og sortere dem for sporing, mishandling og fengsling".
AI-applikasjoner og andre teknologiske midler vil overvåke folks ord og handlinger inngående for å identifisere meningsmotstandere. Dermed kan de bli målskiver for staten, sa Li.
Eksport av AI overvåkningsteknologi
KKP har eksportert AI-teknologi for innbyggerovervåkning til andre land for å bli ledende innen AI, samtidig som de har samlet inn store mengder data på global basis.
Mer enn 140 byer over hele verden har tatt i bruk kinesisk ansiktsgjenkjenningsteknologi for å skape "trygge byer" og "smarte byer" innen transport, logistikk og rettshåndhevelse.
The republican Square (Det republikanske torget) i Beograd, Serbias hovedstad, har også blitt utstyrt med kinesiskprodusert overvåkingsutstyr. Huaweis overvåkingssystem kan overvåke folks ferdsel på torget og andre steder i byen, gjenkjenne ansiktene deres, identifisere registreringsnumre og fastslå mistenkelig aktivitet.
Akita skrev at KKP's eksport av autoritarianisme til andre land utgjør en grunnleggende og langsiktig trussel mot den USA-ledede frie verdensordenen i etterkrigstiden.
Forskere ved Center for New American Security advarte om KKP's oversjøiske ekspansjon i en Politico-artikkel den 30. november 2023.
«Resultatet kan trolig bli en AI-fremtid der USA's og Europas møysommelige avtaler om sikker, rettighets-respekterende AI blir foreldet av en verden som allerede er oppkoblet til kinesiske AI-systemer og som vinner Beijings gunst blant ikke-vestlige nasjoner og i praksis setter autoritære standarder for teknologiens globale utvikling», skrev de.
"Jeg tror det er helt avgjørende at vi ikke lar KKP vinne dette kappløpet fordi de vil bruke det til et "teknototalitært", dystopisk formål, og det er helt nødvendig at den frie verden bestemmer reglene for utviklingen av AI", sa han.
USA og Kina konkurrerer om AI-teknologi
AI er i ferd med å bli «en avgjørende komponent i økonomisk og militær makt i nær fremtid», ifølge Stanford Universitys Artificial Intelligence Index Report 2023.
I løpet av de siste årene har USA og Kina vært låst i et intenst kappløp i alle aspekter ved AI-teknologien.
Amerikanske selskaper og organisasjoner har utviklet de fleste av verdens viktigste språk og intermodale modeller. I 2022 utviklet Kina bare tre maskinlæringssystemer, mens USA opprettet 16, inkludert OpenAI's DALL-E 2, GPT-3 og Googles PaLM.
Kina er derimot det største importør- og halvledermarkedet og er avhengig av amerikanske brikker.
For å begrense utviklingen av kinesisk AI-teknologi, har Washington implementert eksportkontroll på avanserte brikker. Dette er for å forhindre at avanserte brikker faller i hendene på KKP og i håp om å unngå at de utvikler superdatamaskiner eller halvledere for militær bruk eller andre formål.
Til gjengjeld har Beijing begrenset eksporten av sjeldne mineraler til Amerika.
I mellomtiden har KKP styrket utviklingen sin av brikker.
I august i fjor lanserte Huawei mobiltelefonen Mate 60 Pro med den kinesiskproduserte Kirin 9000s 7nm-prosessoren. Baidu, den kinesiske internettleverandøren, utviklet angivelig Kunlun-brikken for AI-databehandling. Statlige medier kan til og med skryte av at Kina utvikler en fotonisk brikke som er "3000 ganger raskere" enn NVIDIA A100, en av de mest brukte kommersielle AI-brikkene.
Det gjenstår å vurdere kvaliteten og finne ut hvor avanserte brikkene som er laget i Kina, er. Men totalt sett har Kina lenge hatt førsteplassen i "AI-tidsskrifter, konferanser- og arkivpublikasjoner" som antydet i Artificial Intelligence Index Report av 2023.
I 2021 publiserte kinesiske forskere nesten 40% av verdens AI-publikasjoner, mer enn Storbritannia, Europa (15,1%) og USA (10%) til sammen. Kina har også den største andelen av verdens AI-konferansepublikasjoner i 2021, på 26,2%. Ni av de 10 beste AI-utgiverne er fra Kina, etterfulgt av Massachusetts Institute of Technology, som er rangert som nummer ti.
Li påpekte at det kinesiske diktaturregimet utøver et privilegium i utviklingen av AI som ingen legalistiske land har, det vil si å "vilkårlig innhente og misbruke innbyggernes private informasjon".
Vanligvis tar legalistiske land hensyn til og beskytter folks private informasjon, slik at teknologiselskaper ikke kan skaffe seg vesentlig, personlig informasjon for AI-læring.
"I Kina, derimot, kan ikke massene overvåke styresmaktene, så KKP står fritt til å få tilgang til personlige opplysninger for å bygge opp databanken for AI-læring", sa han.
Som et resultat, sa Li, er Kinas overvåkings- og internettsensur-teknologi langt overlegen andre land.
